msn venner...

[Gjest kovac...]

Du er nok gammel og konservativ.

Selv har jeg ekser som venner. Jeg her eks-elskerinner som venner. Har jeg lyst på en øl med dem tar jeg en øl med dem. Jeg spør ingen om lov i forhold til det.

90 % av de jeg har på msn-lista mi er jenter. Jeg snakker med disse. Jeg snakker med dem selv når jeg er i et forhold.

Flertallet av jentene på msn-lista mi er opptatte. Burde disse droppet å snakke med meg?

Selv fatter jeg ikke at noen vil være sammen med en jente/gutt man ikke stoler på.

Uansett har en partner nøyaktig null (her er det ikke engang rom for komma) han eller hun skal ha sagt i forhold til venner partneren til og med hadde før det aktuelle paret ble sammen.

Jeg er ikke så veldig sjalu av meg. Jeg stoler på de jeg er sammen med. Jeg stoler på at min kjæreste klarer å snakke med andre gutter, enten det er på fest, jobb, gata eller på msn, uten at hun fantaserer om fyren halve døgnet. Jeg tror faktisk at jenter og gutter kan være meget gode venner uten å tenke på sex.

Og aldri i verden om jeg noen gang kommer til å velge mine kjæresters venner for dem.

Vet du hva SDD? Du høres faktisk ut som min msn kammerat:-) Like fornuftig som han. Men du er jo fra Odalen og han er ikke det. Men dere virker som om dere er ganske like hverandre!

Det må du ta som et stort kompliment:-)

[Gjest Elextra]

Det var jo også en måte å se det på.

Stol så lite på din partner at samtlige bekjente av det motsatte kjønn faktisk utgjør trusler bare fordi de har penis.

Hvis du hadde fulgt tråden ville du sett at innlegget var et svar på hennes spørsmål over, ikke en generell betraktning.

[ShitDiddelyDo]

Vet du hva SDD? Du høres faktisk ut som min msn kammerat:-) Like fornuftig som han. Men du er jo fra Odalen og han er ikke det. Men dere virker som om dere er ganske like hverandre!

Det må du ta som et stort kompliment:-)

Jeg er faktisk overrasket over kritikken du får her. For min erfaring er at de fleste ville tenkt som meg her. Ikke bare hva msn-venner angår, men også venner generelt.

Jeg hadde nylig en kjæreste som ville vært enig med samtlige som kritiserer deg her. Da denne usikkerheten i forhold til meg, og også en svært sjalu holdning generelt begynte å vise seg, var det starten på bruddet.

Jeg takler ikke jenter som ikke stoler på meg, og det det hele bunner og grunner ut i er tillit.

[ShitDiddelyDo]

Hvis du hadde fulgt tråden ville du sett at innlegget var et svar på hennes spørsmål over, ikke en generell betraktning.

Jeg fulgte tråden, og jeg forstår deg ikke.

Kjønn er uvesentlig hva vennskap angår.

[Hawkwind]

Du er nok gammel og konservativ.

Selv har jeg ekser som venner. Jeg her eks-elskerinner som venner. Har jeg lyst på en øl med dem tar jeg en øl med dem. Jeg spør ingen om lov i forhold til det.

90 % av de jeg har på msn-lista mi er jenter. Jeg snakker med disse. Jeg snakker med dem selv når jeg er i et forhold.

Flertallet av jentene på msn-lista mi er opptatte. Burde disse droppet å snakke med meg?

Selv fatter jeg ikke at noen vil være sammen med en jente/gutt man ikke stoler på.

Uansett har en partner nøyaktig null (her er det ikke engang rom for komma) han eller hun skal ha sagt i forhold til venner partneren til og med hadde før det aktuelle paret ble sammen.

Jeg er ikke så veldig sjalu av meg. Jeg stoler på de jeg er sammen med. Jeg stoler på at min kjæreste klarer å snakke med andre gutter, enten det er på fest, jobb, gata eller på msn, uten at hun fantaserer om fyren halve døgnet. Jeg tror faktisk at jenter og gutter kan være meget gode venner uten å tenke på sex.

Og aldri i verden om jeg noen gang kommer til å velge mine kjæresters venner for dem.

Som sagt - enig med deg på generell basis.

Jeg er dog såpass gammeldags at jeg finner det merkelig å daglig i lengre perioder bruke flere timer om dagen på chatting med venn av motsatt kjønn.

Men har jo også noe negativ livserfaring på det punktet *s*

[Gjest Elextra]

Jeg fulgte tråden, og jeg forstår deg ikke.

Kjønn er uvesentlig hva vennskap angår.

Der er vi uenige.

Jeg sier ikke dermed at man ikke kan ha gode venner av begge kjønn, og at det ikke trenger å være noe mer enn vennskap.

Likevel er ikke kjønnet irrelevant for en tredjepart/kjæreste, særlig ikke når vennen er en man aldri har truffet.

[m67]

Svaret mitt er faktisk det eneste rette svaret.

Men det er klart: Enkelte er dukker for sine kjære og adlyder deres minste vink. Også når det gjelder å droppe venner. Venner! Det er en helt pervers ting å be noen droppe. Dropp en venn fordi jeg ikke liker han. Jeg er jo kjæresten din. Jeg bestemmer naturligvis hvem du skal omgåes og snakke med!

Hører du ikke hvor sykt dette høres ut? Man er nødt til å psykopatiske aner for å fly rundt og kreve noe sånt.

Akkurat her finnes det faktisk bare ett rett svar.

Og det er 100%? Hva om din partner har vært utro med vedkommende, og fortsatt ønsker å ha h*n som venn? Hva når man har opplevd utroskap og prøver å stable samlivet på beina igjen?

Jeg er sykelig sjalu, men mener jeg har grunn til det. Jeg håper for all del at det går over, fordi det tærer like mye på meg som på partner (om ikke mer).

[ShitDiddelyDo]

Og det er 100%? Hva om din partner har vært utro med vedkommende, og fortsatt ønsker å ha h*n som venn? Hva når man har opplevd utroskap og prøver å stable samlivet på beina igjen?

Jeg er sykelig sjalu, men mener jeg har grunn til det. Jeg håper for all del at det går over, fordi det tærer like mye på meg som på partner (om ikke mer).

Hvis min partner har vært utro med denne fyren (eventuelt andre gutter eller jenter) dumper jeg henne, og problemet er ute av verden.

Så enkelt er det.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke stolte på. Jeg kunne aldri stolt på noen som hadde vært utro mot meg. Altså er det bare en ting å gjøre.

[Gjest kovac...]

Hvis min partner har vært utro med denne fyren (eventuelt andre gutter eller jenter) dumper jeg henne, og problemet er ute av verden.

Så enkelt er det.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke stolte på. Jeg kunne aldri stolt på noen som hadde vært utro mot meg. Altså er det bare en ting å gjøre.

Det er jeg helt enig i SDD. Å kunne stole på sin partner er tross veldig essensielt for å kunne få til noe forhold som skal vare over tid.

Dersom en person har vært utro en gang, så har han/ hun brutt tilliten som partneren hadde til han/ henne. Selv om den som har vært utro bedyrer på det sterkeste at han/ hun ikke skal være det igjen, så vil det alltid være et usikkerhetsmoment i forholdet. Jeg hadde aldri klart stole på min partner igjen om han hadde vært utro mot meg, og hadde definitivt gått fra han med det samme. Det er noe min partner vet veldig godt, og som vi har snakket om flere ganger. (Så dersom "uhellet" skulle skjedd og han hadde vært utro og angret, ville han nok desverre ikke sagt noe til meg:-( Men nå er han jo ganske ærlig da, så han hadde nok sagt det likevel, selv om han visste at jeg hadde forlatt han da.)