Lyver gledestrålende

[Gjest Far med dikter-datter]

Min datter er ikke utredet for noe, men har alltid hatt litt nerver.

Hun lyver om alt! Hele familien og hele hennes forrige manns familie får gjennomgå. Hun påstår vi er forbrytere, og at vi har sagt og gjort ting vi aldri har vært i nærheten av.

Hadde det ikke vært for at løgnene får en del sosiale og formelle konsekvenser for oss, kunne vil latt henne holde på for seg selv.

Men lyvingen går hardt ut over barna hennes fordi alle etter tur blir forbanna på henne. Og det er ikke så hyggelig å arbeide med barn samtidig som din egen datter legger ut om diverse lite barnevennlige utspill fra deg (og andre, bevares hun nøyer seg ikke med meg).

Hun har funnet seg en asosial mann i førtiårene som aldri før har hatt kjæreste, og sier ikke et vondt ord om han. Dermed støtter han henne i dette, og er med på å lage bruduljer.

Før var hun avhengig av oss økonomisk og praktisk, og da angrep hun oss ikke.

Hvordan kan vi få henne til å slutte å lyve. Vi har massevis av bevis på at hun lyver. Når noen oppdager løgnene hennes og konfronterer henne finner hun seg bare ny omgangskrets. Hun oppsøker fagfolk, men skyr psykologer og alle hun ikke kan lure til å tro på seg. Derfor bryter hun stadig kontakten med fagfolk også.

Hva er dette for noe? Kan det være arvelig? Hennes mor hadde en slik periode da hun var på samme alder.

Hun kan virke uskyldig og hjelpeløs, og blir alltid trodd av noen i perioder.