Trenger noen råd

[Gjest litt forvirret]

Trenger noen råd fra dere her inne, håper dere kan hjelpe meg. Jeg og typen har vært sammen i 10 år, bodd sammen i 8, ingen barn (har lyst på, men han er ikke helt lysten på barn). For det meste av tiden har vi hatt det bra, selvfølgelig har vi hatt våre feider og diskusjoner men vi har klart å løst de etterhvert. Seksuelt har det vært helt topp (bortsett fra de siste 3-4 mnd, nesten dødt) han er snill og god og flink hjemme. I det siste har han begynt å kritisere mer og mer, egentlig bare filleting, men det irriterer meg mer og mer. Har merket på meg selv at jeg søker mer ut. Spes når jeg er på byen/fest med venner (noe som han nesten aldri har giddet å bli med på). Han har begynt å bli mer mistenksom på hvor jeg er hvem jeg er sammen med (uten grunn, har veldig ren samvittighet), sjekket, mms, sms og samtaler på mobilen min. Har hatt noen mld der som han absolutt ikke likte (var fra en god kamerat som han vet hvem er kjent han lenge) Har fått det for seg at jeg helt sikkert er utro. har prøvd å forklare han at det ikke er tilfelle. Har prøvd å prate med han, det går greit en liten stund men så er det påan igjen. Vet ikke hvor lenge jeg gidder dette. Hva skal jeg gjøre?? Singeltilværelsen skremmer meg litt, kanskje fordi du er vant til å ha en der. Håper noen har noen gode råd

[Gjest rewa]

Vær så snill oh ikke bruk begrepet "type". Da faller du ned til fjortisstadiet i mine øyne.

[Gjest Fri og lykkelig]

Singeltilværelsen er ikke så ille som du tror. Du får et mye bedre liv som singel enn i et forhold som er dårlig. Mange tror at det å få barn gjør et dårlig forhold bedre, men det motsatte er bevist altfor mange ganger.

[Gjest litt forvirret]

Singeltilværelsen er ikke så ille som du tror. Du får et mye bedre liv som singel enn i et forhold som er dårlig. Mange tror at det å få barn gjør et dårlig forhold bedre, men det motsatte er bevist altfor mange ganger.

Det er nok sikkert bedre enn hvordan jeg har det nå. Det ikke aktuelt å få barn nå uansett. Tror heller ikke at det vil løse noe

[Gjest litt forvirret]

Vær så snill oh ikke bruk begrepet "type". Da faller du ned til fjortisstadiet i mine øyne.

Litt feil ord ja, mente kjæresten min.

[petter smart]

Jeg kjenner ikke dere eller deres forhold, så dette blir et skudd i blinde.

Men kan det være at det er han som er utro, eller i alle fall er forelsket i ei annen?

Det er flere ting som tyder på det. Sexlivet er dødt, kanskje han får det han trenger andre steder. Evt at han ikke tenner på deg lenger, men en annen. Han kritiserer deg og er sint på deg fordi du er et hinder for at han skal kunne være med den andre (dette er ikke logisk, men mange har det slik). Kanskje prøver han å presse deg til å bryte ut slik at han slipper.

Han tror du er utro. På seg selv kjenner man andre. Han tror gjerne du er som han.

Det siste dere bør gjøre er å få barn sammen.

[Gjest litt forvirret]

Jeg kjenner ikke dere eller deres forhold, så dette blir et skudd i blinde.

Men kan det være at det er han som er utro, eller i alle fall er forelsket i ei annen?

Det er flere ting som tyder på det. Sexlivet er dødt, kanskje han får det han trenger andre steder. Evt at han ikke tenner på deg lenger, men en annen. Han kritiserer deg og er sint på deg fordi du er et hinder for at han skal kunne være med den andre (dette er ikke logisk, men mange har det slik). Kanskje prøver han å presse deg til å bryte ut slik at han slipper.

Han tror du er utro. På seg selv kjenner man andre. Han tror gjerne du er som han.

Det siste dere bør gjøre er å få barn sammen.

Tanken har slått meg, har prøvd å tenke etter om det har vært noe som kan tyde på det, men det har liksom ikke vært noen klare tegn. Problemet er jo også at jeg tenner ikke så mye på han heller da. Det som er rart er at ene øyeblikket er alt greit og vi har det ok, men så forandrer alt seg og alt er bare ræva har bare lyst å pakke bagen og stikke av. Og det er helt utelukket å få barn nå, det løser ingenting.