Gjest foreldreløs Skrevet 6. mai 2005 Skrevet 6. mai 2005 Jeg har døde foreldre. Men de er sikkert lykkelige nå hvor enn de befinner seg og gift var de til the bitter end. 0 Siter
Gjest savner ofte Skrevet 6. mai 2005 Skrevet 6. mai 2005 Min far ble skilt fra mor da hjertet hans stoppet i 2000. Der han var og er, hersker alltid fred :-) 0 Siter
Hekta Skrevet 6. mai 2005 Skrevet 6. mai 2005 Foreldrene mine hadde seg bare litt :-p Han er gift med ei som ikke vil vite av meg, og hun igjen har full kontroll på faren min. De igjen har to unger 0 Siter
annegunn Skrevet 6. mai 2005 Skrevet 6. mai 2005 Foreldrene mine var gift til jeg var fire. Moderen og stefaren min har vært sammen siden jeg var ni -det er - hmmm.... - 26 år siden. Temmeligen stabile greier, med andre ord. Jeg er fremdeles sammen med han jeg traff da jeg var 19, det er nå 16 år siden. 0 Siter
Gjest elskelig Skrevet 6. mai 2005 Skrevet 6. mai 2005 MIne foreldre har i alle år vist sin kjærlighet åpenlyst for oss barna. Husker at jeg ofte ble litt småflau når pappa klemte memme og kysset henne i alles påayn. MEN det var samtidig svært godt å vite at de elsket hverandre. Nå er pappa desverre død, men jeg tror de elsker hverandre fortsatt. Ja, jeg tror de alltid vil elske hverandre. 0 Siter
Gjest Astral Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Foreldrene mine har vært gift i snart 36 år. De giftet seg da mamma var 20 år, og pappa var 29 år, og den eldste broren min kom fire måneder seinere.. 0 Siter
Gjest ikke akkurat i dag Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Pris deg lykkelig over at du har fornuftige foreldre som skilte seg fort... Mine foreldre "måtte" også gifte seg og moren min har hatet faren min alltid. I følge henne er alle vi 4 barna blitt til ved at far har voldtatt henne og hun ville aldri ha barn. Eneste gangen jeg har sett kroppskontakt dem i mellom var da jeg var 4-5 år og faren min prøvde ta rundt mor som ristet armen hans av seg med en hatsk replikk. Da hadde de vært gift i ca 15 år og de fortsatte å være gift i enda 20 år til... De siste 15 årene uten å si et eneste ord til hverandre selv om de bodde i samme hus. Ikke akkurat det man kan kalle en kjærlighetsfyllt oppvekst? De ble ikke skilt før etter at vi barna var flyttet hjemmefra ved at faren min ga opp farsgården sin og flyttet bort fordi han rett og slett ikke orket mer. Selv om moren min klagde hver eneste dag var hun ikke villig til å gi slipp på hus og gård som hun hadde giftet seg til... 0 Siter
Gjest Ikke akkurat nå, tror jeg... Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Min mor og far giftet seg aldri; han stakk av da magen begynte å vokse... Min mor fant seg en ny mann, en skikkelig ondskapsfull mishandler. Han slo riktignok ikke meg, men "alt annet". Forferdelig fyr som jeg håper virkelig får lide skikkelig en dag! Jeg har ikke sett kjærlighet mellom min mor og en mann, men jeg har ikke akkurat noen vonde tanker om det allikevel. Mine unger får se masse kjærlighet, og de får oppleve masse kjærlighet. For jeg tror nok at det er viktig! 0 Siter
serendipity Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Mine foreldre er lykkelig gift. Vært det så lenge jeg har levd. De klemmer og koser ofte. Men de har selvfølgelig ikke sex. Det gjør jo ingen foreldre Akkurat som mams og paps det ;-) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Mine foreldre er gift. Jeg synes det virker som de har det bra sammen. Jeg husker noen krangler fra barn/ungdomsår, som nok ikke var så veldig alvorlige. På meg virker det som om de har grodd sammen og har det bra uten de store problemene. Forelsket tror jeg ikke de er lenger, bare veldig glad i hverandre. Jeg har ikke barn med noen jeg ikke bor sammen med, men det kan jo fort skje. Tiden får vise, men jeg håper jo det ikke skjer. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Godt å høre at du har det bra nå. Min teori er at skilsmissebarn sjeldnere skiller seg fordi de vet selv hvor vondt det er for barna. Og at de som har forelskede foreldre som voksne, oftere bytter partner fordi de ikke har kjent på dette selv som liten. Det stemmer i min omgangskrets, og derfor tenkte jeg å høre med dolerne også. Jeg tror det er omvendt 0 Siter
Gjest no nick today Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Mine foreldre skilte seg da jeg var 26 år. Det var på høy tid. Min mor er nå gift pånytt, og har det så bra som hun aldri har hatt det før... Jeg er samboer, og har to barn med ham. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 mine foreldre er gift, men jeg tror ingen av dem er spesielt lykkelig. Det er nok mest økonomiske motiver som gjør at de holder sammen. mye krangling opp gjennom årene. Jeg tror personlig at vi barna hadde fått det bedre om de hadde gått fra hverandre. NÅ er jeg heldigvis ute av redet, men synes det er vondt å se hvor mye moren min må finne seg i. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 8. mai 2005 Skrevet 8. mai 2005 Foreldrene mine har vært gift i 39 år, og har knapt tilbragt mer en et par dager fra hverandre. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 8. mai 2005 Skrevet 8. mai 2005 Godt å høre at du har det bra nå. Min teori er at skilsmissebarn sjeldnere skiller seg fordi de vet selv hvor vondt det er for barna. Og at de som har forelskede foreldre som voksne, oftere bytter partner fordi de ikke har kjent på dette selv som liten. Det stemmer i min omgangskrets, og derfor tenkte jeg å høre med dolerne også. Ifølge statistikken er er det omvendt: Dersom du kommer fra stabile familier, har du større sjanse til å holde sammen med ektefellen selv også. 0 Siter
morsan Skrevet 9. mai 2005 Skrevet 9. mai 2005 Min far er dessverre død, men jeg tror da de var lykkelige med hverandre så lenge han levde. Men om jeg hadde fått velge, ville jeg heller hatt skilte foreldre som var i live.... 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 9. mai 2005 Skrevet 9. mai 2005 Mine foreldre er gift på 36. året. Tror de er rimelig lykkelige, men de krangler endel, men tror det egentlig bare er vennskapskrangling. Tror nok ikke de har planer om å skille seg. 0 Siter
skorpionfisken Skrevet 9. mai 2005 Skrevet 9. mai 2005 Mine foreldre er gift med hverandre, og har vært det i snart 45 år. De er ca 70. Min mor var skilsmissebarn og har halvsøsken og stesøsken. Min far var det som på den tiden het uekte barn og hadde enslig mor. Han fikk etterhvert halvsøsken på farssida som han ble kjent med som voksen. De virker å ha det veldig bra nå. Min far hadde en periode store alkoholproblem, og de bodde fra hverandre et par år da jeg var liten. Da hadde begge to nye kjærester. Jeg vet ikke om det var jeg som gjorde at de valgte å prøve igjen. I tenårene sa jeg ofte til henne at jeg ikke skjønte at hun holdt ut med ham. Han var snill, men økonomien var jo elendig siden han drakk så mye. Dessuten visste man aldri om og når han kom hjem. Alt det er historeie nå. De er et eldre ektepar med god økonomi, sydenturer og mange aktiviteter på sommerne. Alkoholproblemet er vekke og de virker harmoniske og samstemte og avhenigige av hverandre. Men selv vet jeg at så tålmodig som hun var med ham i en periode ville jeg ikke vært. Selv er jeg skilt fordi min mann fant en annen, han var selv skilsmissebarn. Jeg er lykkelig med ny samboer og vi har mine og dine barn, men det blir ikke våre barn så forvirringen blir ikke total. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.