Kan dere hjelpe meg å tolke dette?

[Gjest Vondt i hodet.]

Mailene fant jeg her om dagen:

Dette er etter en 3-ukers tur han hadde vært på, sammen med en turgruppe.

7/12. (samme dag som han kommer hjem)

-Hei xxxxx, Du kom deg hel hjem det siste stykke, håper jeg?

13/12 -Jada vel hjemme! Noe trist og grått og ikke minst KALDT!!! Men ellers deilig!

Hadde det ikke vært for jula og at jeg gleder meg til å se "alle" igjen,så kunne jeg ha blitt i xxxxx en stund til! Men nå er det tilbake til jobb for å tjene penger til neste tur!

Alt tilbake til det vanlige hos deg også?

Ha en god jul!

Klem fra xxxxx

13/12 - Jo alt står bra til. Som du sier xxxx kunne vært et godt alternativ i flere måneder til.

Når vi omsider landet på Gardermoen, fikk jeg ikke uventet et snev av hjemlengsel, spesielt overfor barna. En naturlig reaksjon muligens.....

Kan ikke noe for det, men du satte noen griller i hodet mitt, ikke bare fordi jeg synes du er en flott jente, men fordi du hadde noen "indre" kvaliteter jeg satte pris på.Instinktet sier at man ikke skal la seg imponere av en 20-åring, men du er en rimelig intelektuelt moden jente, med en passende posjon flirt, humor og omtanke for omgivelsene som jeg tror alle lot seg vippe av pinnen for....

Vel forskjellene er store, noe vedlagte bilde er et godt uttrykk for.

Ha en kjempegod jul, og et enda bedre nytt år, take care and do as you do.

Hilsen med (klem etc) fra xxxxx

Så har det ikke vært noe kontakt før

24/4

Hei xxxxx!

Er temperaturen blitt bedre i xxxxx, siden sist?

Antar at ting har blitt bedre, selv jobber jeg i xxxxx for tiden, og antar det dekker reiselysten for en god stund fremover.

Hva med deg? Har du planlagt neste tur eller er du på farten allerede?

Han nekter selvfølgelig at det var noe mellom dem på den turen,bare at de hadde noen interesante samtaler om reisemålet,og at det var det som satte griller i hodet på han.

Men jeg synes det virker som han prøver så godt han kan.

Jenta er bare 20, han er snart 50.

-

[Gjest ikke godt å vite]

Jeg synes det ser ganske uskyldig ut.

En voksen mann i litt panikkalder som har funnet en kompis som han i tillegg finner søt og koselig som samtalepartner.

[Gjest tror jeg, da]

Uten å kommentere noe om å lese andres brev (du har tydeligvis allerede konfrontert ham, så det er ikke bak hans rygg (lenger) ihvertfall).

Han er sjarmert, han småflørter litt, men jeg tror ikke noe fysisk har skjedd (siden han skriver at alle lar seg sjarmere av henne osv). Han gir beskjed om at han likte godt å være der, og også sammen med henne.

Jeg ville (som hans ekstefelle / samboer / kjæreste) ikke likt at han dro for å være sammen med henne ved en senere anledning, uten at det var noen som var "anstand". Han virker veldig sjarmert..

[Gjest Vondt i hodet.]

Uten å kommentere noe om å lese andres brev (du har tydeligvis allerede konfrontert ham, så det er ikke bak hans rygg (lenger) ihvertfall).

Han er sjarmert, han småflørter litt, men jeg tror ikke noe fysisk har skjedd (siden han skriver at alle lar seg sjarmere av henne osv). Han gir beskjed om at han likte godt å være der, og også sammen med henne.

Jeg ville (som hans ekstefelle / samboer / kjæreste) ikke likt at han dro for å være sammen med henne ved en senere anledning, uten at det var noen som var "anstand". Han virker veldig sjarmert..

Han sier at han sa det bare for å gi henne en positiv tilbakemedling. Være hyggelig rett og slett. Men hvorfor tok han da kontakt igjen, bare for få dager siden?

Jeg vil ikke la han dra på turer igjen alene i det hele tatt.

Jeg har vært usikker før når han har dratt alene på turer, mens jeg er hjemme med barn, jobb og hus.

Jeg føler han ser på meg som kjedelig, men jeg har ikke mulighet til å reise så mye som han. Ungene går på skole.

Han har bedt meg stole på han, når han reiser. Sier han ikke vil risikere ekteskapet for et billig nummer.

Likevel synes jeg nesten dette er verre. Han har brutt tilliten som var syltynn i fra før.

[Gjest hvorfor det]

Han sier at han sa det bare for å gi henne en positiv tilbakemedling. Være hyggelig rett og slett. Men hvorfor tok han da kontakt igjen, bare for få dager siden?

Jeg vil ikke la han dra på turer igjen alene i det hele tatt.

Jeg har vært usikker før når han har dratt alene på turer, mens jeg er hjemme med barn, jobb og hus.

Jeg føler han ser på meg som kjedelig, men jeg har ikke mulighet til å reise så mye som han. Ungene går på skole.

Han har bedt meg stole på han, når han reiser. Sier han ikke vil risikere ekteskapet for et billig nummer.

Likevel synes jeg nesten dette er verre. Han har brutt tilliten som var syltynn i fra før.

Hvorfor i all verden driver han og drar på turer alene??

[Gjest Vondt i hodet.]

Hvorfor i all verden driver han og drar på turer alene??

Fordi han er en eventyrer som Må oppleve ting før han dauer som han sier. han har alltid vært slik. Ikke bare panikkalder dette.

Men vi skal på familierådgivning nå. Vi har hatt det vanskelig lenge før dette, og dette var det som fikk begeret til å flyte over for meg.

Han har mange gode egenskaper, men han er for ego, og jeg har vært mye alene om ting. Jeg kan like gjerne kalle meg en alenemor.

Jeg tror ikke lenger ekteskapet kan reddes, men jeg gjør et siste forsøk med familieterapi.

Der skal han få snakke, og ikke bare møte meg med piggene ute. Gjør han det, er det nok over.

[mil1365380270]

Tror ikke de har gjort noe galt, men han er sjarmert, helt klart!

Tolker det som om han har beklaget sin misnøye med ekteskapet deres, og at hun har gitt ham gode råd.

P.g.a. dette:

"...fikk jeg ikke uventet et snev av hjemlengsel, spesielt overfor barna. En naturlig reaksjon muligens....."

og det at han roser henne for å være så intelligent og smart til å være 20 år.

[Gjest Vondt i hodet.]

Tror ikke de har gjort noe galt, men han er sjarmert, helt klart!

Tolker det som om han har beklaget sin misnøye med ekteskapet deres, og at hun har gitt ham gode råd.

P.g.a. dette:

"...fikk jeg ikke uventet et snev av hjemlengsel, spesielt overfor barna. En naturlig reaksjon muligens....."

og det at han roser henne for å være så intelligent og smart til å være 20 år.

Slik tolket jeg det også.

Jeg har spurt han, men han sier tvertimot at han har sagt at jeg er snill, ansvarsfull og hjemmekjær.

Da mener jeg han fremstiller meg kjedelig.

Hjemmekjær. Jeg elsker å reise, og vi reiser sammen så mye vi kan i de 5 ukene jeg har ferie.

Det er klart at en 20-åring er mer spennede enn meg som er naglet til 3 barn.

Det virker som han mangler respekt for meg, og det jeg faktisk gjør, for at han skal føle seg fri til å reise.

[mil1365380270]

Slik tolket jeg det også.

Jeg har spurt han, men han sier tvertimot at han har sagt at jeg er snill, ansvarsfull og hjemmekjær.

Da mener jeg han fremstiller meg kjedelig.

Hjemmekjær. Jeg elsker å reise, og vi reiser sammen så mye vi kan i de 5 ukene jeg har ferie.

Det er klart at en 20-åring er mer spennede enn meg som er naglet til 3 barn.

Det virker som han mangler respekt for meg, og det jeg faktisk gjør, for at han skal føle seg fri til å reise.

Tror nok han kan ha sagt at du er snill, ansvarsfull og hjemmekjær. Men jeg tipper han også har ymtet frempå at det ikke tilfredsstiller han fullt ut.

Virker ikke som han setter pris på oppofrelsen du føler du gjør, nei. Kanskje han føler han ofrer seg når han ikke gjør akkurat som det passer ham hele tiden, og bruker penger og tid på familien?

Han virker egoistisk. Håper dere kommer nærmere hverandre gjennom terapien, og klarer å se det positive i hverande, og klarer å verdsette det den andre står for og gjør :-)

[Gjest Vondt i hodet.]

Tror nok han kan ha sagt at du er snill, ansvarsfull og hjemmekjær. Men jeg tipper han også har ymtet frempå at det ikke tilfredsstiller han fullt ut.

Virker ikke som han setter pris på oppofrelsen du føler du gjør, nei. Kanskje han føler han ofrer seg når han ikke gjør akkurat som det passer ham hele tiden, og bruker penger og tid på familien?

Han virker egoistisk. Håper dere kommer nærmere hverandre gjennom terapien, og klarer å se det positive i hverande, og klarer å verdsette det den andre står for og gjør :-)

Nei, jeg tror heller ikke det tilfredsstiller han fullt ut.

Men døgnet har bare 24 timer,og hvis han kunne ta mer ansvar på hjemmebane, kunne jeg sikker hatt mer overskudd til å bli "spennende".

Det virker som han har glemt hvordan vi en gang hadde før barna og kravene kom.

Selv er han bare hjemme i helgene nå.

Men denne gangen kommer han på torsdag. Har time til familietarapeut på fredag.

Der kommer jeg til å legge frem disse tingene. Og det skal være et klart krav at han aldri drar på turer alene mer.

Vil han ikke godta det, så ser jeg hva som er viktigst for han.

[mil1365380270]

Nei, jeg tror heller ikke det tilfredsstiller han fullt ut.

Men døgnet har bare 24 timer,og hvis han kunne ta mer ansvar på hjemmebane, kunne jeg sikker hatt mer overskudd til å bli "spennende".

Det virker som han har glemt hvordan vi en gang hadde før barna og kravene kom.

Selv er han bare hjemme i helgene nå.

Men denne gangen kommer han på torsdag. Har time til familietarapeut på fredag.

Der kommer jeg til å legge frem disse tingene. Og det skal være et klart krav at han aldri drar på turer alene mer.

Vil han ikke godta det, så ser jeg hva som er viktigst for han.

Må han jobbe borte, siden han bare er hjemme i helgene? Da får han jo ikke så mye tid til dere, om han skal gjøre masse husarbeid?

[Gjest Vondt i hodet.]

Må han jobbe borte, siden han bare er hjemme i helgene? Da får han jo ikke så mye tid til dere, om han skal gjøre masse husarbeid?

Han jobber borte bare for 3 måneder. Han er ferdig der 1.Mai.

Men det rare er at jeg synes ikke jeg har så mye mer å gjøre nå, da han er borte. Problemene startet lenge før han dro.

[mil1365380270]

Han jobber borte bare for 3 måneder. Han er ferdig der 1.Mai.

Men det rare er at jeg synes ikke jeg har så mye mer å gjøre nå, da han er borte. Problemene startet lenge før han dro.

Han får vel bestemme seg for om han vil ha familie, eller være helgepappa. Burde han tenkt på før... Og du også kanskje, men du trodde vel ikke det skulle bli sånn. Sikkert ikke han heller.

Fint at dere nå endelig skal få lagt frem hver deres side av saken. Håper du ikke er så lei, at det ikke er noen vei tilbake.

[Gjest hvorfor det]

Fordi han er en eventyrer som Må oppleve ting før han dauer som han sier. han har alltid vært slik. Ikke bare panikkalder dette.

Men vi skal på familierådgivning nå. Vi har hatt det vanskelig lenge før dette, og dette var det som fikk begeret til å flyte over for meg.

Han har mange gode egenskaper, men han er for ego, og jeg har vært mye alene om ting. Jeg kan like gjerne kalle meg en alenemor.

Jeg tror ikke lenger ekteskapet kan reddes, men jeg gjør et siste forsøk med familieterapi.

Der skal han få snakke, og ikke bare møte meg med piggene ute. Gjør han det, er det nok over.

For meg høres det ut som ekteskapet er over for lengst... Hvis han hele tiden må oppleve ting helst uten deg, og det innbefatter å flørte med ungjenter... ja, sånn ville ikke jeg hatt det hvertfall...

[Gjest Vondt i hodet.]

Han får vel bestemme seg for om han vil ha familie, eller være helgepappa. Burde han tenkt på før... Og du også kanskje, men du trodde vel ikke det skulle bli sånn. Sikkert ikke han heller.

Fint at dere nå endelig skal få lagt frem hver deres side av saken. Håper du ikke er så lei, at det ikke er noen vei tilbake.

Denne turen han var på skjedde før jul.

Bare jeg som oppdaget mailene litt sent.

Helgepappa ble han lenge etterpå.

Jeg skrev han er ferdig 1.mai, men jeg mente 1.juni.

[Gjest Vondt i hodet.]

For meg høres det ut som ekteskapet er over for lengst... Hvis han hele tiden må oppleve ting helst uten deg, og det innbefatter å flørte med ungjenter... ja, sånn ville ikke jeg hatt det hvertfall...

Ja, jeg føler vel at det ikke er så mye mer å hente.

Respekten for hverandre, virker å være helt borte.

Ikke bare han som mangler respekt for meg, men det er i grunnen gjensidig.

Jenta er 20 år, og han lar seg imponere som han skrev. Jeg tror han er ganske umoden selv, det er nok derfor.

Føler meg i grunnen mer voksen enn han , selv om han er mange år eldre enn meg.

Det virker ikke som han greier se lenger enn sin egen neserot. Det er seg selv, selv, selv hele veien.

Men jeg gruer meg veldig.

Innerst inne er jeg glad i han, og ungene vil det bli et mareritt for.De er tross alt like glad i han som i meg.

Jeg ser ikke for meg et liv med deling av ungene heller.Greier nesten ikke tenke tanken.

Men jeg vet at det eneste som kan redde min selvrespekt nå, er en skilsmisse.

[mil1365380270]

Ja, jeg føler vel at det ikke er så mye mer å hente.

Respekten for hverandre, virker å være helt borte.

Ikke bare han som mangler respekt for meg, men det er i grunnen gjensidig.

Jenta er 20 år, og han lar seg imponere som han skrev. Jeg tror han er ganske umoden selv, det er nok derfor.

Føler meg i grunnen mer voksen enn han , selv om han er mange år eldre enn meg.

Det virker ikke som han greier se lenger enn sin egen neserot. Det er seg selv, selv, selv hele veien.

Men jeg gruer meg veldig.

Innerst inne er jeg glad i han, og ungene vil det bli et mareritt for.De er tross alt like glad i han som i meg.

Jeg ser ikke for meg et liv med deling av ungene heller.Greier nesten ikke tenke tanken.

Men jeg vet at det eneste som kan redde min selvrespekt nå, er en skilsmisse.

Ikke skilsmisse hvis han forandrer seg litt vel? Oppførselen hans tyder enten på stor frustrasjon, eller så er han en tosk av en guttunge. Hvis det er det første, er det vel håp om foroning? Kan jo hende han åpner seg under samtalene, og det kommer frem ting som gjør at du kan se ham i et annet lys?

[petter smart]

Jeg tolker det som at han er interessert i henne, mens hun kun ser han som en venn.

Om han ville gått videre med om hun var interessert er vanskelig å si.

Kanskje er han bare litt sjarmert/småforelsket. Et lite snev av middelalderkrisen.

Personlig ville jeg reagert sterkt på dette og bedt han holde seg langt vekk fra denne jenta.

[Gjest Vondt i hodet.]

Ikke skilsmisse hvis han forandrer seg litt vel? Oppførselen hans tyder enten på stor frustrasjon, eller så er han en tosk av en guttunge. Hvis det er det første, er det vel håp om foroning? Kan jo hende han åpner seg under samtalene, og det kommer frem ting som gjør at du kan se ham i et annet lys?

Det er så fryktelig vanskelig dette, når jeg innerst inne er glad i han, og det eneste jeg ønsker er å være en hel familie.

Men han virker frustrert.Må liksom klage hele tiden, noe som sliter veldig på meg.

Jeg har tenkt mange ganger, at ungene mine aldri må oppleve å bli skilsmissebarn.Men jeg begynner å bli så sliten nå. Har i grunnen vært det lenge.

Han klager over at jeg lever for mye gjennom ungene. Jeg er vel en typisk kreps. Familien betyr mye for meg, og jeg har engasjert meg i styre og stell som har med deres aktiviteter å gjøre.

Vi vi har virkelig reist mye sammen med ungene. Alle vennene våre også sier at vi er så flinke til å reise.

Jeg tror barna våre har opplevd mer enn de fleste barn. Eldstedatteren vår sier også det.

Men LIKEVEL er det ikke nok for han.

Men hva skal jeg gjøre da? Jeg har begrenset med ferie, og ungene går på skole.

Det virker som han leter etter ting og klage over, når han ser at jeg engasjerer meg i noe.

F.eks elsker jeg å lese bøker.Det er liksom min form for avslapning.

Men det er et bevis for han, at jeg ikke kan ha så dårlig tid,når stua er fullt av bøker fra gulv til tak som han sier, enda det er helst veldig sent på kvelden at jeg leser.

Det er mange andre ting også. For meg virker det rett og slett som han er sjalu, når jeg viser interesse for noe.

Han kan ha ut av seg de styggeste ting.

Han har kommet langt her i livet, og nådd mange mål. Han er en person med høye ambisjoner,og greier å nå dem,og har tjent seg rik. Det virker som det ikke finnes noen hindringer for han. Møter han hindringer, hopper han elegant over dem på en eller annen måte, eller brøyter seg vei gjennom.

Han er rett og slett vant til å få det som han vil, også fra meg.

prøver jeg å gi han litt motstand, så blir han helt "krakilsk". Bråker veldig.

Dette sliter og jeg har de siste årene egentlig resignert litt, og tenkt at jeg bare vil ha fred her, både for min del og for ungenes del.

Derfor har det blitt slik at hvis jeg gir han lillefingern, så tar han hele hånden. Han vet han får det som han vil,og han vet jeg ikke orker å bråke for mye.

Jeg har min egen lille teori om at folk som lykkes og når langt, i mange tilfeller bruker spisse albuer og har et stort ego.Dette tar de med seg på hjemmebane. Mulig jeg tar feil og generaliserer for mye nå.

Det var jo bl.annet dette jeg falt for en gang i tiden.At han hadde bein i nesen, og visste hva han ville.

Men dessverre det har sin bakside.

Akkurat nå har jeg en slags hat/elsk-følelse overfor han.

Det er sikkert slemt å si,men jeg føler at han trenger seg en skikkelig trøkk i trynet, for å vise han at livet ikke alltid bare kan gå på skinner for han heller.

Det tror jeg han får hvis jeg flytter, for jeg tror egentlig at han er glad i meg, men at jeg er for forutsigbar. Han vet for godt hvor han har meg.

Men så er det dette da, at jeg føler jeg kommer til å gå til grunne både hvis jeg flytter og hvis jeg blir.

En håpløs situasjon.

Spesielt for ungene som er så etablert her.

Nå tror jeg det er en del som kan kjenne meg igjen her, men det får bare være.

[mil1365380270]

Det er så fryktelig vanskelig dette, når jeg innerst inne er glad i han, og det eneste jeg ønsker er å være en hel familie.

Men han virker frustrert.Må liksom klage hele tiden, noe som sliter veldig på meg.

Jeg har tenkt mange ganger, at ungene mine aldri må oppleve å bli skilsmissebarn.Men jeg begynner å bli så sliten nå. Har i grunnen vært det lenge.

Han klager over at jeg lever for mye gjennom ungene. Jeg er vel en typisk kreps. Familien betyr mye for meg, og jeg har engasjert meg i styre og stell som har med deres aktiviteter å gjøre.

Vi vi har virkelig reist mye sammen med ungene. Alle vennene våre også sier at vi er så flinke til å reise.

Jeg tror barna våre har opplevd mer enn de fleste barn. Eldstedatteren vår sier også det.

Men LIKEVEL er det ikke nok for han.

Men hva skal jeg gjøre da? Jeg har begrenset med ferie, og ungene går på skole.

Det virker som han leter etter ting og klage over, når han ser at jeg engasjerer meg i noe.

F.eks elsker jeg å lese bøker.Det er liksom min form for avslapning.

Men det er et bevis for han, at jeg ikke kan ha så dårlig tid,når stua er fullt av bøker fra gulv til tak som han sier, enda det er helst veldig sent på kvelden at jeg leser.

Det er mange andre ting også. For meg virker det rett og slett som han er sjalu, når jeg viser interesse for noe.

Han kan ha ut av seg de styggeste ting.

Han har kommet langt her i livet, og nådd mange mål. Han er en person med høye ambisjoner,og greier å nå dem,og har tjent seg rik. Det virker som det ikke finnes noen hindringer for han. Møter han hindringer, hopper han elegant over dem på en eller annen måte, eller brøyter seg vei gjennom.

Han er rett og slett vant til å få det som han vil, også fra meg.

prøver jeg å gi han litt motstand, så blir han helt "krakilsk". Bråker veldig.

Dette sliter og jeg har de siste årene egentlig resignert litt, og tenkt at jeg bare vil ha fred her, både for min del og for ungenes del.

Derfor har det blitt slik at hvis jeg gir han lillefingern, så tar han hele hånden. Han vet han får det som han vil,og han vet jeg ikke orker å bråke for mye.

Jeg har min egen lille teori om at folk som lykkes og når langt, i mange tilfeller bruker spisse albuer og har et stort ego.Dette tar de med seg på hjemmebane. Mulig jeg tar feil og generaliserer for mye nå.

Det var jo bl.annet dette jeg falt for en gang i tiden.At han hadde bein i nesen, og visste hva han ville.

Men dessverre det har sin bakside.

Akkurat nå har jeg en slags hat/elsk-følelse overfor han.

Det er sikkert slemt å si,men jeg føler at han trenger seg en skikkelig trøkk i trynet, for å vise han at livet ikke alltid bare kan gå på skinner for han heller.

Det tror jeg han får hvis jeg flytter, for jeg tror egentlig at han er glad i meg, men at jeg er for forutsigbar. Han vet for godt hvor han har meg.

Men så er det dette da, at jeg føler jeg kommer til å gå til grunne både hvis jeg flytter og hvis jeg blir.

En håpløs situasjon.

Spesielt for ungene som er så etablert her.

Nå tror jeg det er en del som kan kjenne meg igjen her, men det får bare være.

Liten sjanse for at du går til grunne om du fortsetter uten han. Kvinner klarer seg vanligvis veldig bra, mye bedre enn menn.

Godt mulig han trenger en trøkk, som du sier. Man gjør det når man blir for selvopptatt, sånn som det virker som han har blitt. Han gidder ikke vise deg respekt, projiserer heller problemene og frustrasjonene sine over på deg, og forholdet til deg.

For jeg tror ikke du og familien er det egentlige problemet. Kanskje ikke han heller i utgangspunktet, men alt har havnet på feil spor.

Man klarer ikke se seg selv utenfra. Klarer ikke åpne seg, da det kan medføre at man må innrømme for seg selv at man faktisk ikke har klart alt man ville få til i livet. Da er det lettere å rømme, sånn som han på en måte gjør med reisingen sin.

Kvinner har en tendens, virker det som, til å sette ned foten når det egentlig ikke er mer igjen å redde. Menn lar det skure og gå, til de får kniven på strupen. Skikkelig leit, men vanlig.

Som du har forstått, tror jeg du må våge å se for deg fremtiden som singel. Å la det skure å gå fungerer jo ikke, og ikke at du sier fra 100 ganger til. Singel er det som kanskje får ham til å åpne øynene.

Men tenk så bra det blir på fredag?! Da får du litt mer peiling på hvilken vei det går :-)