Et år uten sex?

[Annikken]

Dersom han sier at det er noe galt med deg så er han utrolig lite moden.

La meg alikevel si at jeg forstår han, jeg har også vært borti jenter som elsker sexen men alikevel ikke vil ofte. Av diverse grunner som er helt umulig å forstå for oss gutter.

Hvis du liker det, hvorfor så mye problemer i forhold til det?

Men å si at det er noe galt med deg, er bare dumt alikevel.

Og på spørmålet om man kan gå et år uten sex, vil jeg si at dersom jeg elsker jenta er det ikke noe problem i det hele tatt. Men dere er unge, og forholdet mellom dere er kanskje bare et av flere dere vil ha på veien? I et slikt forhold så ville sikkert jeg også se meg om etter noe annet. Men den dagen jeg gifter meg og om min kone skulle bli lam, ja jeg vil gå resten av livet uten sex for hennes skyld!

For de som synes det er rart at jeg kan si det så kategorisk. Tenk deg selv at du blir invalid. Ikke bare har du mistet muligheten selv, fått mange nye problemer, men tenk om du i tillegg skulle se den du elsker svikte deg!

Kan du gjøre dette mot en du elsker, så elsker du ikke personen!

Jeg fikk så lyst til å svare bit for bit, så jeg stykker opp innlegget ditt

*Dersom han sier at det er noe galt med deg så er han utrolig lite moden.*

Jeg mente deg selv. Men han ville bare ha premie for å være ærlig.

*La meg alikevel si at jeg forstår han, jeg har også vært borti jenter som elsker sexen men alikevel ikke vil ofte. Av diverse grunner som er helt umulig å forstå for oss gutter. Hvis du liker det, hvorfor så mye problemer i forhold til det?*

Hmm. Jeg har hørt fra andre at sexlivet begynner å dabbe av etter et år eller så for alle partnere - og det er som oftest jentas "feil". Jeg vet ikke hvorfor dette skjer, det må jo være NOE siden det skjer med så mange! Noen par har det jo ikke slikt. Det er jo lett å tenke jente vil ikke ha sex = jenta sin feil. Og det er vel slikt gutter oftest vil ha det til... ikke for å prise jenter eller noe, men kanskje det er jenters følelsesmessige fortrinn som tar til her? At jenter er litt flinkere med følelser, slik at de lettere ser at problemet må settes i sammenheng, og ikke bare slås ned på på ett punkt? Kanskje ting bare blir verre og verre etterhvert som gutten ikke ser den store sammenhengen med at sexlivet blir værre... hva nå enn sammenhengen er... det var det Sammenhengen kan vel være at forholdet "står fast", at man vil videre, men ikke vet hvordan? At jenta vil opp på et høyere folelsesmessig plan før hun lar gutten krype HELT under huden på henne? Kanskje dette har med å gjøre at jenter har et mer følelsesmessig syn på sex? Jeg kan ikke snakke fra gutters synspunkt da jeg ikke er en... Jeg kan ikke forklare hvorfor det dabba av litt. Kanskje jeg var lei? Syntes det ikke var så veeeldig spennende mer? Selv om det var godt? Jeg har ikke peiling. Men jeg er hvertfall sikker på at jo mer han sa at det var min feil, jo staere ble jeg, satte avstand til ham, og neket å "belønne" ham med sex. Det ble jo sånn. Hvis jeg ikke ville, var det red alert med en gang. Min skyld. ER DET SÅ VANSKELIG DA?!?!?

*Men å si at det er noe galt med deg, er bare dumt alikevel.*

Takk takk. Det var det jeg holdt på å villede meg inn på her....

*Og på spørmålet om man kan gå et år uten sex, vil jeg si at dersom jeg elsker jenta er det ikke noe problem i det hele tatt.*

Hehe. Så var det dette med å elske noen da. Dette vil si at han ikke elsker meg, right? Kanskje ikke så rart når han ikke tør (eller har lyst?) til å si at han elsker meg.

*Men dere er unge, og forholdet mellom dere er kanskje bare et av flere dere vil ha på veien? I et slikt forhold så ville sikkert jeg også se meg om etter noe annet. Men den dagen jeg gifter meg og om min kone skulle bli lam, ja jeg vil gå resten av livet uten sex for hennes skyld!*

Det er det der, vettu. Jeg går rundt og har "matpakke" stempel på meg. Jeg er bare "en erfaring" for ham. Jeg er ikke den han vil ha, selv om vi har det fint for det meste. Skal jeg bare drite i å tenke på det? Nei - kan ikke! Jeg ser for meg "drømmedama" hans, blir pinne sjalu, men det er ikke et så stort problem siden jeg også liker å se på jenter (men ikke noe mer!)

Jeg går rundt og VET at det ikke skal bli oss, og får lyst til å slå opp og alt det der. Men jeg VET at vi er ganske like, har behov for å gjøre mye i hverdagen, hvis ikke tar vi det ut på hverandre. Jeg sier mye jeg ikke behøver å si, det bare plopper ut av meg... JEG ER LEI AV Å VÆRE MATPAKKE! Men er jeg nå det? Kanskje det er det at han han ikke har noe tror på meg fordi jeg ikke vil ha sex så mye?!?!? AARRGGHHHH dette er jo bare en forbanna lang ond sirkel!!!!!!!

*For de som synes det er rart at jeg kan si det så kategorisk. Tenk deg selv at du blir invalid. Ikke bare har du mistet muligheten selv, fått mange nye problemer, men tenk om du i tillegg skulle se den du elsker svikte deg!*

Japps. Au!

*Kan du gjøre dette mot en du elsker, så elsker du ikke personen!*

Nei, hadde vært gøy å fortalt ham problemet, bare at det var ekte... tror egentlig han hadde reagert litt annerledes jeg! Jeg tror det! Jeg tror han spiller tøff. Men det er sinnsykt problematisk da.

.....sukk.

[Annikken]

Jeg synes kanskje at typen ga et ganske bra svar. Det var i det minste ærlig? Hva vil du egentlig at siden det er et tenkt problem så skal han "lyve" og svare at "selvsagt, kjære for deg vil jeg gå gjennom ild og vann"?

Å på forhånd skulle si at ett år uten sex skulle gå greitt, er like vanskelig som å si at ett år uten godterier, chips, cola e.l. er uproblematisk?

Det ville vel gå, men ikke sånn helt uten at det krever noe av oss?

Kanskje dette egentlig var en test for å sjekke "hvor høyt elsker han meg egentlig"?

Mvh.

Selvsagt ble jeg skuffa over svaret hans... hehe. Ville du likt å få noe sånt til svar?

Det var kanskje en test, det var jo for å finne ut mer om han. Har skrevet en del om det til LabanX og af hvis du synes dette er interessant.... orker ikke å skrive det samme mølet en gang til. Men det var godt å få skrevet litt om det....

[Annikken]

Jeg var som deg når jeg var like gammel, til slutt syntest jeg det ble så mye press på det at jeg ikke hadde like mye lyst at det ble enda verre. I dag 2år etterpå, er jeg sammen med en annen gutt og lysten er på topp.

Nå når jeg ser tilbake skjønner jeg at det var ikke meg det var noe feil på det var forholdet. Vi slet med mange problemer som kanskje ikke på tidspuktet virket alvorlig, men allikavel tæret på det psykiske.

Som du sier er sexlyst mer fysisk for guttene, men vi jenter er ganske vanskelig fordi vi mange ganger må tilfredstilles både psykisk og fysisk. Kanskje dere kan prøve en litt intim kveld der dere avtaler å bare prate sammen, ikke nødvendigvis om ett problem men kanskje bare avtal at dere kan spørre hverandre litt ut, bli litt mer kjent med hverandre. Du trenger kanskje å føle litt nærhet, kjærlighet og lidenskap. Kanskje du da slapper av og lysten siver på. Med for all del ikke press deg selv, det gjør det bare verre å bekymre seg om det. Det kommer når det kommer. Det kan jeg forsikre deg om.

Takk for oppmuntringen! Ville bare spørre om: er det to år siden dere slo opp? Hvor lenge var dere sammen... og hvor lenge har du vært sammen med fyren du har nå? Hadde du skikkelig hjertesorg over han du skrev om at du hadde det likedan med?

[Gjest Borte]

Man burde da klare seg et år uten sex, eller to, tre, fem, ti..

Man kan jo ha fysisk kontakt med sin 'kjære' uten å ha samleie.

Det å ligge med den man elsker og kjenne huden intill hverandre er minst like bra som å ha samleie.

[Suna]

Selvsagt ble jeg skuffa over svaret hans... hehe. Ville du likt å få noe sånt til svar?

Det var kanskje en test, det var jo for å finne ut mer om han. Har skrevet en del om det til LabanX og af hvis du synes dette er interessant.... orker ikke å skrive det samme mølet en gang til. Men det var godt å få skrevet litt om det....

Du har rett Annikken, jeg ville ikke likt å få et sånt svar. Men problemet blir jo hvorfor vi (skriver vi her for det gjelder meg og) av og til "stiller oss åpne for hogg"?

Å stille hypotetiske spørsmål er jo en måte å bli kjent med hans HOLDNINGER, men i RL viser det seg hele tiden at hva vi tror vi mener og hva vi til syvende og sist gjør er vidt forskjellig. Noe som virker skremmende og negativt vil man automatisk ønske å unngå, ikke sant? Hva om jeg blir gravid?, kan du spørre (det gjorde jeg).

Gubben svarte at det passet han dårlig, han ville vente et par år til osv. Jeg sa til han at jeg sluttet med prevensjon og da var det opp til han å hoppe av. Og gjorde han det? Neeeeidaaa!

Jeg blei gravid, han blei deppa. Trodde lenge at han kom til å gå, og sa til han at jeg nok ikke vil fjerne -mitt- barn, selv om han ikke ville ha sitt. Han sleit fælt og det gjorde jeg og, for min holdning tidligere hadde vært at å bli "enslig mor" var en sjebne verre en døden. Nå valgte jeg likevel å utsette meg for den faren og har aldri angret. Andre ting ble viktigere på veien.

Håper at du forstår at du (som kvinne) har en bedre evne til å følelsmessig manipulere ham. Dessverre slår dette ut i at du får det verre, ikke bedre selv.

Det er klart han elsker deg. Om han er så fremtidsfokusert er noe annet. Men det MÅ han vel ikke være, selv om du er det?

Du kan jo også risikere at han erfarer så mye av din vanskelige side at han "glemmer" den glade og livlige jenta, og da er det vel ikke urimelig at han kvier seg for å si at han ville være deg "tro for evig"? Det er den onde sirkelen, du vet det selv. Men jeg tror at det er mye du som har startet den, og det er derfor opp til deg å finne en ende på den. En positiv ende som både du og han kan akseptere og fortsette forholdet med en mer kombinasjon av planlegging/impulsive livsvalg?

Mvh.

[Annikken]

Man burde da klare seg et år uten sex, eller to, tre, fem, ti..

Man kan jo ha fysisk kontakt med sin 'kjære' uten å ha samleie.

Det å ligge med den man elsker og kjenne huden intill hverandre er minst like bra som å ha samleie.

Er du mann eller kvinne?

[Annikken]

Du har rett Annikken, jeg ville ikke likt å få et sånt svar. Men problemet blir jo hvorfor vi (skriver vi her for det gjelder meg og) av og til "stiller oss åpne for hogg"?

Å stille hypotetiske spørsmål er jo en måte å bli kjent med hans HOLDNINGER, men i RL viser det seg hele tiden at hva vi tror vi mener og hva vi til syvende og sist gjør er vidt forskjellig. Noe som virker skremmende og negativt vil man automatisk ønske å unngå, ikke sant? Hva om jeg blir gravid?, kan du spørre (det gjorde jeg).

Gubben svarte at det passet han dårlig, han ville vente et par år til osv. Jeg sa til han at jeg sluttet med prevensjon og da var det opp til han å hoppe av. Og gjorde han det? Neeeeidaaa!

Jeg blei gravid, han blei deppa. Trodde lenge at han kom til å gå, og sa til han at jeg nok ikke vil fjerne -mitt- barn, selv om han ikke ville ha sitt. Han sleit fælt og det gjorde jeg og, for min holdning tidligere hadde vært at å bli "enslig mor" var en sjebne verre en døden. Nå valgte jeg likevel å utsette meg for den faren og har aldri angret. Andre ting ble viktigere på veien.

Håper at du forstår at du (som kvinne) har en bedre evne til å følelsmessig manipulere ham. Dessverre slår dette ut i at du får det verre, ikke bedre selv.

Det er klart han elsker deg. Om han er så fremtidsfokusert er noe annet. Men det MÅ han vel ikke være, selv om du er det?

Du kan jo også risikere at han erfarer så mye av din vanskelige side at han "glemmer" den glade og livlige jenta, og da er det vel ikke urimelig at han kvier seg for å si at han ville være deg "tro for evig"? Det er den onde sirkelen, du vet det selv. Men jeg tror at det er mye du som har startet den, og det er derfor opp til deg å finne en ende på den. En positiv ende som både du og han kan akseptere og fortsette forholdet med en mer kombinasjon av planlegging/impulsive livsvalg?

Mvh.

*Å stille hypotetiske spørsmål er jo en måte å bli kjent med hans HOLDNINGER, men i RL viser det seg hele tiden at hva vi tror vi mener og hva vi til syvende og sist gjør er vidt forskjellig. Noe som virker skremmende og negativt vil man automatisk ønske å unngå, ikke sant? Hva om jeg blir gravid?, kan du spørre (det gjorde jeg).*

Hehe. Jeg trodde at "hva om jeg blir gravid?" var et spørsmål man MÅTTE stille en kjærest for å finne ut om han var "rett i hodet"... Kisen svarte også at han var for ung, men nå vet jo jeg også at jeg er for ung! Men jo mer han sa seg imot, jo reddere ble jeg fordi... hva om man en dag blir gravid da? Da er det i meg ungen er og ikke i han. Ville bare ha litt forståelse jeg. HVORFOR kan ikke dere menn skjønne at vi bare vil ha litt støtte?!? (Les introen til "menn er fra mars" osv..) Jaja...

Jeg har også på følelsen av at menn lett kan si en ting, selv om de gjør noe helt annet når de kommer opp i situasjonen. Jeg vet at min type er veldig snar til å gjøre sånt. Det er bare at han aldri innrømmer at han tar feil...

*Håper at du forstår at du (som kvinne) har en bedre evne til å følelsmessig manipulere ham. Dessverre slår dette ut i at du får det verre, ikke bedre selv.*

Håper jeg kan manipulere... da kan jeg i det minste føle meg litt "sjef" jeg også...

*Det er klart han elsker deg. Om han er så fremtidsfokusert er noe annet. Men det MÅ han vel ikke være, selv om du er det?*

Jeg blir det fordi han er det!! Eller fordi jeg tror han er det fordi han ikke liker å planlegge framtiden og dermed ikke kan feste seg til hverken meg eller andre planer... ahaa! Ser et mønster her... men hva ER det med menn og impulsivitet?! Jeg blir bare litt gal av det... hva er galt med å planlegge litt da?!

JEG har ikke gjort noe galt... hehe. Annet enn å bekymre meg...

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Er du mann eller kvinne?

Eller begge deler kanskje?

[Gjest Borte]

Er du mann eller kvinne?

Ser ikke helt hva det har med saken å gjøre, men jeg er mann.

[Gjest Borte]

Eller begge deler kanskje?

haha.

[Annikken]

Ser ikke helt hva det har med saken å gjøre, men jeg er mann.

Det var fordi at jeg ikke kunne tro at en mann kunne svart så herlig og fornuftig! Jeg likte svaret ditt. Det var bare det.

[Gjest Borte]

Det var fordi at jeg ikke kunne tro at en mann kunne svart så herlig og fornuftig! Jeg likte svaret ditt. Det var bare det.

=)

[Annikken]

Eller begge deler kanskje?

Skikkelig kulekommentar!