Gjest oleander Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Etter at foreldrene mine be skilt for 15år siden, har hver enste bursdag vært et mareritt. Aldri lærer jeg heller. Nå blir jeg 35 og ber fortsatt sammen til selskap. Moren min vil ikke komme sammen med faren min og den nye kona. Jeg har ofte hatt to selskap pga dette. Nå gidder jeg ikke dette lenger. Moren min blir sur på meg for at jeg ber faren min. Og jeg får dårlig samvittighet for at hun ikke vil komme! Nå hadde ikke mormoren min så lyst til å komme heller, siden moren min ikke kommer. Neste år skal jeg og mannen min bare ut og spise middag. Hvorfor skal jeg gråte over at jeg har bursdag og grue meg hvert år? Vet det er min egen skyld som gidder dette. Foreldrene mine har jo vært sammen ved noen anledninger, men moren min er folkesky og svært vanskelig. Jeg ber de jeg vil be, så får de som ønsker det komme. Er jeg slem da som ikke har to selskap? 0 Siter
Miss seventy Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Jeg skjønner ikke at du gidder ha sleskap i det hele tatt jeg. Det slutta jeg med når jeg var 12 eller noe... 0 Siter
Gjest ex-bridget Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Syns du skal gjøre som du skrivre, inviter og så får de komme de som kommer. Det er da voksne mennesker det er snakk om. I vår familie har vi heldigvis ikke problemet med skilsmisse, men vi inviterer til kaffe og kake selv om vi er voksne, og det kommer vi til å fortsette med. Syns det er kjempehyggelig! Min familie bor spredt, så de kommer ikke uansett, men familien til min samboer bor i samme området alle sammen, så derfor er det enkelt å organisere. 0 Siter
Gjest ville jeg ikke gjort Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Jeg ville nok ikke hatt famlieselskap med foreldre når det var slik, men problemet vil jo sikkert være det samme i andre sammenhenger (høytider, evt barns bursdager, dåp, konfirmasjoner..) Var det vold med i bildet, kan jeg forstå moren din. Er hun "bare" bitter / såret, synes jeg ikke man skal ha to arrangementer. Etter noen år må man bare komme over det, de er dine foreldre og må ta hensyn til deg / bite i seg vonde følelser. En ting er at hun ikke koser seg kjempebra i exens selskap, det får dere bøte på med å gjøre andre hyggelige ting sammen på forhånd / etterpå. Men to arrangementer ville jeg ikke hatt. Heller ikke årlig bursdagfeiring med foreldrene mine, hvis det ikke var hyggelig. Feire bursdag må man jo gjøre allikevel, med søsken, venner, kjæreste / ektefelle, barn, nieser / nevøer eller hvem man vil. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Er det mange andre som kommer i de bursdagene? Hvis det er veldig få, skjønner jeg at det kan bli litt trykket stemning hvis 3 stykker ikke "går så godt sammen". Jeg tror absolutt at jeg ville ha bedt dem til forskjellig tid, hvis jeg absolutt ville ha feiret bursdag slik. Blir det så mye styr å ha to kaffebesøk? Eller legger du mer i "bursdagsfeiring" enn meg, kanskje... 0 Siter
Gjest er 34 Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Da er i hvert fall jeg slem, for jeg feirer ikke familiebursdage i det hele tatt, jeg. Jeg har da aldri bedt mine foreldre på min bursdag? Men kanskje jeg misforsto, hvis dere har barn, ønsker man kanskje familieselskap med besteforeldre. Ellers ville jeg gitt fullstendig blaffen og bedt venner på fest en passende helg i stedet. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Dropp hele greia, og ha vennefest i stedet - eller gå ut og spis en god middag. 0 Siter
Gjest oleander Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Dropp hele greia, og ha vennefest i stedet - eller gå ut og spis en god middag. Ja, det skal jeg neste år! 0 Siter
Åsemor Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Ville nok ikke bedt både mamma og pappa hit samtidig, de klarer jo å oppføre seg og sånn, men stemningen blir litt "trykket" når det ikke er så innmari mange her. I bryllup og konfirmasjon er det såpass mange andre at de ikke behøver å snakke så veldig mye med hverandre. Jeg har ikke laget noe bursdagsselskap for meg selv etter jeg flyttet ut fra mamma, men har blitt bedt hjem til henne på middag + gaver istedet. 0 Siter
Gjest oleander Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Er det mange andre som kommer i de bursdagene? Hvis det er veldig få, skjønner jeg at det kan bli litt trykket stemning hvis 3 stykker ikke "går så godt sammen". Jeg tror absolutt at jeg ville ha bedt dem til forskjellig tid, hvis jeg absolutt ville ha feiret bursdag slik. Blir det så mye styr å ha to kaffebesøk? Eller legger du mer i "bursdagsfeiring" enn meg, kanskje... det er mange andre som kommer også, derfor er det litt dumt å dele de. Jeg har jo to søsken også, hvem skal jeg da be de sammen med? Moren eller faren vår? Når det er bursdag er det mye styr. Først mat, deretter kaffe og mange slags kaker. Må rydde og gjøre rent også. Derfor synes jeg det er best med bare en dag. 0 Siter
Gjest oleander Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Jeg skjønner ikke at du gidder ha sleskap i det hele tatt jeg. Det slutta jeg med når jeg var 12 eller noe... Føler nesten at alle forventer det. Men kanskje de bare blir glade for at jeg ikke har selskap. Synes jo selv det er kjedelig å gå i bursdag. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 det er mange andre som kommer også, derfor er det litt dumt å dele de. Jeg har jo to søsken også, hvem skal jeg da be de sammen med? Moren eller faren vår? Når det er bursdag er det mye styr. Først mat, deretter kaffe og mange slags kaker. Må rydde og gjøre rent også. Derfor synes jeg det er best med bare en dag. OK, da høres det litt mer problematisk ut. Hadde droppet det, jeg. Men nå er ikke jeg så veldig glad i å feire min egen bursdag på sånn måte. Når jeg må, så blir det bare et uformelt kaffe-og-kake besøk. 0 Siter
Gjest Lei av bursdag Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Føler nesten at alle forventer det. Men kanskje de bare blir glade for at jeg ikke har selskap. Synes jo selv det er kjedelig å gå i bursdag. Etter at jeg ble voksen har jeg aldri feiret bursdagene mine med familie. Bare runde dager da. 30, 40 osv. Da ber vi venner og familie til fest. Er det ikke runde år går vi bare ut og spiser middag eller vi koser oss hjemme med kaffe og ei kake. Ber ingen andre enn oss som bor her. Derimot har vi alltid bedt hele familien til ungenes bursdager. I tillegg til at de har barnebursdag. Da samles hele familien noen gange ri året allikevel, og det er nok for meg! Det tror jeg de andre i familien mener også. De fleste er glad når en har sittet så lenge at en kan gå hjem igjen. Iallefall er jeg det. Pjatteselskap er det verste jeg vet! 0 Siter
amber sun Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Jeg feirer aldri familieselskap i bursdag, likevel. På store dager har jeg vennefest eller noe sånt, ellers blir det at vi går ut og spiser, eller lager noe god mat her hjemme vi tre. Kunne faktisk ikke tenke meg å ha familieselskap pga bursdag. Det er noe jeg forbinder med barndommens bursdager. 0 Siter
karisma Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Det varierer litt, men vanligvis har vi bare familieselskap ved runde og halvrunde bursdager. Barna har selvsagt familieselskap når de har bursdag. 0 Siter
Gjest this is a signature Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Jeg hater bursdager. Hater oppmerksomheten, at alle _forventer_ at du holder selskap/fest. At du må gå rundt å være glad hele dagen. Jeg er glad når de er overstått. Har også skilte foreldre, så kjenner til den. Bor heldigvis langt unna begge foreldrene mine, så det slipper jeg iallefall å tenke på.. 0 Siter
Gjest Kjekk og grei mann Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 er 40 år og har hatt felles selskap med en kompis siden vi var 25 år gamle ellers så blir det familieselskap også, stor middag på de runde dagene og kaker og kaffe på de øvrige. 0 Siter
Gjest Kjekk og grei mann Skrevet 27. april 2005 Skrevet 27. april 2005 Føler nesten at alle forventer det. Men kanskje de bare blir glade for at jeg ikke har selskap. Synes jo selv det er kjedelig å gå i bursdag. kjedelig å gå i bursdag? fatter ikke at det plutselig skal være så fælt med familieselskaper. må innrømme at jeg elsker dem. kanskje jeg bare er kjempeheldig med min familie? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.