Sånn går det an å rote det til

[Gjest Rasle]

Her sitter jeg..våkna kl.6 i morrest av at jeg gråt. Siden har jeg grått, men fordi resten av huset så smått har begynnt å våkne til liv ble jeg nødt til å rømme inn hit. Har ikke så lyst at de skal se at jeg gråter, igjen! Jeg er gift, jeg har barn og er etablert på alle måter. Og jeg har en annen...Har "hatt han" i et par år nå, og fatter ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Denne mannen er også gift, og det vil aldri bli et alternativ at det skal bli oss. Vi har sex, og vi er veldig gode venner, men der stopper det. Jeg har prøvd så ubegripelig mange ganger å komme meg ut av dette forholdet, men det går ikke. Føler meg helt avhengig av oppmerksomheta jeg får fra han, og tør ikke gi slipp. Redselen for at han skal "kaste meg av båten" er kvelende, men foreløpig ser det ikke ut som det akkurat. Noen gode råd? Trenger ikke høre at jeg er råtten, hensynsløs, uten moral osv. osv. Det vet jeg allerede. Jeg lever et dobbeltliv få av dere andre kan skilte med. Hva jeg konkret mener med det kan jeg ikke si her...

[Gjest Skilsmissebarnet]

Du får et "spark bak" med ønske om at du klarer å rivløse deg elskern din.

Kanskje på tide å finne fram skillsmissepapirene hvis du ikke kan leve uten pose og sekk.

Er temmelig sikker på at elskern din mister interessen så snart du forteller at du skal skilles.

Er det virkelig så mye verdt å ta vare på elskeren????

[Gjest rosa73]

Hvorfor er det ikke så utelukket at det kan bli dere to da?

[Gjest Rasle]

Du får et "spark bak" med ønske om at du klarer å rivløse deg elskern din.

Kanskje på tide å finne fram skillsmissepapirene hvis du ikke kan leve uten pose og sekk.

Er temmelig sikker på at elskern din mister interessen så snart du forteller at du skal skilles.

Er det virkelig så mye verdt å ta vare på elskeren????

Nei, det er ikke et alternativ at det skal bli oss to. Hverken fra hannes side eller min. Det kommer aldri til å skje, ikke engang om vi blir single begge to.

Vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å løsrive meg. Han betyr så sinnsykt mye i livet mitt som venn også. Jeg vil faktisk bort fra dette, men klarer ikke...

Og ja, jeg vet at jeg må gå fra mannen min hvis jeg ikke slutter med dette. Jeg vet, vet,vet...alt... Plager meg at jeg er et så fryktelig dårlig menneske. Eier ikke dårlig samvittighet engang. Hva er det med meg?

[Gjest the same situation as you but without a nick]

Det er nok ikke bare deg som lever på den måten.Men det er ikke noe en snakker om eller innrømmer.

Dette er bestandig noe som blir uglesett og ikke godtas å si verken på forumet her eller ellers i samfunnet.Men du er nok ikke alene om å ha det sånn.

[Gjest mainstream]

Hvorfor er det ikke så utelukket at det kan bli dere to da?

Gifte folk slutter jo å knulle, skjønner du ikke det?

[Gjest Rasle]

Det er nok ikke bare deg som lever på den måten.Men det er ikke noe en snakker om eller innrømmer.

Dette er bestandig noe som blir uglesett og ikke godtas å si verken på forumet her eller ellers i samfunnet.Men du er nok ikke alene om å ha det sånn.

Jeg vet det...Men tar mot skittkastinga og. Fortjener den. Er bare så forbanna vanskelig å komme seg UT av noe som er så bra.

[Gjest Coronado]

Under hele innlegget har du ikke nevnt mannen din.. Men bare hvor redd du er for å miste den andre. Hvorfor går du ikke fra mannen din? Og lar han få et verdig liv? Så kan du treffe elskeren din når du vil..

Og hvis du har hatt elskeren til i flere år, så har han sikkert også fler..

[Luna21365380663]

Nei, det er ikke et alternativ at det skal bli oss to. Hverken fra hannes side eller min. Det kommer aldri til å skje, ikke engang om vi blir single begge to.

Vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å løsrive meg. Han betyr så sinnsykt mye i livet mitt som venn også. Jeg vil faktisk bort fra dette, men klarer ikke...

Og ja, jeg vet at jeg må gå fra mannen min hvis jeg ikke slutter med dette. Jeg vet, vet,vet...alt... Plager meg at jeg er et så fryktelig dårlig menneske. Eier ikke dårlig samvittighet engang. Hva er det med meg?

Hva med å flytte?

Kanskje litt kræiisii, men det er jo faktisk et alternativ. Unnskyldninger til å skulle flytte, kommer du sikkert på selv..

[Gjest Snoopy83]

Kan du ikke bare snakke med mannen din da, og få han til å forstå at du trenger den andre mannen, og at han også kan finne seg andre damer?

Så kan dere bo sammen og gi barnene en fin oppvekst.

Sikkert JÆVELIG vanskelig å få overtalt din mann til dette, men det er jo det optimale alternativet, om dere aksepterer andre elskere uten å føle dere krenket.

Om noen hundre blir nok min løsning dominerende, og jeg genierklært =)

[Gjest tør ikke si det]

Kan du ikke bare snakke med mannen din da, og få han til å forstå at du trenger den andre mannen, og at han også kan finne seg andre damer?

Så kan dere bo sammen og gi barnene en fin oppvekst.

Sikkert JÆVELIG vanskelig å få overtalt din mann til dette, men det er jo det optimale alternativet, om dere aksepterer andre elskere uten å føle dere krenket.

Om noen hundre blir nok min løsning dominerende, og jeg genierklært =)

Tør ikke si hvem jeg er nå.

Men er enig med deg snoopy i at det måtte være en bra løsning for begge.

[Gjest Snoopy83]

Tør ikke si hvem jeg er nå.

Men er enig med deg snoopy i at det måtte være en bra løsning for begge.

Hehe, jeg var bombesikker på at jeg fikk pepper nå jeg =)

[org]

Kan du ikke bare snakke med mannen din da, og få han til å forstå at du trenger den andre mannen, og at han også kan finne seg andre damer?

Så kan dere bo sammen og gi barnene en fin oppvekst.

Sikkert JÆVELIG vanskelig å få overtalt din mann til dette, men det er jo det optimale alternativet, om dere aksepterer andre elskere uten å føle dere krenket.

Om noen hundre blir nok min løsning dominerende, og jeg genierklært =)

Jeg er enig med deg der, ja. Det som er lov for den ene, bør også være det for den andre.

[Gjest Rasle]

Kan du ikke bare snakke med mannen din da, og få han til å forstå at du trenger den andre mannen, og at han også kan finne seg andre damer?

Så kan dere bo sammen og gi barnene en fin oppvekst.

Sikkert JÆVELIG vanskelig å få overtalt din mann til dette, men det er jo det optimale alternativet, om dere aksepterer andre elskere uten å føle dere krenket.

Om noen hundre blir nok min løsning dominerende, og jeg genierklært =)

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kommentere slike innlegg, men måtte bare. Mulig du tror at dette ikke kan hende deg, men faktisk så kan det det. Du er like GOD og like uforutsigbar IDIOTISK som alle andre mennesker du ser rundt deg.Du vet ikke hva morgendagen vil bringe deg. Vær du gla for det, men lær deg å ikke kast dritt til mennesker som har trått fullstendig galt. Det er selvfølgelig HELT legitimt å kritisere andre, men man behøver ikke latterliggjøre andre i samme slengen. Har svært lite til overs for sånne som deg som ikke bare vil kritisere, men som i tillegg må hevde både seg selv og latterliggjøre den andre for å få frem poenget.

Jeg forsvarer på ingen

måte det jeg gjør. Jeg vet at det er galt. Det kan du skrive under på. Hadde aldri trodd at jeg skulle havne i denne situasjonen. Vet du hva? Jeg var alltid den som fordømte utroskap høyest og mest når den diskusjonen kom opp fra tid til annen i min omgangskrets. Årene har lært meg at livet og mennesket er noe av det mest kompliserte og uforutsigbare som finnes.

Jeg var kristen, aktivt medlem av en menighet, har fortsatt de fleste av mine venner i den samme menigheta.. Jeg fremstår som godheten selv. Jeg hjelper så langt jeg kan de jeg har rundt meg, jeg er mine venners psykolog, jeg avlaster så gjerne mine venner med å "låne" barna deres ei helg innimellom, jeg tar meg av min veldig syke far... Jeg er ikke bare en idiot altså!! Jeg har mange gode sider, men..........

Jeg går rundt med mitt dobbeltliv og fatter ikke hva som har skjedd med meg!! Skjønner? MEG!!!

Selv du vil komme til å trå fatalt feil en dag. Merk deg det, og send meg gjerne en hilsen her inne den dagen det skjer. Skal ikke trå på deg da!

Men jeg skal gi deg rett i det meste...og sitere en kjent bok for meg: "Det er menneskelig å falle, men dødelig å bli liggende". Mitt ønske er også å klare å reise meg i moralsk forstand. Bare så du vet ;-)

[Gjest Rasle]

Hehe, jeg var bombesikker på at jeg fikk pepper nå jeg =)

Du har fått :-)

[Gjest tør ikke si det]

Hehe, jeg var bombesikker på at jeg fikk pepper nå jeg =)

Nei, ingen pepper fra meg. Noen av oss mener litt utradisjonelle ting, men akkurat dette vil jeg ikke røpe nicket mitt på.Pleier ikke bruke annet nick,men noen ganger må man bare gjøre det. Dette er en sånn gang. :-)

[Hawkwind]

Ærlighet er vel et stikkord i denne sammenheng.

Å være ærlig overfor seg selv, din ektemann og din elsker.

Det vil ødelegge svært mye, og gjøre livet svært vanskelig, men du vil i alle fall på sikt kunne få tilbake din selvrespekt og selvfølelse.

Slik du beskriver situasjonen nå, vil avgrunnen du står overfor bare bli dypere og dypere fra dag til dag - og dagen vil da komme hvor alt brister og du -virkelig- er ute på bærtur, emosjonelt og mentalt sett.

[Gjest Snoopy83]

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kommentere slike innlegg, men måtte bare. Mulig du tror at dette ikke kan hende deg, men faktisk så kan det det. Du er like GOD og like uforutsigbar IDIOTISK som alle andre mennesker du ser rundt deg.Du vet ikke hva morgendagen vil bringe deg. Vær du gla for det, men lær deg å ikke kast dritt til mennesker som har trått fullstendig galt. Det er selvfølgelig HELT legitimt å kritisere andre, men man behøver ikke latterliggjøre andre i samme slengen. Har svært lite til overs for sånne som deg som ikke bare vil kritisere, men som i tillegg må hevde både seg selv og latterliggjøre den andre for å få frem poenget.

Jeg forsvarer på ingen

måte det jeg gjør. Jeg vet at det er galt. Det kan du skrive under på. Hadde aldri trodd at jeg skulle havne i denne situasjonen. Vet du hva? Jeg var alltid den som fordømte utroskap høyest og mest når den diskusjonen kom opp fra tid til annen i min omgangskrets. Årene har lært meg at livet og mennesket er noe av det mest kompliserte og uforutsigbare som finnes.

Jeg var kristen, aktivt medlem av en menighet, har fortsatt de fleste av mine venner i den samme menigheta.. Jeg fremstår som godheten selv. Jeg hjelper så langt jeg kan de jeg har rundt meg, jeg er mine venners psykolog, jeg avlaster så gjerne mine venner med å "låne" barna deres ei helg innimellom, jeg tar meg av min veldig syke far... Jeg er ikke bare en idiot altså!! Jeg har mange gode sider, men..........

Jeg går rundt med mitt dobbeltliv og fatter ikke hva som har skjedd med meg!! Skjønner? MEG!!!

Selv du vil komme til å trå fatalt feil en dag. Merk deg det, og send meg gjerne en hilsen her inne den dagen det skjer. Skal ikke trå på deg da!

Men jeg skal gi deg rett i det meste...og sitere en kjent bok for meg: "Det er menneskelig å falle, men dødelig å bli liggende". Mitt ønske er også å klare å reise meg i moralsk forstand. Bare så du vet ;-)

Er dette skrevet til meg?

Det du sier er jo tatt ut av enhver sammenheng. Jeg så absolutt ikke ned på deg, og jeg nekter for at mitt innlegg reflekterer noe slikt.

Virker faktisk som du har misforstått det meste med innlegget mitt.

Men hvis dette innlegget bare er skrevet i et forsøk på å bryte meg ned, så må jeg nok se litt ned på deg likevel.

Det var faktisk ganske ubehagelig å lese det du skrev.

Men jeg velger å tro at dette bare var et veldig sårt emne for deg =)

Håper det ordner seg for deg etterhvert.

[maire]

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kommentere slike innlegg, men måtte bare. Mulig du tror at dette ikke kan hende deg, men faktisk så kan det det. Du er like GOD og like uforutsigbar IDIOTISK som alle andre mennesker du ser rundt deg.Du vet ikke hva morgendagen vil bringe deg. Vær du gla for det, men lær deg å ikke kast dritt til mennesker som har trått fullstendig galt. Det er selvfølgelig HELT legitimt å kritisere andre, men man behøver ikke latterliggjøre andre i samme slengen. Har svært lite til overs for sånne som deg som ikke bare vil kritisere, men som i tillegg må hevde både seg selv og latterliggjøre den andre for å få frem poenget.

Jeg forsvarer på ingen

måte det jeg gjør. Jeg vet at det er galt. Det kan du skrive under på. Hadde aldri trodd at jeg skulle havne i denne situasjonen. Vet du hva? Jeg var alltid den som fordømte utroskap høyest og mest når den diskusjonen kom opp fra tid til annen i min omgangskrets. Årene har lært meg at livet og mennesket er noe av det mest kompliserte og uforutsigbare som finnes.

Jeg var kristen, aktivt medlem av en menighet, har fortsatt de fleste av mine venner i den samme menigheta.. Jeg fremstår som godheten selv. Jeg hjelper så langt jeg kan de jeg har rundt meg, jeg er mine venners psykolog, jeg avlaster så gjerne mine venner med å "låne" barna deres ei helg innimellom, jeg tar meg av min veldig syke far... Jeg er ikke bare en idiot altså!! Jeg har mange gode sider, men..........

Jeg går rundt med mitt dobbeltliv og fatter ikke hva som har skjedd med meg!! Skjønner? MEG!!!

Selv du vil komme til å trå fatalt feil en dag. Merk deg det, og send meg gjerne en hilsen her inne den dagen det skjer. Skal ikke trå på deg da!

Men jeg skal gi deg rett i det meste...og sitere en kjent bok for meg: "Det er menneskelig å falle, men dødelig å bli liggende". Mitt ønske er også å klare å reise meg i moralsk forstand. Bare så du vet ;-)

Skjønner ikke hvorfor du svarer snoopy på denne måten? Så vidt jeg kan se stemmer ingenting av det du beskylder ham for; kaste dritt, latterliggjøre...?

Snoopy kommer med et forslag. Syns ikke det var det verste forslaget du kunne fått jeg.

[Gjest Rasle]

Er dette skrevet til meg?

Det du sier er jo tatt ut av enhver sammenheng. Jeg så absolutt ikke ned på deg, og jeg nekter for at mitt innlegg reflekterer noe slikt.

Virker faktisk som du har misforstått det meste med innlegget mitt.

Men hvis dette innlegget bare er skrevet i et forsøk på å bryte meg ned, så må jeg nok se litt ned på deg likevel.

Det var faktisk ganske ubehagelig å lese det du skrev.

Men jeg velger å tro at dette bare var et veldig sårt emne for deg =)

Håper det ordner seg for deg etterhvert.

Sorry