Idéfix Skrevet 24. april 2005 Skrevet 24. april 2005 Rart med det, at vi mennesker er så forskjellige. Eller er vi egentlig så ulike som vi gir inntrykk av? Jeg er i alle fall rar. Mye rarere enn alle andre. Tror jeg, da! For eksempel gleder jeg meg skrekkelig til å komme hjem hvis jeg har vært ute en hel kveld. Dette er kanskje ikke så rart, men heller sært. For jeg kan ha gledet meg lenge til å komme meg ut og bort fra den vante stuen. Stemmen inni meg sier at det hadde vært fantastisk å få gjort noe i hjemmet, og selv er jeg helt på det rene med at det sikkert hadde gjort meg lykkeligere. Men når det kommer til stykke er det enten for mye jobb, eller alt for dyrt. Jeg elsker klassisk musikk, men jeg hører ikke så ofte på det. Det blir ofte noe annet i stedet. (betyr det at jeg egentlig ikke er så opptatt av det?) Så er det kunst. Jeg har lest en del om det og kan bitte litt over gjennomsnittsmennesket. Det gir meg fantastiske følelser å se malerier jeg liker – men burde jeg ikke da hatt en viss interesse av å oppsøke steder hvor kunst blir formidlet. (Betyr det at jeg egentlig ikke er så opptatt av kunst?) Det er så ofte at jeg legger merke til at det jeg har inni meg ikke stemmer overens med mine handlinger. Er det flere rare mennesker der ute? 0 Siter
Cillimor Skrevet 24. april 2005 Skrevet 24. april 2005 Liker dikt og poesi men finner alikevel meg selv med en bok alla kiosklitteratur. Rett og slett for de det er avslappende og tanketomt... 0 Siter
maire Skrevet 24. april 2005 Skrevet 24. april 2005 Verden er full av rare mennesker. Syns ikke du virker å være blant de merkeligste :-) 0 Siter
Idéfix Skrevet 24. april 2005 Forfatter Skrevet 24. april 2005 Du er sikkert en VEKT som meg - - hehe hehe, nei, jeg er en stenbukk! Og det er liksom meningen at jeg skal ha kontroll på alt! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.