Gå til innhold

sexlyst borte grunnet stebarn


Anbefalte innlegg

Det gleder meg stort hver gang jeg hører om godt voksne og eldre mennesker med utadvendt seksualitet, altså sex med andre enn seg selv. Og det samme med kjærlighet, såklart.

Enig! :-)

Og så bærer det håp om fremtiden for oss alle å høre at også eldre mennesker kan ha et godt sexliv!

(Og i parentes legges til at 50-åringer på ingen som helst måte er å betrakte som "eldre", jf tidligere innlegg i denne tråden! *S*)

Fortsetter under...

  • Svar 86
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • favn

    18

  • morsan

    7

  • serendipity

    5

  • Babette

    5

Mest aktive i denne tråden

Enig! :-)

Og så bærer det håp om fremtiden for oss alle å høre at også eldre mennesker kan ha et godt sexliv!

(Og i parentes legges til at 50-åringer på ingen som helst måte er å betrakte som "eldre", jf tidligere innlegg i denne tråden! *S*)

Ja, ikke sant? Såfremt jeg ikke rammes av noe tragisk, har jeg ikke tenkt å legge inn årene før jeg er pukka nødt.

Og nei - 50 er ikke 'eldre', herregud... *S* 'Eldre' er 70 og oppover.

Men du er sjalu på barna til kjæresten / mannen din, sier du.

Etter min mening, er det helt borti staur og vegger.

Hvordan går det egentlig an?

Det er vel en forkvaklet forestilling om det ubesudlede, det rene. Et slags ideal som overføres på partneren, og som de færreste kan leve opp til. Hvis dette blandes med kravet til eiendomsrett over den andre, blir det ugreit naturligvis.

I vår alder er vi vel ellers glad for det som måtte tilkomme oss av kjønnslig omgang (jada...jeg kan godt snakke for meg sjæl), og ikke særlig kresen på hvem som har vært der før.

De vokser det vel av seg.

...

Er tidene tilfredstillende, kjære? Sånn i allminnelighet?

Annonse

Gjest ...ikke nick akkurat nå...

Men du er sjalu på barna til kjæresten / mannen din, sier du.

Etter min mening, er det helt borti staur og vegger.

Hvordan går det egentlig an?

Har du stebarn selv?

OK,- jeg er sjalu (ikke hele tiden, som en altoppslukende følelse - men innimellom, ikke sant??) på dem fordi de har et livslangt forhold med min kjæreste. Og en fortid som de deler. Er det virkelig vanskelig å forstå at det ikke alltid er helt enkelt?

Det er vel en forkvaklet forestilling om det ubesudlede, det rene. Et slags ideal som overføres på partneren, og som de færreste kan leve opp til. Hvis dette blandes med kravet til eiendomsrett over den andre, blir det ugreit naturligvis.

I vår alder er vi vel ellers glad for det som måtte tilkomme oss av kjønnslig omgang (jada...jeg kan godt snakke for meg sjæl), og ikke særlig kresen på hvem som har vært der før.

De vokser det vel av seg.

...

Er tidene tilfredstillende, kjære? Sånn i allminnelighet?

Næmmen, der er du jo :-) Nå ble jeg glad.

Takk som spør, det tilflyter gode ting også.

Enn med deg?

Om temaet: Jeg begriper ikke at det går an å føle sjalusi i forhold til at noen har barn - men som du sier, de vokser det forhåpentligvis av seg. Men rart er det. De fleste vil jo være 'best', det kan jeg innrømme på flekken at jeg også har et irrasjonelt ønske om. Men jeg håper da virkelig av hele mitt hjerte at mannen hadde det godt i tidligere liv.

Gjest ..ikke nick akkurat nå...

Det er vel en forkvaklet forestilling om det ubesudlede, det rene. Et slags ideal som overføres på partneren, og som de færreste kan leve opp til. Hvis dette blandes med kravet til eiendomsrett over den andre, blir det ugreit naturligvis.

I vår alder er vi vel ellers glad for det som måtte tilkomme oss av kjønnslig omgang (jada...jeg kan godt snakke for meg sjæl), og ikke særlig kresen på hvem som har vært der før.

De vokser det vel av seg.

...

Er tidene tilfredstillende, kjære? Sånn i allminnelighet?

Se mitt svar til favn. Det har ingenting å gjøre med de ting du skriver. Jeg er ikke trådstarter, så jeg mener ikke noe så ekstremt som h*n. OK?

Ja, jeg mener ikke det samme som trådstarter :-)

Jeg bare sier at det kan være lett å føle sjalusi overfor stebarn - selv om det altså ikke er stuerent. Det har ikke noe å gjøre med at de har hatt sex med andre enn en selv,- men heller at de har hatt et familieliv før,- at de er for alltid knyttet til flere andre mennesker.

Men det er veldig lett - når man ikke er i den situasjonen å tenke, at dette må jo voksne mennesker kunne reagere rasjonelt på. Jeg mente sikkert det før, selv. Nå vet jeg at det ikke er så lett.

"Det har ikke noe å gjøre med at de har hatt sex med andre enn en selv,- men heller at de har hatt et familieliv før,- at de er for alltid knyttet til flere andre mennesker.

Men det er veldig lett - når man ikke er i den situasjonen å tenke, at dette må jo voksne mennesker kunne reagere rasjonelt på. Jeg mente sikkert det før, selv. Nå vet jeg at det ikke er så lett. "

Jeg skjønner at det ikke er så lett, og at det ikke blir lettere av at alle mener at dette er da noe som man selvsagt ikke skal reagere på i det hele tatt.

Det er "lov" å føle slike tanker når det gjelder svigermor, kjærestens venner og hvem det nå måtte være som har betydning i hans liv, men det er veldig fy-fy å i det hele tatt si at det ikke alltid er så lett når det gjelder stebarn.

Har du det virkelig sånn?

Jeg håper da inderlig at mine foreldre har et godt seksualliv, og at de har vett til å ha seg så ofte som mulig.

;-) Om jeg mener det JA!! errù Gæææern!?!?! ÆSJ ;-) he he.. Neida , jeg tuller selvfølgelig...

Har du stebarn selv?

OK,- jeg er sjalu (ikke hele tiden, som en altoppslukende følelse - men innimellom, ikke sant??) på dem fordi de har et livslangt forhold med min kjæreste. Og en fortid som de deler. Er det virkelig vanskelig å forstå at det ikke alltid er helt enkelt?

Ja, her er det dine barn og mine barn - og det du / dere snakker om har aldri streifet meg i halvsøvne en gang. For øvrig kan hvem som helst være meningsberettiget om dette.

Mitt råd: Legg dette av deg. Nå. Og kjenn på kjærligheten og gled deg over nuet og en fin og varm framtid sammen. Det er jo bare tøv, det dere rører om.

Annonse

Næmmen, der er du jo :-) Nå ble jeg glad.

Takk som spør, det tilflyter gode ting også.

Enn med deg?

Om temaet: Jeg begriper ikke at det går an å føle sjalusi i forhold til at noen har barn - men som du sier, de vokser det forhåpentligvis av seg. Men rart er det. De fleste vil jo være 'best', det kan jeg innrømme på flekken at jeg også har et irrasjonelt ønske om. Men jeg håper da virkelig av hele mitt hjerte at mannen hadde det godt i tidligere liv.

Joda, det går greit, men travle tider. Nå blir det bedre og jeg kan avse noen timer til dol en gang i blant. Koselig det. *smask*

Gjest ...ikke nick akkurat nå...

"Det har ikke noe å gjøre med at de har hatt sex med andre enn en selv,- men heller at de har hatt et familieliv før,- at de er for alltid knyttet til flere andre mennesker.

Men det er veldig lett - når man ikke er i den situasjonen å tenke, at dette må jo voksne mennesker kunne reagere rasjonelt på. Jeg mente sikkert det før, selv. Nå vet jeg at det ikke er så lett. "

Jeg skjønner at det ikke er så lett, og at det ikke blir lettere av at alle mener at dette er da noe som man selvsagt ikke skal reagere på i det hele tatt.

Det er "lov" å føle slike tanker når det gjelder svigermor, kjærestens venner og hvem det nå måtte være som har betydning i hans liv, men det er veldig fy-fy å i det hele tatt si at det ikke alltid er så lett når det gjelder stebarn.

Takk, morsan! Endelig en som faktisk har evne til å forstå.

Ja, det blir verre av at alle (og særlig dem som ikke aner noe om hvordan sånt fungerer i praksis) mener at det er helt for-fer-de-lig å ha noen som helst vonde tanker om sine stebarn.

Det er det med at de har delt fortiden, skal dele framtiden og har førsteprioritet i en hel del sammenhenger, som føles vondt. Iblant. Pluss at man i tillegg blir nødt til å forholde seg til eksen i resten av livet sitt. I bursdager, brylluper, konfirmasjoner, dåper (heter det dåper?? Hvordan bøyer man det, egentlig?)...

Akk, ja. Man venner seg til det. Og han er jo verdt det, selv til høy pris.

Hilsen den "onde" stemoren som ikke tør å skrive nicket....

Gjest ...ikke nick akkurat nå...

Ja, her er det dine barn og mine barn - og det du / dere snakker om har aldri streifet meg i halvsøvne en gang. For øvrig kan hvem som helst være meningsberettiget om dette.

Mitt råd: Legg dette av deg. Nå. Og kjenn på kjærligheten og gled deg over nuet og en fin og varm framtid sammen. Det er jo bare tøv, det dere rører om.

Dine barn og mine barn? Dvs. at dere begge to er i den situasjonen? Det kan ikke helt sammenlignes, synes jeg.

Altså, hvis jeg hadde hatt barn før jeg traff ham, så hadde det vært litt anderledes enn å komme inn i ferdig familie som ung kvinne, uten barn selv.

Nå, som vi også har våre barn i tillegg til hans barn, synes jeg det er enklere. Når man får barn lærer man noe som bare kan læres ved å ha det selv. Synes jeg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...