Kan dere hjelpe meg å tolke dette?

[Gjest Vondt i hodet.]

Lykke til i dag :-)

Takk mil!

Vi har vært der nå, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Jeg tror jeg fikk sagt i grove trekk, hva som sliter mest.Damen var veldig flink til å få frem hva som var problemene, uten at det ble snakket så mye om detaljer.

Det kommer etterhvert,og som hun sa, det virket som det var en enorm mur imellom oss (selv om vi snakket rimelig behersket)

Så fremover skal vi ha time hver for oss.

Det jeg er redd for er at det skal være nytteløst.

Før jeg bruker så mange penger på dette her,var jeg interesert i å finne ut om mannen min virkelig ønsket å redde ekteskapet.

Dette var noe vi skulle finne ut etterhvert sier hun. Kanskje greier hun å hente frem noe som jeg ikke greier. Jeg håper på det.

For ovenfor meg, virker som han ikke vil oppgi noenting, og det sa han også der,at hvis det skal være slik at han skulle holdes i "bur", så var det ikke noe poeng i å fortsette.

Men det er jo ikke så mange som har fått så frie tøyler som han i ekteskapet og blitt vist så mye tillit føler jeg.

Men vi fikk snakket om det som jeg også ser på det aller største problemet mitt ihvertfall.

Det har i grunnen ikke vært reisene, men aggresjonen hans. Stadige spydigheter,raserianfall og slengberkninger.Dette føler jeg er hovedproblemet,da jeg har resignert, skygger banen og rømmer unna konfliktene fordi det blir for mye bråk om tull og tøys og ingenting.

Før kunne jeg ta igjen,etterhvert har resignasjon tatt overhånd, og jeg ønsker bare fred.

Dette tror jeg er hovedproblemet til den enorme muren mellom oss.

Vi lever mer og mer hvert vårt liv.

Jeg håper damen vi var hos,greier å få noe ut av dette. Hun virket veldig flink, men jeg har mine tvil.

Jeg er stygt redd for at det blir en alt for stor oppgave, så lenge mannen min vil ha alt på sin måte. Jeg er redd for at han bare vil vise aggresjon også der, hvis det viser seg at faktisk han også er nødt til å gi noe.

Vi får se.

Ble langt innlegg dette. Det gjør så godt å endelig få øst litt dritt ut av seg.

[mil1365380270]

Takk mil!

Vi har vært der nå, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Jeg tror jeg fikk sagt i grove trekk, hva som sliter mest.Damen var veldig flink til å få frem hva som var problemene, uten at det ble snakket så mye om detaljer.

Det kommer etterhvert,og som hun sa, det virket som det var en enorm mur imellom oss (selv om vi snakket rimelig behersket)

Så fremover skal vi ha time hver for oss.

Det jeg er redd for er at det skal være nytteløst.

Før jeg bruker så mange penger på dette her,var jeg interesert i å finne ut om mannen min virkelig ønsket å redde ekteskapet.

Dette var noe vi skulle finne ut etterhvert sier hun. Kanskje greier hun å hente frem noe som jeg ikke greier. Jeg håper på det.

For ovenfor meg, virker som han ikke vil oppgi noenting, og det sa han også der,at hvis det skal være slik at han skulle holdes i "bur", så var det ikke noe poeng i å fortsette.

Men det er jo ikke så mange som har fått så frie tøyler som han i ekteskapet og blitt vist så mye tillit føler jeg.

Men vi fikk snakket om det som jeg også ser på det aller største problemet mitt ihvertfall.

Det har i grunnen ikke vært reisene, men aggresjonen hans. Stadige spydigheter,raserianfall og slengberkninger.Dette føler jeg er hovedproblemet,da jeg har resignert, skygger banen og rømmer unna konfliktene fordi det blir for mye bråk om tull og tøys og ingenting.

Før kunne jeg ta igjen,etterhvert har resignasjon tatt overhånd, og jeg ønsker bare fred.

Dette tror jeg er hovedproblemet til den enorme muren mellom oss.

Vi lever mer og mer hvert vårt liv.

Jeg håper damen vi var hos,greier å få noe ut av dette. Hun virket veldig flink, men jeg har mine tvil.

Jeg er stygt redd for at det blir en alt for stor oppgave, så lenge mannen min vil ha alt på sin måte. Jeg er redd for at han bare vil vise aggresjon også der, hvis det viser seg at faktisk han også er nødt til å gi noe.

Vi får se.

Ble langt innlegg dette. Det gjør så godt å endelig få øst litt dritt ut av seg.

Penger er ikke et tema nå, dette lønner seg for deg uansett utfall.

Du får bearbeidet alle følelsene din, og du får råd om hvordan du skal klare deg alene, om det er det du finner ut at du vil. Skal se hun klarer å få mannen din til å åpne seg også, mye lettere når du ikke er der :-)

Så ikke gi opp nå, ta imot all den hjelpen du kan få. Gå til hver time du får tilbudt, selv om han ikke går til sine. Alt for mange som slutter før de har funnet en løsning, og går tilbake til det gamle mønsteret med en gang stormen har lagt seg.

Er det lenge til du har time? :-)

[Gjest fortsett samtalene]

Takk mil!

Vi har vært der nå, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Jeg tror jeg fikk sagt i grove trekk, hva som sliter mest.Damen var veldig flink til å få frem hva som var problemene, uten at det ble snakket så mye om detaljer.

Det kommer etterhvert,og som hun sa, det virket som det var en enorm mur imellom oss (selv om vi snakket rimelig behersket)

Så fremover skal vi ha time hver for oss.

Det jeg er redd for er at det skal være nytteløst.

Før jeg bruker så mange penger på dette her,var jeg interesert i å finne ut om mannen min virkelig ønsket å redde ekteskapet.

Dette var noe vi skulle finne ut etterhvert sier hun. Kanskje greier hun å hente frem noe som jeg ikke greier. Jeg håper på det.

For ovenfor meg, virker som han ikke vil oppgi noenting, og det sa han også der,at hvis det skal være slik at han skulle holdes i "bur", så var det ikke noe poeng i å fortsette.

Men det er jo ikke så mange som har fått så frie tøyler som han i ekteskapet og blitt vist så mye tillit føler jeg.

Men vi fikk snakket om det som jeg også ser på det aller største problemet mitt ihvertfall.

Det har i grunnen ikke vært reisene, men aggresjonen hans. Stadige spydigheter,raserianfall og slengberkninger.Dette føler jeg er hovedproblemet,da jeg har resignert, skygger banen og rømmer unna konfliktene fordi det blir for mye bråk om tull og tøys og ingenting.

Før kunne jeg ta igjen,etterhvert har resignasjon tatt overhånd, og jeg ønsker bare fred.

Dette tror jeg er hovedproblemet til den enorme muren mellom oss.

Vi lever mer og mer hvert vårt liv.

Jeg håper damen vi var hos,greier å få noe ut av dette. Hun virket veldig flink, men jeg har mine tvil.

Jeg er stygt redd for at det blir en alt for stor oppgave, så lenge mannen min vil ha alt på sin måte. Jeg er redd for at han bare vil vise aggresjon også der, hvis det viser seg at faktisk han også er nødt til å gi noe.

Vi får se.

Ble langt innlegg dette. Det gjør så godt å endelig få øst litt dritt ut av seg.

Du vil ha stor nytte / glede av å få bearbeidet dette, uansett om ekteskapet reddes eller ikke. Det er mye en bruker penger på, dette er noe av det beste du kan bruke pengene dine / deres på nå.

[Gjest Vondt i hodet.]

Penger er ikke et tema nå, dette lønner seg for deg uansett utfall.

Du får bearbeidet alle følelsene din, og du får råd om hvordan du skal klare deg alene, om det er det du finner ut at du vil. Skal se hun klarer å få mannen din til å åpne seg også, mye lettere når du ikke er der :-)

Så ikke gi opp nå, ta imot all den hjelpen du kan få. Gå til hver time du får tilbudt, selv om han ikke går til sine. Alt for mange som slutter før de har funnet en løsning, og går tilbake til det gamle mønsteret med en gang stormen har lagt seg.

Er det lenge til du har time? :-)

Hei mil!

Jeg bruker dere som terapeuter jeg nå

Vi har hatt en veldig fin helg. Pratet mye, og vi er begge enige i at vi savner å være kjærester igjen. Det har vi greid å få til i helgen. Dette er noe vi må fortsette å jobbe med i tiden fremover.

Det er sterke følelser mellom oss, som vi ikke bare kan gi opp så lett.

Dessuten har jeg fått han til å forstå at disse terapeuttimene ikke bare er for meg, men også for han.

Jeg legger ikke så stor vekt på disse mailene lenger. Han har understreket for meg gang på gang, at dette bare var hans "klønete" måte å gi en positiv oppmerksomhet på.

Jeg tror han på det nå.

Han var veldig takknemlig og sjarmert over hvordan denne jenta greide med sin utadvente væremåte og ta vare på og få alle til å le og trives på turen, og at de hadde noen samtaler om landet de reiste til.

Vel, jeg tror nok kanskje han ble litt betatt, men jeg tror han på at han aldri ville være utro med henne, selv om han hadde fått muligheten.

Jeg kan selv bli betatt av andre innimellom, så jeg får legge den biten bak meg.

Han tok kontakt igjen med henne for høre om hun var hjemme eller ute og reiste. Han hadde snakket med en del av det andre reisefølget på telefonen også, da guidene snart kommer til Norge og han hadde tenkt å få til en samling med grilling hjemme hos oss.

Vi har veldig mye som binder oss sammen, og vi har opplevd veldig mye sammen. Nå må vi gjøre alt vi kan for å redde det.

Vi har latt det skure å gå for lenge, og tatt hverandre for gitt.

Vi har har jo snakket om det tidligere også,men så er det så lett å bare skyve ting forran seg.

Jeg må blandt annet sette en del krav,for at jeg også skal få mer fritid.

Han forsto det i helgen. Håper bare at det ikke blir fort glemt igjen.

Vi skal iallefall fortsette med familieterapitimene.

[mil1365380270]

Hei mil!

Jeg bruker dere som terapeuter jeg nå

Vi har hatt en veldig fin helg. Pratet mye, og vi er begge enige i at vi savner å være kjærester igjen. Det har vi greid å få til i helgen. Dette er noe vi må fortsette å jobbe med i tiden fremover.

Det er sterke følelser mellom oss, som vi ikke bare kan gi opp så lett.

Dessuten har jeg fått han til å forstå at disse terapeuttimene ikke bare er for meg, men også for han.

Jeg legger ikke så stor vekt på disse mailene lenger. Han har understreket for meg gang på gang, at dette bare var hans "klønete" måte å gi en positiv oppmerksomhet på.

Jeg tror han på det nå.

Han var veldig takknemlig og sjarmert over hvordan denne jenta greide med sin utadvente væremåte og ta vare på og få alle til å le og trives på turen, og at de hadde noen samtaler om landet de reiste til.

Vel, jeg tror nok kanskje han ble litt betatt, men jeg tror han på at han aldri ville være utro med henne, selv om han hadde fått muligheten.

Jeg kan selv bli betatt av andre innimellom, så jeg får legge den biten bak meg.

Han tok kontakt igjen med henne for høre om hun var hjemme eller ute og reiste. Han hadde snakket med en del av det andre reisefølget på telefonen også, da guidene snart kommer til Norge og han hadde tenkt å få til en samling med grilling hjemme hos oss.

Vi har veldig mye som binder oss sammen, og vi har opplevd veldig mye sammen. Nå må vi gjøre alt vi kan for å redde det.

Vi har latt det skure å gå for lenge, og tatt hverandre for gitt.

Vi har har jo snakket om det tidligere også,men så er det så lett å bare skyve ting forran seg.

Jeg må blandt annet sette en del krav,for at jeg også skal få mer fritid.

Han forsto det i helgen. Håper bare at det ikke blir fort glemt igjen.

Vi skal iallefall fortsette med familieterapitimene.

Dette var hyggelig lesing! Som du skriver, så skal det mye til for at ting ikke skal falle tilbake til det gamle, men nå virker det som dere begge er innstilt på å gjøre en skikkelig innsats for at det ikke skal skje.

Lykke til videre! :-)

[Ginniey]

Hei,

Hvordan går det med ekteskapet?

Tror ikke mailen til hun jenta har stor betydning. Høres mer ut som et symptom på manglende positiv oppmerksomhet for hans del. Derfor tror jeg heller ikke det er nødvendig å anklage han for mye for det. Det vil kun gi han følelse av manglende tillit, og svekke hans positive følelser for deg. Dette vil igjen få det til å krible i beina hans så han legger ut på langtur. Har dere prøvd å ha en hyggelig kveld sammen uten anklagelser, hvor dere finner tilbake til det som har bundet dere sammen fra begynnelsen av? Man trenger en positiv plattform for å kunne løse problemene. Husk, han vil trenge forståelse han også, om du fortsatt har vilje til å satse på deres felles fremtid.

[Gjest Ikke vondt i hodet lenger.]

Hei,

Hvordan går det med ekteskapet?

Tror ikke mailen til hun jenta har stor betydning. Høres mer ut som et symptom på manglende positiv oppmerksomhet for hans del. Derfor tror jeg heller ikke det er nødvendig å anklage han for mye for det. Det vil kun gi han følelse av manglende tillit, og svekke hans positive følelser for deg. Dette vil igjen få det til å krible i beina hans så han legger ut på langtur. Har dere prøvd å ha en hyggelig kveld sammen uten anklagelser, hvor dere finner tilbake til det som har bundet dere sammen fra begynnelsen av? Man trenger en positiv plattform for å kunne løse problemene. Husk, han vil trenge forståelse han også, om du fortsatt har vilje til å satse på deres felles fremtid.

Hei!

Takk for svar!

Det går mye bedre nå.Vi har fått snakket ut og vi går til familierådgivning, men av andre årsaker enn hun jenta.

Det er et tilbakelagt tema, og jeg har forstått at det bare var en klønete måte og gi henne en positiv oppmerksomhet som takk for turen. Hun livet opp blandt turdeltakerene som besto av mange "kjedelige" pensjonister og få yngre.Han sier at hun var ei som gjorde turen positiv for alle, ikke bare for han, og at hun derfor fortjente noen rosende ord.

Jeg velger å tro han på det.

Jeg har aldri oppfattet han som en type som vil være utro, selv om man ikke bør være for naiv selvfølgelig.

Jeg liker likevel ikke at han drar på flere slike turer uten familien, og det har han skjønt.

Det har vært viktig for meg å finne ut hva som er viktigst for han. Familie eller aleneturer. Vi drar så mye på turer hele familien at jeg synes han får nøye seg med det.

Jeg har ikke vært streng på slikt før, men jeg vil være det fra nå.

Ikke bare pga den jenta, men også fordi jeg synes at mye har falt på meg her hjemme med tre barn, jobb og hus.

Men vi har hatt det veldig fint nå i det siste og viser hverandre mer oppmerksomhet, noe som vi lett har glemt oppi daglige gjøremål.

Det er nok mange som går i den fella. Egentlig har både jeg og han sett det for lenge siden, men har ikke greid å ta tak i det.

[Ginniey]

Hei!

Takk for svar!

Det går mye bedre nå.Vi har fått snakket ut og vi går til familierådgivning, men av andre årsaker enn hun jenta.

Det er et tilbakelagt tema, og jeg har forstått at det bare var en klønete måte og gi henne en positiv oppmerksomhet som takk for turen. Hun livet opp blandt turdeltakerene som besto av mange "kjedelige" pensjonister og få yngre.Han sier at hun var ei som gjorde turen positiv for alle, ikke bare for han, og at hun derfor fortjente noen rosende ord.

Jeg velger å tro han på det.

Jeg har aldri oppfattet han som en type som vil være utro, selv om man ikke bør være for naiv selvfølgelig.

Jeg liker likevel ikke at han drar på flere slike turer uten familien, og det har han skjønt.

Det har vært viktig for meg å finne ut hva som er viktigst for han. Familie eller aleneturer. Vi drar så mye på turer hele familien at jeg synes han får nøye seg med det.

Jeg har ikke vært streng på slikt før, men jeg vil være det fra nå.

Ikke bare pga den jenta, men også fordi jeg synes at mye har falt på meg her hjemme med tre barn, jobb og hus.

Men vi har hatt det veldig fint nå i det siste og viser hverandre mer oppmerksomhet, noe som vi lett har glemt oppi daglige gjøremål.

Det er nok mange som går i den fella. Egentlig har både jeg og han sett det for lenge siden, men har ikke greid å ta tak i det.

Så flott!

Lykke til videre :-)