Samtaleteori - Hvordan komme i gang?

[ott]

Etter å ha hatt soial fobi så lenge jeg kan huske, har jeg endelig fått ting til å letne. Øyekontakt er plutselig ikke så skummelt lenger, og det å skulle prate med fremmede ikke så skremmende.

Med det følger et dypt ønske om utvide den sosiale horisonten. Jeg har en god del bekjente og nesten-venner, men ingen virkelig nære og ingen av dem jenter. De fleste har jeg blitt kjent med uten å måtte gjøre noen innsats for det selv heller. Det hadde vært fantastisk å endelig kunne opprette kontakt med noen på egenhånd, helst noen med innovertiss også.

Problemet nå er at en del år med meningsløs frykt og inngrodde uvaner betyr at jeg aldri har lært de grunnreglene en skal finne ut av som fjortis, men må lære dem nå som student i en alder av 22.

Så hvordan kommer man seg egentlig i kontakt med folk man kunne tenke seg å bli bedre kjent med? Er det bare å tusle bort og si hei sånn ut av det blå? Jeg har ikke akkurat personlighetstrekkene som trengs for å gjøre det sånn uten videre...

Finnes det noen tips som kan gjøre verden litt enklere for en med noe overdrevet sjenanse?

[Gjest tjohooo]

Jeg vil for det første si at jeg vil tørre å påstå at det ikke akkurat er unormalt å ikke være sånn at man har det med å tusle rett bort til mennesker man kunne tenke seg å bli kjent med.

Jeg har sjelden blitt kjent med folk på den måten, og jeg har ikke sosial angst.

Det er jo sånn at man bare kommer i prat, ikke at man nødvendigvis (bevisst) ser seg ut noen, vel, med mindre det er på et sjekkested, da. (Og det er vel egentlig ikke noe å etterstrebe, å bli en sånn som går rett bort til jentene på slike steder.)

Mitt råd er at du lærer deg å slappe av og prate med mennesker om løst og fast, lar SAMtalen gå begge veier. Hvis du ikke vet hvordan dette gjøres, lytt til andre som snakker sammen, og for all del, jeg må bare gjenta dette: slapp av Snakk med menneskene du kommer i kontakt med, noen av disse kan bli venner av deg, andre blir du ikke så mye bedre kjent med. Tror også du vil ha størst suksess med det motsatte kjønn hvis du gjør det på denne måten, heller enn å liksom manne deg opp for å gå bort til peneste jenta på dansegulvet, er mange jenter som synes det er teit

[ott]

Jeg vil for det første si at jeg vil tørre å påstå at det ikke akkurat er unormalt å ikke være sånn at man har det med å tusle rett bort til mennesker man kunne tenke seg å bli kjent med.

Jeg har sjelden blitt kjent med folk på den måten, og jeg har ikke sosial angst.

Det er jo sånn at man bare kommer i prat, ikke at man nødvendigvis (bevisst) ser seg ut noen, vel, med mindre det er på et sjekkested, da. (Og det er vel egentlig ikke noe å etterstrebe, å bli en sånn som går rett bort til jentene på slike steder.)

Mitt råd er at du lærer deg å slappe av og prate med mennesker om løst og fast, lar SAMtalen gå begge veier. Hvis du ikke vet hvordan dette gjøres, lytt til andre som snakker sammen, og for all del, jeg må bare gjenta dette: slapp av Snakk med menneskene du kommer i kontakt med, noen av disse kan bli venner av deg, andre blir du ikke så mye bedre kjent med. Tror også du vil ha størst suksess med det motsatte kjønn hvis du gjør det på denne måten, heller enn å liksom manne deg opp for å gå bort til peneste jenta på dansegulvet, er mange jenter som synes det er teit

Ingen fare for at jeg noensinne roter meg inn på noe sjekkested eller begynner å kjøre vg-reklame-stilen, kjenner mine begrensninger sånn sett. Jeg er beskjeden og forsiktig av natur og har i grunnen ingen planer om å endre på det. Målet er bare å komme opp på et nivå der jeg ikke begrenser meg selv unødvendig (håper det der gir mening).

Når praten først er i gang går ting som regel greit, problemet er at jeg aldri er den som starter. Av instinkt og gammel vane tar jeg ikke initiativ til slikt, og det er det jeg nå forsøker å lære meg opp til. Det går bare litt tregt, så jeg prøver å finne noen jukselapper som sannsynligvis ikke finnes...