Fobi - eksponeringsterapi - NHD

[Gjest Philosophia]

Jeg ser du har svart Lotus lenger nede vedrørende fobi og panikkangst. Ut fra det du skriver ser det ut til at jeg har fobi for visse situasjoner.

Jeg er redd når jeg må være ute alene på kveldstid, f.eks. reise hjem fra byen, gå ute fra A til B, kjøre kollektivt osv. I slike situasjoner er det som om det slås på kraftige varsellys inni meg og jeg føler meg svært utrygg/redd. Det er så ille at jeg i mange år har kviet meg for slike situasjoner og gud veit hvor mye penger jeg har brukt på taxi. Nå har det jo vist seg at man ikke kan stole på taxisjåfører heller, så da er visst "løsningen" å holde seg hjemme?

Du skriver om eksponeringsterapi - men når det gjelder redsel (fobi?) for slike ting som jeg nevner over... er det egentlig løsningen for meg å utsette meg for denne type situasjoner? Det viser seg jo (ut fra det man leser i aviser etc.) at det faktisk er gode grunner for å være redd. Ja, jeg har selv opplevd å bli forfulgt av en mann som tydeligvis ikke hadde gode hensikter, en kveld jeg gikk hjem fra bussen. Det samme har skjedd flere av mine venninner.

Jeg ser at det sikkert kan hjelpe meg i andre situasjoner der jeg blir redd - f.eks. når det gjelder å fly, reise til nye steder, oppsøke situasjoner for første gang, osv. (Vet ikke om dette er en fobi?) Men altså - når det gjelder denne redselen/dødsangsten jeg føler når jeg er ute alene etter mørkets frembrudd, er virkelig eksponeringsterapi løsningen da? Vil ikke det øke sjansen for at noe kan skje?

Jeg kan nevne at jeg ble utsatt for seksuelle overgrep som lite barn og ellers har opplevd en del utrygghet både som barn og voksen.

Dette ble langt, håper du forstår spørsmålet mitt.

Hilsen "pysa"

[Sør]

Hei Philosophia,

Det er jo forskjell på å bevege seg utendørs, og å slå seg ned i en krigssone! ;-)

Kanskje det hjelper å gå ut med venner om kvelden?

Gå ute litt senere hver kveld? Spasere litt rundt i byen på egenhånd?

Man trenger jo ikke gå "på kryss av hele Oslo øst" for å bevise at man ikke er redd.

Du kommer med eksempler på ting som har skjedd i taxier, osv. Men tenk hvor mange som blir drept i trafikken hvert år. Det er ca 10 ganger så mange som blir myrdet. Og proporsjonen er trolig den samme for folk som blir skadet.

Norge er et av de aller, aller sikreste landene å bo i i verden. Også hvis man tenker på "hoppet-frem-fra-bak-en-busk" voldtekter. De aller fleste kjenner jo gjerningsmannen godt - det er en (eks) samboer/mann/kjæreste.

===

For å oppsummere litt: en liten "risiko-analyse" er nok på sin plass. En realistisk vurdering av hva som er "farlig".

Og når du har gjort det, utforsk "verden rundt deg". Du har alt å vinne på å ta tilbake byen du bor i.

Ja, enig, overfall og faenskap skjer, men du har statistisk sett mye større sjanse for at det skal skje hjemme hos deg eller hos venner. (Hjelper ikke å flytte engang! ;-) )

Du KAN overvinne frykten med en blanding av "analyse", og å "gå litt lengre" hver kveld.

*klem*

[Gjest Philosophia]

Hei Philosophia,

Det er jo forskjell på å bevege seg utendørs, og å slå seg ned i en krigssone! ;-)

Kanskje det hjelper å gå ut med venner om kvelden?

Gå ute litt senere hver kveld? Spasere litt rundt i byen på egenhånd?

Man trenger jo ikke gå "på kryss av hele Oslo øst" for å bevise at man ikke er redd.

Du kommer med eksempler på ting som har skjedd i taxier, osv. Men tenk hvor mange som blir drept i trafikken hvert år. Det er ca 10 ganger så mange som blir myrdet. Og proporsjonen er trolig den samme for folk som blir skadet.

Norge er et av de aller, aller sikreste landene å bo i i verden. Også hvis man tenker på "hoppet-frem-fra-bak-en-busk" voldtekter. De aller fleste kjenner jo gjerningsmannen godt - det er en (eks) samboer/mann/kjæreste.

===

For å oppsummere litt: en liten "risiko-analyse" er nok på sin plass. En realistisk vurdering av hva som er "farlig".

Og når du har gjort det, utforsk "verden rundt deg". Du har alt å vinne på å ta tilbake byen du bor i.

Ja, enig, overfall og faenskap skjer, men du har statistisk sett mye større sjanse for at det skal skje hjemme hos deg eller hos venner. (Hjelper ikke å flytte engang! ;-) )

Du KAN overvinne frykten med en blanding av "analyse", og å "gå litt lengre" hver kveld.

*klem*

Hei Sør og takk for svar

Jeg ser hva du skriver, men det hjelper veldig lite. Klart statistikken kan brukes, men der og da hjelper den ingenting. Jeg vet jo det at hvis det først skjer noe så nytter det ikke å snakke om statistikk. Den gjelder bare så lenge ingenting skjer.

Jeg trenger ikke dra til "Oslo øst" for å bli redd heller, det er jo bare å gå utafor døra her på kveldstid. Det varierer - noen ganger går det ganske greit, men er jeg først redd, er jeg like redd her jeg bor, som jeg ville vært om jeg var på f.eks. Tøyen eller Grønland.

[Sør]

Hei Sør og takk for svar

Jeg ser hva du skriver, men det hjelper veldig lite. Klart statistikken kan brukes, men der og da hjelper den ingenting. Jeg vet jo det at hvis det først skjer noe så nytter det ikke å snakke om statistikk. Den gjelder bare så lenge ingenting skjer.

Jeg trenger ikke dra til "Oslo øst" for å bli redd heller, det er jo bare å gå utafor døra her på kveldstid. Det varierer - noen ganger går det ganske greit, men er jeg først redd, er jeg like redd her jeg bor, som jeg ville vært om jeg var på f.eks. Tøyen eller Grønland.

Hei,

Jeg vet at det hjelper veldig lite. Er jo ikke realistisk av meg å tro at noen få ord skulle "fikse" alt sammen! :-)

Det første jeg tror man må gjøre er å bestemme seg om faren er "reell" eller ei. Det er jo alltid en sjanse for å få en meteoritt gjennom taken når du ligger i sengen også (ikke sov under sengen i natt! ;-) ), så man bestemmer seg alltid for et risiko-nivå.

Altså, man må finne ut hva den reelle risikoen er, og sammenligne den med den risikoen du føler. Og så spørre seg selv, hvorfor er disse to så forskjellige.

Hvorfor føles det mye farligere å gå ut enn det egentlig er?

===

Så kommer jo også spørsmålet om "hva man skal gjøre med det"...

Akseptere å sitte innendørs, eller legge en eller annen plan. Kanskje gå tur med venner om kvelden. Innvitere naboen nedenfor til å gå tur - kanskje litt senere hver kveld. Trenger jo ikke være noen lang tur heller.

Jeg vet ikke om du kan bruke noe av dette, men håper kanskje det gir noen idéer.

*klem*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Angst skyldes negative forventninger til fremtiden.

Grovt kan en dele det i to:

1. En er redd for det som ikke er farlig: mørket, mus, duene i parken, tannlegen, å låse døren på badet etc.

2. En feilvurderer risikoen for noe som virkelig er farlig. F.eks. flyskrekk. Det er farlig å falle ned med fly, men det er heldigvis svært sjalden det skjer/liten risiko. En har skrekken fordi en anslår risikoen til langt høyere enn den virkelig er.

Mye av det du er redd er farlig, men heldigvis sjelden. Det finnes mange farlige ting som er langt mer sannsynlig å kunne gi skade f.eks. å kjøre bil eller røyke. Likevel kjører de fleste av oss bil, men har flyskrekk eller angst for å gå i mørke. Vi er altså ikke konsekvente og rasjonelle ved at vi er mest redd det som er mest/hyppigst farlig. Vi "velger" oss ute enkelte situasjoner som er sjeldne eller lite farlige og er redd for dem.

Uansett vil en måtte ta visse sjanser om en vil leve et fullverdig liv. En må kjøre bil, spise fet mat, stå på ski, sykle, ri, gå tur med hunden, stå i gardintrapp og vaske taket osv.

For deg tror jeg at en kombinasjon av kognitiv terapi og eksponering vil være det beste. Du vil ha nytte av også å få arbeidet med tankene dine.

Lykke til :-)

[Gjest Philosophia]

Angst skyldes negative forventninger til fremtiden.

Grovt kan en dele det i to:

1. En er redd for det som ikke er farlig: mørket, mus, duene i parken, tannlegen, å låse døren på badet etc.

2. En feilvurderer risikoen for noe som virkelig er farlig. F.eks. flyskrekk. Det er farlig å falle ned med fly, men det er heldigvis svært sjalden det skjer/liten risiko. En har skrekken fordi en anslår risikoen til langt høyere enn den virkelig er.

Mye av det du er redd er farlig, men heldigvis sjelden. Det finnes mange farlige ting som er langt mer sannsynlig å kunne gi skade f.eks. å kjøre bil eller røyke. Likevel kjører de fleste av oss bil, men har flyskrekk eller angst for å gå i mørke. Vi er altså ikke konsekvente og rasjonelle ved at vi er mest redd det som er mest/hyppigst farlig. Vi "velger" oss ute enkelte situasjoner som er sjeldne eller lite farlige og er redd for dem.

Uansett vil en måtte ta visse sjanser om en vil leve et fullverdig liv. En må kjøre bil, spise fet mat, stå på ski, sykle, ri, gå tur med hunden, stå i gardintrapp og vaske taket osv.

For deg tror jeg at en kombinasjon av kognitiv terapi og eksponering vil være det beste. Du vil ha nytte av også å få arbeidet med tankene dine.

Lykke til :-)

Skal ta det med meg til terapeuten min...