Diagnoser

[Gjest Sjokkedårisei]

Jeg undres over etikken ved å tildele folk diagnoser. Det finnes jo en diagnose for de fleste problemer, men hvorfor?På skolen kan man få tilrettelagt opplæring dersom man har lære eller konsentrasjonsvansker, så der kan jeg forstå behovet. Leger og psykologer kan kanskje bruke diagnoser som hjelp for å forstå ulike adferder? Men hvordan er det å ha diagnose som voksen, kan det gjøre livet lettere? Jeg lurer på om det kan virke begrensende å vite at man "lider av noe".Dessuten er det jo flere grader av problemer, hvor går grensen for å få en diagnose?

[Gjest Snoopy83]

Hvor grensen for når du får en diagnose anhenger etter hva jeg erfarer greatly av hva behandleren mener er fornuftig.

Hva man skal med en diagnose? Trygdeytelser. Sykemelding.

Hva er det egentlig en diagnose kan fortelle seg du ikke visste fra før?

[maire]

Hvis man skal behandles for noe så må man jo vite hva man feiler?

Hvordan skal man ellers sette inn effektiv behandling eller bli kvitt et problem dersom man ikke identifiserer det først?

Diagnoser blir ikke satt bare for å ha gitt barnet et navn. Det er som regel en hensikt med det.

[Kvinna]

I mange tilfeller åpner en riktig diagnose for behandlingsmuligheter, forståelse og riktig oppfølging i systemet. Dette er av stor betydning for den det gjelder. Både medisinsk, økonomisk og psykisk.

En riktig diagnose kan feks forhindre en sykdom/tilstand i å utvikle seg til varige plager og funksjonsnedsettelse. Riktig diagnose kan redde liv.

Skal man komme videre med forskning og utvikling av behandlingstilbud, er forskerne nødt til å ha visse diagnose-kriterier å forholde seg til, slik at de "vet at de snakker om det samme".

Men, diagnoser kan jo også fungere svært stigmatiserende, og i verste fall kan man jo bli feildiagnostisert!

Hm...hva spurte du om? ;-)

[Gjest Sjokkedårisei]

I mange tilfeller åpner en riktig diagnose for behandlingsmuligheter, forståelse og riktig oppfølging i systemet. Dette er av stor betydning for den det gjelder. Både medisinsk, økonomisk og psykisk.

En riktig diagnose kan feks forhindre en sykdom/tilstand i å utvikle seg til varige plager og funksjonsnedsettelse. Riktig diagnose kan redde liv.

Skal man komme videre med forskning og utvikling av behandlingstilbud, er forskerne nødt til å ha visse diagnose-kriterier å forholde seg til, slik at de "vet at de snakker om det samme".

Men, diagnoser kan jo også fungere svært stigmatiserende, og i verste fall kan man jo bli feildiagnostisert!

Hm...hva spurte du om? ;-)

Ja, jeg ville vel bare høre andres tanker rundt dette..

[flisa]

Alfa og omega - betyr det...

[Kvinna]

Ja, jeg ville vel bare høre andres tanker rundt dette..

...må bare legge til at det er mulig det kan være begrensende å ha en diagnose, men det kan være like begrensende å være syk uten å ha riktig diagnose!

Hva tenker du selv da?

[Gjest Sjokkedårisei]

Hvor grensen for når du får en diagnose anhenger etter hva jeg erfarer greatly av hva behandleren mener er fornuftig.

Hva man skal med en diagnose? Trygdeytelser. Sykemelding.

Hva er det egentlig en diagnose kan fortelle seg du ikke visste fra før?

-"Hva er det egentlig en diagnose kan fortelle seg du ikke visste fra før?"

Nei det var dette jeg tenkte på. Jeg forstår at problemet må kartlegges før man kan få hjelp. Er det alle diagnoser som behandles? Kan man behandles og bli kvitt problemene, eller er en diagnose en tilstand man må lære å leve med? Vet ikke så mye om det her så jeg må unnskyldes hvis jeg spør dumt:)

[Gjest Snoopy83]

-"Hva er det egentlig en diagnose kan fortelle seg du ikke visste fra før?"

Nei det var dette jeg tenkte på. Jeg forstår at problemet må kartlegges før man kan få hjelp. Er det alle diagnoser som behandles? Kan man behandles og bli kvitt problemene, eller er en diagnose en tilstand man må lære å leve med? Vet ikke så mye om det her så jeg må unnskyldes hvis jeg spør dumt:)

Det er vel begge deler - en må lære å leve med det, men man prøver også å kurere det.

Enkelte tilstander det ikke er noe håp for blir ikke behandlet. Psykopati, f.eks.

[Gjest Sjokkedårisei]

...må bare legge til at det er mulig det kan være begrensende å ha en diagnose, men det kan være like begrensende å være syk uten å ha riktig diagnose!

Hva tenker du selv da?

Jeg tror det er hemmende å slite med problemer som klassifiserer for diagnose, og det er kanskje bra å få det konstatert slik at man blir forstått. Samtidig lurer jeg på om det kan virke hemmende å bli sett på som h*n med det problemet/ h*n det må tas hensyn til/ h*n som vi ikke kan forvente det samme som fra andre av osv.

[Dorthe]

Som flisa sier, diagnoser er alfa omega. Uten diagnose får man lite hjelp. Med diagnose får man i hvert fall noe av den hjelpen man trenger.

[ariadne]

Kanskje det er folks holdninger til diagnoser det er noe i veien med?

Diagnoser er et arbeidsredskap,et best mulig sorteringsverktøy. _Disse_ symptomene og resultatene gir _den_ diagnosen som skal bahandles etter _disse_ retningslinjene. Fri flyt er ikke effektivt, hverken i helsevesenet eller i f eks bankvesenet.

[Kvinna]

Jeg tror det er hemmende å slite med problemer som klassifiserer for diagnose, og det er kanskje bra å få det konstatert slik at man blir forstått. Samtidig lurer jeg på om det kan virke hemmende å bli sett på som h*n med det problemet/ h*n det må tas hensyn til/ h*n som vi ikke kan forvente det samme som fra andre av osv.

Men de problemene du beskriver ligger jo ikke i diagnosenavnet, men i _funksjonen_!

Funksjonen til et menneske er jo som den er, diagnose eller ikke.

Tror det er enklere å være "hun med leddgikt som trenger hjelp til å løfte ting" enn "hun som alltid har vondt og aldri kan løfte noe sjøl"...

Synes dette er en interessant diskusjon! Det er så sørgelig mange som forbinder diagnoser som noe mer stigmatiserende enn "sykdom uten diagnose". Jeg har prøvd begge deler, og som du skjønner velger jeg et liv _med_ en diagnose - når ting allikevel er som de er.

Det kommer jo kanskje an på hvor dårlig en er da. For 10 år siden hadde jeg ikke "behov" for en diagnose på sykdommen min, selv om jeg medisinsk sett allerede var syk da. Jeg fungerte tilfredstillende osv. Nå når jeg er betydelig mer plager, arbeidsevnen er veldig svekket osv, så er det himmelvid forskjell på å være utenfor eller innenfor "diagnoseboksen"!

Dette gjelder fysiske lidelser da. Mye mulig det er litt annerledes med psykologiske/psykiatriske/mentale forhold!