Takler ikke foreldre-rollen

[Gjest usikker]

Min mann har store problemer med å takle foreldre-rollen. I starte trodde jeg det bare var fordi det var nytt, og at det ville gå over etterhvert som vår sønn ble eldre, men nå nærmer det seg to år siden guten ble født, og fortsatt har min mann store problemer med å se gleden i det å ha barn.

Før vi fikk barn snakket vi om å få både to og tre barn, men nå sier han bare at dette vil han ikke gjennom en gang til. Han orker ikke mer bleieskift, våkenetter og sutring om dagen. Alt var liksom lettere før når vi bare hadde oss selv å ta hensyn til og vi ikke behøvde planlegge hver minste lille utflukt ned i minste detalj pga poden.

Det å få barn er derimot det største jeg har vært med på og det gjør vondt langt inni meg hver gang han snakker om det å få barn som den største "feilen" han har gjort.

Han er snill mot gutten, det er ikke noe å si på det, men allikevel legger han ikke skjul på (overfor meg) at livet var enklere før.

Selv har jeg lyst på flere barn, gjerne innen kort tid, men det ser ikke ut til at min mann vil endre synspunkt på dette.

Hva gjør jeg nå? Noen ganger blir jeg så sint på ham fordi han snakker om gutten vår som et feiltrinn. Jeg får nesten lyst til å gå fra ham, men hva oppnår jeg med det? Jeg har ikke lyst til å bli alene-mor, og gutten er jo glad i faren sin.

Det er jo ikke verdens undergang om sønnen vår blir enebarn, men jeg synes det er et tap for meg å ikke få lov til å få flere barn, samtidig som jeg merker at følelsene mine for mannen min kjølner litt for hver gang han omtaler sønnen vår som en "tabbe".

Hvordan får vi løst denne knuten i forholdet vårt? Må jeg bare leve med at jeg ikke får flere barn? Bør jeg gå fra ham?

[pip]

Dette er vel først og fremst noe dere bør jobbe dere grundig igjennom, gjerne med proff hjellp, før du begynner å tenke på å gå fra ham eller instille deg på et liv uten barn?

[midtimellom]

Han trenger hjelp til aa se det som er koselig med aa ha barn ogsaa, har han vert med paa babysvomming og andre morsomme ting?

Finn paa mere ting der poden kan kose seg, og far bli stolt...

Hvis dere bare finner paa voksen-ting, saa blir jo gutten alltid en brems.

Lykke til, men ikke tenk paa aa gaa ifra han, han trives sikkert ikke med situasjonen han heller - han kan vel sikkert ikke noe for at han foler det slik heller, gi han en sjanse til aa laere aa bli pappa, det kommer ikke natulig for alle.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei usikker!

Din mann er ikke alene om å miste engasjementet etter ankomst av det første barnet. Jeg forstår at du er lei deg og bekymret for situasjonen fremover.

Etter mitt skjønn synes jeg ikke du skal gå fra han, i alle fall ikke nå.

Jeg tror du har alt å vinne på ta problemet opp snarest, for å forsøke å avsløre og forstå hva din manns reaksjoner og holdninger mot barnet bunder i.

Foreldresamspillet er veldig viktig for barnets utvikling. Men like viktig er deres parforhold. Begge rollene, foreldrerollen og partnerrollen trenger å bli snakket om i åpenhet og forståelse.

Jeg vil råde dere til å bruke en familierådgiver sammen med dere i denne oppgaven.

Du kan ringe Familiekontoret direkte eller til en annen parterapeut.

[Gjest usikker]

Hei usikker!

Din mann er ikke alene om å miste engasjementet etter ankomst av det første barnet. Jeg forstår at du er lei deg og bekymret for situasjonen fremover.

Etter mitt skjønn synes jeg ikke du skal gå fra han, i alle fall ikke nå.

Jeg tror du har alt å vinne på ta problemet opp snarest, for å forsøke å avsløre og forstå hva din manns reaksjoner og holdninger mot barnet bunder i.

Foreldresamspillet er veldig viktig for barnets utvikling. Men like viktig er deres parforhold. Begge rollene, foreldrerollen og partnerrollen trenger å bli snakket om i åpenhet og forståelse.

Jeg vil råde dere til å bruke en familierådgiver sammen med dere i denne oppgaven.

Du kan ringe Familiekontoret direkte eller til en annen parterapeut.

Takk for svaret, jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å lese innlegget mitt.

Jeg innser at vi kan trenge hjelp for å komme oss igjennom dette. Har vel egentlig gått og håpet at det skal gå seg til av seg selv, men det ser jo ikke ut til at det skjer, så jeg får forsøke å overtale ham til å bli med på rådgivning.