busta pappa

[Gjest bigtime]

heisann!

dette er egentlig ikke et spørsmål, men har du noen synspunkt eller får lyst til å si no når du leser det, så skriv i vei..

jeg er 17 år og har i et halvt år visst at pappa er utro. jeg har ikke visst hva jeg har skullet gjøre, men det har gått litt opp og ned hvor mye jeg har tenkt på det.

jeg har fått en stygg uvane med å lese meldiinger på mobilen hans, veit det er dårlig, men jeg synes liksom det er greit; jeg har en ganske god grunn!

litt før påske og i påsken leste jeg et par meldinger som nesten fikk meg til å kaste opp, og etter dette har jeg tenkt masse på det.

på en fest for to uker siden fikk jeg litt for mye å drikke, fortalte alt til ei venninne, og har blitt enig med henne om at jeg skal si til pappa at jeg vet i morgen...

gruer meg...

[Gjest såsinna]

Kjenner meg litt igjen her for jeg har vært borte i noe lignende.

Vel første gang spurte jeg mamma om han hadde hatt et forhold til ei spes dame som de hadde vært omgangsvenner med flere år tidligere,men som plutselig tok slutt.

Svaret var ja.

Så noen år senere lå det noen mld på mobilen som sitter fastmontert i bilen som både jeg og søstera mi tolket var til pappa.(utenat vi hvisste det sikkert)

Jeg konfronterte han og han blå nektet og jeg sa med klar tale at jeg vet du har vært utro før og jeg finner det ut hvis du har vært det nå også.

Jeg gjorde aldri noe mer ut av den saken,men...

En gang vi var på hytta ringte ei dansk dame jeg vet hvem er og da jeg tok tlf sa hun at hun hadde ringt feil.

Jeg konfronterte pappa nok en gang og han hadde en forklaring. (om jeg trodde så mye på den forklaringen er nå en ting,men jeg vet at han ikke har vært i Danmark på de trakter hverken i tiden før eller etter,)

Nå har jeg fått alt på avstand,og lar ting være som de er.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt at jeg vet du er /har vært utro og med mindre du ikke er gled i mamma mer så slutter du med dette tullet med en gang.

Og at du ikke har tillit til han mer.

En liten støkk.

[petitmoi]

Kjenner meg litt igjen her for jeg har vært borte i noe lignende.

Vel første gang spurte jeg mamma om han hadde hatt et forhold til ei spes dame som de hadde vært omgangsvenner med flere år tidligere,men som plutselig tok slutt.

Svaret var ja.

Så noen år senere lå det noen mld på mobilen som sitter fastmontert i bilen som både jeg og søstera mi tolket var til pappa.(utenat vi hvisste det sikkert)

Jeg konfronterte han og han blå nektet og jeg sa med klar tale at jeg vet du har vært utro før og jeg finner det ut hvis du har vært det nå også.

Jeg gjorde aldri noe mer ut av den saken,men...

En gang vi var på hytta ringte ei dansk dame jeg vet hvem er og da jeg tok tlf sa hun at hun hadde ringt feil.

Jeg konfronterte pappa nok en gang og han hadde en forklaring. (om jeg trodde så mye på den forklaringen er nå en ting,men jeg vet at han ikke har vært i Danmark på de trakter hverken i tiden før eller etter,)

Nå har jeg fått alt på avstand,og lar ting være som de er.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt at jeg vet du er /har vært utro og med mindre du ikke er gled i mamma mer så slutter du med dette tullet med en gang.

Og at du ikke har tillit til han mer.

En liten støkk.

bra å vite andre har vært med på det samme da hvertfall... ja, jeg skal ta et skikkelig oppgjør med han... blir nok skummelt, men det lønner seg vel i det lange løp..

orker ikke at det fortsetter å være sånn som det er nå hvertfall... er litt redd for følgene, for mamma og pappa har rimelig masse problemer allerede.. jaja, det er vel egentlig ikke mitt problem veit jeg...