stemor

[favn]

Dette innlegget tyder på at du har langt å gå før du erverver den smule modenhet som skal til for å sette barn til verden og ta seg av dem - og andres barn.

[favn]

  Nøffe skrev (På 24.4.2005 den 15.18):

Forstå hva du mener..dette har selv vært ett problem for meg. Hatet tanken på at jeg var gravid nr to for han. Turte aldri spørre om forrige fødsel el svangerskap.Ville ikke vite.Da jeg var gravid plaget dette meg så fælt.Trodde han tenkte og sammenlignet. Dette plager meg ennå 3 år etter at vi møttes(baby nå 6 mnd)tør ennå ikke spørre jeg. Vi bare krangler,jeg er sur og tværr fordi jeg føler meg rett og slett som nr to:)og er usikker.Hater denne situasjonen.

Nå må dere gi dere, jenter. Dette er komplett idiotisk.

[Gjest Pernigon]

  stemor, NR 2:) skrev (På 24.4.2005 den 16.09):

Jeg er såpass "heldig" HVIS man kan kalle det, at eksen og barnet bor LANGT unna ! dersverre for far og selvsagt kjedelig at ikke jeg får blitt bedre kjent med hans datter, men slik er nå vår situasjon.

Hun er 10 år eldre enn meg og jeg måtte "bevise" for henne at jeg ikke var en liten drittunge. men hun må bevise ting for meg også

Stakkars, stakkars mann. Jeg synes han fortjener en mye bedre dame.

[Gjest mij]

Et barn vil alltid være spesielt, enten det er nr 1 eller nr 18..!!

Ikke plag deg selv med sånne tanker, hva godt kommer vel ut av det.

[Lillemus]

  Nøffe skrev (På 24.4.2005 den 19.14):

Fordi du er en sånn vanskelig x selv det:)

Jeg kaller det også vrøvl og jeg er kjempeflott eks skal jeg si deg! Bare spør eksmannen min og hans nye samboer! )

[Gjest nr. 2 jeg også]

Jeg forstår deg så utrolig godt. Jeg har det akkurat på samme måten.

Min mann har et barn fra før av, og hjemme har vi et bilde fremme av han og babyen tatt bare timer etter at hun ble født. Og hver gang jeg ser på det bildet så stikker det i meg. Jeg skulle så gjerne ønske at det var meg han opplevet det med og ikke en annen.

Men nå har vi vært sammen noen år, og etterhvert som tiden går, så har jeg skjønt at selv om det blir nr. 2 for ham, så betyr det akkurat like mye for ham. For denne gangen er det med meg, og det er meg han elsker og ikke sin eks.

Så jeg har faktisk begynt å glede meg til den dagen kommer, selv om det ikke blir med det første. Vi har bestemt oss og vente litt til, men det har med bytte av jobb og andre praktiske ting og gjøre.

[Gjest Persille]

Jeg synes både du og Nøffe viser utrolig lite forståelse og modenhet når dere skriver som dere gjør. Dere skriver at dere er yngre enn eksene, jeg er antagelig yngre enn dere også - men er faktisk i motsatt situasjon - jeg er eksen.

Og jeg kan love at hadde min eks' nye kjæreste sagt at hun synes det var for mye at han er sammen med datteren vår fire dager annen hver uke - så hadde jeg også lagt henne for hat.

Eksen og jeg har ingen følelser for hverandre - hadde vi hatt det hadde vi fortsatt vært sammen! Men mennene har valgt dere, de er over sine tidligere forhold - det burde dere være voksne nok til å være også. Dere visst at disse mennene hadde "bagasje" da dere traff dem - og dersom dere ikke kan håndtere det burde dere ha tenkt litt nøyere gjennom hva dere har begitt dere inn på.

[Gjest stemor, NR 2:)]

  Persille skrev (På 25.4.2005 den 8.35):

Jeg synes både du og Nøffe viser utrolig lite forståelse og modenhet når dere skriver som dere gjør. Dere skriver at dere er yngre enn eksene, jeg er antagelig yngre enn dere også - men er faktisk i motsatt situasjon - jeg er eksen.

Og jeg kan love at hadde min eks' nye kjæreste sagt at hun synes det var for mye at han er sammen med datteren vår fire dager annen hver uke - så hadde jeg også lagt henne for hat.

Eksen og jeg har ingen følelser for hverandre - hadde vi hatt det hadde vi fortsatt vært sammen! Men mennene har valgt dere, de er over sine tidligere forhold - det burde dere være voksne nok til å være også. Dere visst at disse mennene hadde "bagasje" da dere traff dem - og dersom dere ikke kan håndtere det burde dere ha tenkt litt nøyere gjennom hva dere har begitt dere inn på.

jeg klarer å håndtere det veldig bra "utdad". lille jenta og jeg kommer kjempe godt overens og eksen liker meg. det er innvendig jeg sliter.

[Gjest Persille]

  stemor, NR 2:) skrev (På 25.4.2005 den 9.45):

jeg klarer å håndtere det veldig bra "utdad". lille jenta og jeg kommer kjempe godt overens og eksen liker meg. det er innvendig jeg sliter.

Det er bra at du ikke viser det overfor barnet eller eksen - det vil hvertfall skape splid.

Men han har jo valgt å være sammen med deg, at du ikke er mor til hans første barn betyr ikke at du betyr noe mindre for ham, eller at deres evnt. barn er mindre "verdt" en det første barnet.

Slik jeg ser det handler dette mer om modenhet enn noe annet. En 16-åring vil synes det er helt forferdelig at noen har hatt sex med kjæresten hennes før henne - og det er det samme med deg nå. Du visste at han hadde barn da dere ble sammen, du visste at han har en fortid han alltid vil bære med seg, og du visste at det er en annen kvinne han må forholde seg til de neste 15 årene (eller hva det er).

Enten må du håndtere det som et voksent menneske, eller så må du faktisk finne en mann uten fortid.

Og det er ingen som "fortjener" å sette et barn til verden i den ene eller andre rekkefølgen. Og om du ser på det å få et barn som er kjærlighetsgave til ham - så bør du tenke gjennom årsakene dine _godt_ før du faktisk gjør det.

Det handler om å være voksen, gjort er gjort og spist er spist - han har et barn - deal with it.

[Icora Panter]

Skjønner at du gjerne skulle født hans første barn! Det vil vel kanskje de fleste.

Men du viste vel at han hadde barn fra før da du traff han?

Hvis dette har vært et VELDIG stort ønske fra din side, så er det noe å tenke på før man involverer seg dypt med en annen person..

Men for han vil det være like stort å få et barn med deg, som den første fødte var. Alle barn er like fine å få..

[Hawkwind]

  Nøffe skrev (På 24.4.2005 den 15.34):

uff,ja men jeg klarer ikke spørre,er redd for svaret da...:)vet at det tideligere forholdet han ikke var tipp topp,men uff nei. Liker det ikke nei:)m jeg får ikke gjort noe. Vi er rare sånn vi jenter. M det er faktisk mange som føler det slik. Lurer så fælt på hva gutta tenker om nr 1 og 2?

Nummer en er historie.

Nummer to er -nå-, og det viktigste i livet (sammen med barna, selvsagt).

Som mann som er gift for andre gang, og med et barn i hvert av ekteskapene, tør jeg påstå at jeg her har en ganske kvalifisert mening.

Og må si som enkelte andre her: Problemstillingen man diskuterer, og følelsene man graver seg ned i, er komplett idiotiske - skulle nesten trodd dere hadde settt for mye på Glamour e.l. serier, og at dere anser at mennesketegningene i slike serier er realistiske.