Er det noe som hun vil oppnå?

[Gjest frustrert!!!]

hei.

sitter i et samlivsbrudd nå og er begynt å komme over det, men det har seg at det var hun som ville dette (utroskap fra hennes side) og hun holdt på med er helvetes liv di første mnd,(sur,tverr og sint vet jo egentlig ikke hvorfor) så beynte vi å "bli litt blier på hverandre" det gikk noen dager, så virker det seg at hun ikke taklet at jeg var bli og hun kom med ting og tang som hun viste at jeg kunne bli sur av, så nå er vi like langt igjen, hva kan jeg gjøre med henne? jeg har prøvd å prate med henne uten hell, så jeg prøver å la det gå hennes vei bare for å få husfred!(hun bor ikke sammen med meg men vi må ha kontakt pr barna) men det virker som at hun ikke vil at jeg skal smile å hva glad. for å si det på en annen måte så er hun så utspekulert,tver og vanselig å ha med å gjøre at det virker som at det er jeg som har vært utro mot henne, men det er jo ikke det!

trenger noen tips her for å høre om det er andre som har opplevd det samme som meg. jeg ønsker bare å bli ferdig med hele samlivsbruddet så jeg kan gå videre med mitt liv.

[Gjest sol etter regn]

Jeg tror at dessverre er det ofte slik i et samlivsbrudd at svært mange er bitre og forbanna på hverandre i lang tid etterpå.

Leste i en annen tråd under her, at når en jente er utro, så er hun gjerne "på vei ut av forholdet" allerede. At forholdet muligens ikke var på topp (fra hennes side) før utroskapen, og at det kanskje var derfor hun var utro? (Og legger skylden på deg i etterkant?)

Nå vet jeg ikke hva som er tilfellet i ditt forhold, men min erfaring var at det tok _lang_ tid før jeg klarte å forholde meg til min eks på en sivilisert måte etter bruddet (jeg er jente). Det var periodevis bra, og andre var helt jævlige. Nå har jeg lært meg å takle det, og jeg tror han også har det. Vi forholder oss lite til hverandre, men klarer å være i samme rom uten å bli kvalm.

Nå er det jo alltid ulike faktorer som spiller inn på hvordan situasjonen etter et brudd blir. Men uansett så tror jeg at det skal mye til for å klare å holde følelsene helt i sjakk, selv om det er barn involvert (og kanskje særlig NÅR det er barn involvert).

Det du må gjøre er å forholde deg mest mulig nøytralt til henne, og forholde deg minst mulig til henne, særlig i starten. Selv om det er tøft og tungt.

Jeg vet ikke hvor aktuelt det er å lappe forholdet sammen igjen, men uansett tror jeg at inntil all bitterheten og de vonde følelsene har "lagt seg", er det best å være på litt nøytral grunn en periode.

Dere må hente/bringe barna på steder som ikke er noens "hjemmearena" (feks. barnehage/sfo/hos andre). Da slipper dere å se hverandre til og med..

Sørg for at barnehage/skole gir samme informasjon til begge, ring gjerne ofte til ped.leder/lærer for å bli oppdatert i forhold til hvordan det går. (Da kan ikke den andre parten sabotere her)

Når det gjelder klær og andre praktiske ting, er det flere måter å løse det på - men man kommer nok lengst ved å være smidig og fleksibel, og en tanke hjelpsom ovenfor den andre.

Ha barna høyt i fokus, og tenk på at ved å legge ned mye arbeid i å få et ok forhold til din eks, og få til samarbeidet bra, vil det være det _beste_ du kan gi dine barn..

Lykke til, jeg vet det er tøft..

klem fra

[Clue1365380406]

Det kan være at det er vanskeligere for henne å forholde seg til deg når du er blid og trivelig mot henne.

Da dukker nemlig den dårlige samvittigheten opp.

Så lenge du er sur og grinete, kan hun si til seg selv at hun gjorde rett i å forlate deg.

[Gjest frustrert!!!]

Det kan være at det er vanskeligere for henne å forholde seg til deg når du er blid og trivelig mot henne.

Da dukker nemlig den dårlige samvittigheten opp.

Så lenge du er sur og grinete, kan hun si til seg selv at hun gjorde rett i å forlate deg.

takk for svar.