Menn som slår

[Gjest Angerlica]

Hvordan skal man gjøre en mann oppmerksom på at han slår sin kone i fylla, men at han ikke husker det dagen etter? Hva slags sykdom kan dette være?

[favn]

Vold kaller vi sånt.

Et sted å begynne, er å kutte ut alkoholen og skille seg.

[skorpionfisken]

Har hørt at det kan være et ADHD problem.

[Gjest ex-bridget]

At de ikke husker dagen derpå, er gjerne noe de skjuler seg bak, for å slippe å konfronteres med det.

Men at de stadig vekk blir så fulle at de ikke husker, er også et tegn på alkoholproblem.

Jeg har blitt slått tidligere, og det ville jeg ALDRI funnet meg i igjen. Det blir ikke bedre med tiden - trust me!

[Gjest er mitt råd]

Sykdom ...... vold kaller jeg det.

Damen bør komme seg vekk

[Gjest Brynhild]

Hvordan gjøre han oppmerksom på det? Forteller ikke kona han det?!?

Alle som ser eller opplever noe slikt bør jo anmelde ham, og den første og innlysende løsningen er at han slutter helt å drikke. Hvis han slår i fylla og ikke ønsker å slutte å drikke, må man unngå ham når han drikker, og kona bør snarest skille seg fra ham.

[Hawkwind]

det kalles selektiv hukommelse

[Gjest Angerlica]

det kalles selektiv hukommelse

Dette skjer bare i fylla. I edru tilstand nekter han for at det har skjedd. Han kunne aldri tenke seg å legge hånd på noen ellers. Det må jo være noe mer?

[Hawkwind]

Dette skjer bare i fylla. I edru tilstand nekter han for at det har skjedd. Han kunne aldri tenke seg å legge hånd på noen ellers. Det må jo være noe mer?

Tviler på det, egentlig.

Man skal drikke svært mye for å få blackout - og når man først har såpass mye innabords, er man knapt i stand til å gjøre noe som helst, ikke minst slå.

Men greia med at "fylla har skylda" er en unnskyldning mange bruker, og en del mennesker lager seg bevisste eller ubevisste sikkerhetsmekanismer som gjør at man velger å glemme det man har sagt eller gjort under påvirkning av alkohol.

Ellers kan man jo minne om det gamle ordtaket da - "Sannheten får man høre av barn og fulle menn".

En viss kjerne av sannhet i det at når menn er fulle, viser de hvem de -egentlig- er...

[petter smart]

I beste fall et alkoholproblem.

Det er bare å si at sånn er det, gjerne med vitner eller merker fra volden.

Nekter han å slutte å drikke, og da mener jeg slutte helt, så er det bare å dumpe fyren jo før jo bedre.

[Gjest Angerlica]

At de ikke husker dagen derpå, er gjerne noe de skjuler seg bak, for å slippe å konfronteres med det.

Men at de stadig vekk blir så fulle at de ikke husker, er også et tegn på alkoholproblem.

Jeg har blitt slått tidligere, og det ville jeg ALDRI funnet meg i igjen. Det blir ikke bedre med tiden - trust me!

Hvilke skader er det man får etter et slikt forhold hvor mannen slår i fylla? Lav selvtillit o.s.v. ?

[fyrlykt]

Hva slags sykdom er det når kvinner tror på menn som sier de ikke husker at de slo?

[Gjest ex-bridget]

Hvilke skader er det man får etter et slikt forhold hvor mannen slår i fylla? Lav selvtillit o.s.v. ?

Nå er det 10 år siden jeg flyttet fra ham, så pr. i dag har jeg nok ikke så mye "skader" etter dette.

Han hadde et alkoholproblem, og var overstadig full absolutt hver helg. Han drakk i ukene også, men sjelden så mye at han ble overstadig, kom seg på jobben osv.

Så det var i helgene det skjedde. De årene det stod på, så husker jeg ikke helt hvordan det påvirket meg - har fortrengt mye av dette. Men jeg vet at jeg ble "hard". Når han gikk på meg, så forsøkte jeg så godt jeg kunne å kjempe i mot. Han var sterkere enn meg, men jeg forsøkte i allefall. Han slo meg aldri så hardt at jeg brakk noe, eller fikk synlige blåmerker i ansiktet (da kunne jo noen se det), men det var mye i magen og på kroppen, samt slag i ansiktet med flat hånd (for ikke å lage merker).

I den perioden så tror jeg at det meste bare prellet av meg. Aner ikke hvorfor - det bare var sånn. Jeg var relativt kald og følelsesløs.

Kort tid etter at jeg endelig klarte å komme meg unna, så traff jeg verdens herligste fyr. Og da kom det mange reaksjoner. Jeg var overfølsom, gråt ofte og var ganske ustabil i humøret.

Men for meg da å bli sammen med en som bare var god og snill mot meg, det var jo helt usannsynelig. Jeg trodde vel innerst inne at det ikke var sant, så jeg gikk hele tiden og lette etter feil.

Vi var sammen i 2,5 år, da flyttet han utenlnads for å studere og hele livet raste i hodet på meg igjen. Men alikevel, så tror jeg at det var takket være ham, at jeg ikke har fått så mye "senskader". For han lot meg få reagere når jeg reagerte, han lot meg få snakke om det når jeg følte for det selv osv. Han var helt fantastisk.

Så med årene så har jeg på en måte klart å fortrenge det. Men jeg merket at når jeg var singel og datet så var jeg veldig obs på hvordan de oppførte seg når de drakk alkohol. Så jeg et snev av tegn jeg ikke likte, noe som kunne minne meg om min eks, så forsvant jeg med halen mellom bena med en gang.

Jeg er definitivt ikke følelsesløs lenger, heller stikk motsatt. Jeg er et følelsesmenneske til de grader.

[bravura]

Hva slags sykdom er det når kvinner tror på menn som sier de ikke husker at de slo?

Hehe, det var det jeg også lurte på...

[Gjest Angerlica]

Nå er det 10 år siden jeg flyttet fra ham, så pr. i dag har jeg nok ikke så mye "skader" etter dette.

Han hadde et alkoholproblem, og var overstadig full absolutt hver helg. Han drakk i ukene også, men sjelden så mye at han ble overstadig, kom seg på jobben osv.

Så det var i helgene det skjedde. De årene det stod på, så husker jeg ikke helt hvordan det påvirket meg - har fortrengt mye av dette. Men jeg vet at jeg ble "hard". Når han gikk på meg, så forsøkte jeg så godt jeg kunne å kjempe i mot. Han var sterkere enn meg, men jeg forsøkte i allefall. Han slo meg aldri så hardt at jeg brakk noe, eller fikk synlige blåmerker i ansiktet (da kunne jo noen se det), men det var mye i magen og på kroppen, samt slag i ansiktet med flat hånd (for ikke å lage merker).

I den perioden så tror jeg at det meste bare prellet av meg. Aner ikke hvorfor - det bare var sånn. Jeg var relativt kald og følelsesløs.

Kort tid etter at jeg endelig klarte å komme meg unna, så traff jeg verdens herligste fyr. Og da kom det mange reaksjoner. Jeg var overfølsom, gråt ofte og var ganske ustabil i humøret.

Men for meg da å bli sammen med en som bare var god og snill mot meg, det var jo helt usannsynelig. Jeg trodde vel innerst inne at det ikke var sant, så jeg gikk hele tiden og lette etter feil.

Vi var sammen i 2,5 år, da flyttet han utenlnads for å studere og hele livet raste i hodet på meg igjen. Men alikevel, så tror jeg at det var takket være ham, at jeg ikke har fått så mye "senskader". For han lot meg få reagere når jeg reagerte, han lot meg få snakke om det når jeg følte for det selv osv. Han var helt fantastisk.

Så med årene så har jeg på en måte klart å fortrenge det. Men jeg merket at når jeg var singel og datet så var jeg veldig obs på hvordan de oppførte seg når de drakk alkohol. Så jeg et snev av tegn jeg ikke likte, noe som kunne minne meg om min eks, så forsvant jeg med halen mellom bena med en gang.

Jeg er definitivt ikke følelsesløs lenger, heller stikk motsatt. Jeg er et følelsesmenneske til de grader.

Inlegget ditt fikk meg til å tenke over menn som vet hvor de skal slå for at det ikke skal synes. Ble han konfrontert med det av flere enn deg? Finnes det spesielle væremåter eller tegn en kan se etter om en mann "liker" å slå kvinner (de som ikke kan ta igjen)? Hvor lang tid gikk det fra dere møtte hverandre til første slaget kom?

[Gjest ex-bridget]

Inlegget ditt fikk meg til å tenke over menn som vet hvor de skal slå for at det ikke skal synes. Ble han konfrontert med det av flere enn deg? Finnes det spesielle væremåter eller tegn en kan se etter om en mann "liker" å slå kvinner (de som ikke kan ta igjen)? Hvor lang tid gikk det fra dere møtte hverandre til første slaget kom?

Det skjedde stort sett etter at han kom hjem, så der var det jo ingen som så det. Men i offentligheten så var han også relativt stygg mot meg, spesielt i munnbruken, og av og til noen små slag, og det vet jeg at flere så, men ingen sa noe.

Tror det er vanskelig for utenforstående og involvere seg. Tror de er redde for å blande seg borti noe de ikke har med å gjøre. Sånn er jo verden blitt, man skal liksom ikke bry seg.

Jeg bodde langt fra familien min i denne tiden så de så det heller ikke. Jeg fortalte det til bla. søsteren min, men hun gjorde ikke noe, men sa at jeg selv måtte ta affære. Hun støttet meg, men tok ikke affære.

Han som slo meg var i edru tilstand verdens snilleste, og alle oppfattet han som det (typisk psykopat), så ingen trodde heller på meg når jeg forsøkte å fortelle det, så derfor ble det heller til at jeg gikk mye med det for meg selv.

Husker ikke helt hvor lang tid det gikk, men ca. 1 år tror jeg fra vi ble sammen til det hele startet. Vi var totalt sammen i litt over 3 år.

Jeg ser ham heldigvis ikke lenger, men jeg ber til gudene om at han har forbedret seg, og at hans nåværende kone ikke lider under samme forhold. Han var på avvenning en stund etter at det ble slutt med oss, men tror ikke han har klart å holde seg helt tørr. Det er i allefall det jeg har hørt.

[Gjest Angerlica]

Det skjedde stort sett etter at han kom hjem, så der var det jo ingen som så det. Men i offentligheten så var han også relativt stygg mot meg, spesielt i munnbruken, og av og til noen små slag, og det vet jeg at flere så, men ingen sa noe.

Tror det er vanskelig for utenforstående og involvere seg. Tror de er redde for å blande seg borti noe de ikke har med å gjøre. Sånn er jo verden blitt, man skal liksom ikke bry seg.

Jeg bodde langt fra familien min i denne tiden så de så det heller ikke. Jeg fortalte det til bla. søsteren min, men hun gjorde ikke noe, men sa at jeg selv måtte ta affære. Hun støttet meg, men tok ikke affære.

Han som slo meg var i edru tilstand verdens snilleste, og alle oppfattet han som det (typisk psykopat), så ingen trodde heller på meg når jeg forsøkte å fortelle det, så derfor ble det heller til at jeg gikk mye med det for meg selv.

Husker ikke helt hvor lang tid det gikk, men ca. 1 år tror jeg fra vi ble sammen til det hele startet. Vi var totalt sammen i litt over 3 år.

Jeg ser ham heldigvis ikke lenger, men jeg ber til gudene om at han har forbedret seg, og at hans nåværende kone ikke lider under samme forhold. Han var på avvenning en stund etter at det ble slutt med oss, men tror ikke han har klart å holde seg helt tørr. Det er i allefall det jeg har hørt.

Det er trist at folk ikke tør å ta affære når de vet at det foregår vold. Det er kanskje fordi de selv er redde for å bli utsatt. Uansett tror jeg de vil ha store problemer med å holde på en partner over lang tid når de er psykopater.