Til dere som valgte å bryte ut av ekteskap med barn innvolvert.

[Gjest Lurer litt på det.]

1. Hvor lenge var dere gift/sammen og hvor gamle var barna?

2. Var det en lanvarig tenkeprosess, eller noe som kom ganske plutselig.

3. Hvordan har livet blitt etter skilsmissen for deg og barna?

Hender det at du angrer, lengter tilbake?

Hvordan tok barna det?

4. Forsøkte dere familieterapi, før skilsmissen?

5. Hva har vært best med skilsmissen, og hva har vært vanskeligst etterpå?

[Gjest Vannillajenta]

1. 5 år gift 3 av dem. Barn 3 og 1 år gamle

2. Var utro med mannen i mitt liv

3. Mannen i mitt liv dumpet meg etter 3 mnd. Nå har jeg hendene fulle med jobb, barn og har bare one night stands når jeg får muligheten. Jeg angrer bittert. Barna vil jo gjerne at jeg og ex bor sammen, men han har funnet seg ei ny.

4. Nei

5. Å være selvstendig. Gjøre som jeg vil. Økonomisk sett hadde vi det romsligere som et par. Det er krevende å være alenemor. Seriøse menn er vanskelig å finne spesielt når jeg nevner at jeg har to barn.

[Gjest kovac...]

1. "Hvor lenge var dere gift/sammen og hvor gamle var barna?"

Var sammen 10 år, gift i 6.

2. Var det en lanvarig tenkeprosess, eller noe som kom ganske plutselig.

Veldig langvarig, snakket om det i flere år. Den endelige avgjørelsen ble tatt når jeg hadde vært utro.

3. Hvordan har livet blitt etter skilsmissen for deg og barna? Hender det at du angrer, lengter tilbake? Hvordan tok barna det?

Livet etter skilsmissen har i hovedsak vært veldig godt. Men det hender at jeg lengter tilbake, er jo tross alt fortsatt veldig glad i min eksmann. Men de tankene varer ikke så lenge, for når jeg begynner å tenke etter hvordan det egentlig var da vi bodde sammen så vil jeg ikke tilbake. Men selvfølgelig så er det jo litt ensomt av og til å bo alene og det er da disse tankene kommer.

Barna tok det veldig bra. De ønsker ikke at vi skal flytte tilbake. De sier at det er mye bedre nå for nå krangler vi ikke slik vi gjorde før...

4. Forsøkte dere familieterapi, før skilsmissen?

Ja vi hadde jevnlige samtaler med familieterapeut det siste halve året. Det var kjempenyttig, men desverre noen år for sent for vårt vedkommende. Men det er absolutt å anbefale, burde vært obligatorisk til alle par som flytter sammen. Mye nyttige tips fikk vi som vil komme godt med til senere om jeg skal flytte sammen med noen.

5. Hva har vært best med skilsmissen, og hva har vært vanskeligst etterpå?

Det beste er friheten, kunne bestemme hva jeg vil gjøre, når og hvordan jeg vil gjøre det, og ikke minst med hvem. Ellers så kan jeg jo nevne det at jeg slipper å gå hele dagen å irritere meg over en sinnsykt lat mann som aldri vil gjøre noe.

Det vanskeligste er ensomheten, det å sitte alene om kveldene, ikke ha noen å snakke med om f.eks barna. Kan jo snakke med venninner og søsken om de da, men de er jo ikke så intressert i å alltid høre hver minste lille ting om mine barn, og hva de har sagt, gjort og slikt...

Sex får jeg mye mer av nå enn da jeg var gift. Har en fantastisk kjæreste som gir meg bøttevis med komplimenter, og masse god sex:-) Den økonomiske situasjonen er også mye bedre nå enn da jeg var gift. Får jo så mye støtte som enslig mor og student...

Hvorfor spør du egentlig?? Vurderer du å skille deg kanskje?

[Gjest kovac...]

1. "Hvor lenge var dere gift/sammen og hvor gamle var barna?"

Var sammen 10 år, gift i 6.

2. Var det en lanvarig tenkeprosess, eller noe som kom ganske plutselig.

Veldig langvarig, snakket om det i flere år. Den endelige avgjørelsen ble tatt når jeg hadde vært utro.

3. Hvordan har livet blitt etter skilsmissen for deg og barna? Hender det at du angrer, lengter tilbake? Hvordan tok barna det?

Livet etter skilsmissen har i hovedsak vært veldig godt. Men det hender at jeg lengter tilbake, er jo tross alt fortsatt veldig glad i min eksmann. Men de tankene varer ikke så lenge, for når jeg begynner å tenke etter hvordan det egentlig var da vi bodde sammen så vil jeg ikke tilbake. Men selvfølgelig så er det jo litt ensomt av og til å bo alene og det er da disse tankene kommer.

Barna tok det veldig bra. De ønsker ikke at vi skal flytte tilbake. De sier at det er mye bedre nå for nå krangler vi ikke slik vi gjorde før...

4. Forsøkte dere familieterapi, før skilsmissen?

Ja vi hadde jevnlige samtaler med familieterapeut det siste halve året. Det var kjempenyttig, men desverre noen år for sent for vårt vedkommende. Men det er absolutt å anbefale, burde vært obligatorisk til alle par som flytter sammen. Mye nyttige tips fikk vi som vil komme godt med til senere om jeg skal flytte sammen med noen.

5. Hva har vært best med skilsmissen, og hva har vært vanskeligst etterpå?

Det beste er friheten, kunne bestemme hva jeg vil gjøre, når og hvordan jeg vil gjøre det, og ikke minst med hvem. Ellers så kan jeg jo nevne det at jeg slipper å gå hele dagen å irritere meg over en sinnsykt lat mann som aldri vil gjøre noe.

Det vanskeligste er ensomheten, det å sitte alene om kveldene, ikke ha noen å snakke med om f.eks barna. Kan jo snakke med venninner og søsken om de da, men de er jo ikke så intressert i å alltid høre hver minste lille ting om mine barn, og hva de har sagt, gjort og slikt...

Sex får jeg mye mer av nå enn da jeg var gift. Har en fantastisk kjæreste som gir meg bøttevis med komplimenter, og masse god sex:-) Den økonomiske situasjonen er også mye bedre nå enn da jeg var gift. Får jo så mye støtte som enslig mor og student...

Hvorfor spør du egentlig?? Vurderer du å skille deg kanskje?

[Gjest å nei du]

1. Hvor lenge var dere gift/sammen og hvor gamle var barna? 7 år

2. Var det en lanvarig tenkeprosess, eller noe som kom ganske plutselig. Tok 2 år

3. Hvordan har livet blitt etter skilsmissen for deg og barna? Hender det at du angrer, lengter tilbake? Hvordan tok barna det? Nei, og barna tok det greit selv om de aldri har sett ham siden.

4. Forsøkte dere familieterapi, før skilsmissen? Både før og etter

5. Hva har vært best med skilsmissen, og hva har vært vanskeligst etterpå? Å slippe og ha kontakt med den gærne mannen som han var blitt.

[Gjest Drittkjerringa]

1. Gift 7 år, to barn i barnehagen

2. Luftet det over et halvt år før jeg flyttet

3. Som mor å flytte fra sine barn var ikke lett, men vi har 50-50 samvær i praksis.

4. Det er tvungen terapi når man har barn sammen.

5. Friheten har vært best. Muligheten til å være meg selv, realisere meg selv. Mine barn var aldri en stopper for det, det var min mann som hindret meg, psykisk. Ulempene er at jeg ser barna, mine elskelige små, mindre enn før.

[Ørkenvandreren]

1. Hvor lenge var dere gift/sammen og hvor gamle var barna?

Sammen i 10 år, herav samboere/gift i 9 av de.

2. Var det en lanvarig tenkeprosess, eller noe som kom ganske plutselig.

Meget langvarig, burde egentlig brutt ut tidligere, men var vel for feig.

3. Hvordan har livet blitt etter skilsmissen for deg og barna? Hender det at du angrer, lengter tilbake? Hvordan tok barna det?

Livet ble veldig bra - siden dette var noe jeg ville, i tillegg til at jeg hadde/har en grei økonomi. Har aldri angret. Barna var 2 og 6 år. Hun på 2 husker ikke at mamma har bodd sammen med oss, han på 6 skulle begynne på skole den høsten og var trist den første høsten. Tristheten tror jeg skyldtes dels at mor ikke ville ha samvær første halvår og dels at han følte seg "anderledes" enn kameratene (helt til han skjønte at det var flere i samme båt).

4. Forsøkte dere familieterapi, før skilsmissen?

Ja, men de timene fikk beslutningen min til å fremstå som bare enda mer riktig.... I tillegg var vi selvfølgelig til den pålagte foreldremeklingen, som alle par med barn under 12 år må ha.

5. Hva har vært best med skilsmissen, og hva har vært vanskeligst etterpå?

Hva har vært best.... vanskelig å plukke ut noe, jeg har aldri slitt som aleneforsørger og er bare så glad for at jeg tok steget til slutt.

Det vanskeligste er kanskje at man aldri helt blir kvitt ex'en når man har barn. Hun vil alltid være barnas mor, og vil derfor alltid (til en vis grad) kunne påvirke/ha innflytelse over mitt liv.