HAR VAERT SÅ DUM!!

[Gjest america]

Hei..

Er en dame på 32 som for tiden bor i utlandet. Har kjaereste i Norge, og det er jo ikke alltid lite lett. Har hatt en periode hvor jeg har foelt meg veldig glemt, han har nesten aldri mailet eller ringt, og jeg har vært skikkelig deppa. Han kommer på besoek til meg i juli, og jeg har sett frem veldig til det, og synes det er avhengig at vi har en hyggelig tid sammen da, om vi skal faa det til å fungere videre. Jeg kommer hjem (sannsynligvis for godt) i september..

Vel, etter nesten ikke ha drukket alkohol de 7 mnd jeg har vaert her, havnet jeg skikkelig utpaa for tre uker siden. Drakk alt for mye ,husker nesten ingen ting foer jeg vaaknet opp i feil seng morgenen etter. Vi hadde heldigvis ikke uttfoert samleie, men jeg kan huske at vi klinet, og at han utfoerte munnsex på meg.

Jeg har hatt veldig daarlig samvittighet, vaert helt fra meg, fortjent, selvsagt! Jeg - som alltid har vært i mot utroskap, som aldri har gjort noe slikt foer.. og saa ender det slikt.

Kjaeresten min og jeg har alltid lagt vekt paa aa vaere aerlige og åpne mot hverandre. Saa halve meg foeler at jeg maa fortelle han dette.. Men vet samtidig ikke om det er saa lurt. Og jeg sier det naar han kommer, er vel ferien vaar sammen oedelagt, og det kan bli vanskelig å ha motivasjon til aa fortsette.. Er jo en del maaneder til jeg kommer hjem ogsaa. Og det kan jo hende han aldri vil klare aa stole på meg igjen. Så kanskje jeg bare skal lide meg igjennom den daarlige samvittigheten, skjerpe meg i fremtiden og være glad for at det ikke hendte noe mer...?

Blir veldig glad om jeg faar noen svar!!

[Gjest Dette vet jeg]

Dette går bra. Du bestemmer deg for å lære av din feil og legge det bak deg, og du sier ingenting. Et uhell som dette er ikke verdt å ødelegge et godt forhold over.

Ikke hør på alle de som sikkert kommer til å mene at ærlighet er det eneste rette alltid. Det er bare tull! Å fortelle for å lette sin egen samvittighet, er bare egoistisk, for da er det han som får det vanskelig. Nei, ta støyten selv.

Lykke til!

[skorpionfisken]

Dette går bra. Du bestemmer deg for å lære av din feil og legge det bak deg, og du sier ingenting. Et uhell som dette er ikke verdt å ødelegge et godt forhold over.

Ikke hør på alle de som sikkert kommer til å mene at ærlighet er det eneste rette alltid. Det er bare tull! Å fortelle for å lette sin egen samvittighet, er bare egoistisk, for da er det han som får det vanskelig. Nei, ta støyten selv.

Lykke til!

Jeg er faktisk enig med deg.

[mrxx]

Ved å fortelle dette til han, så laster du dine problemer over på han og du får det lettere. Det er jo du som har gjort noe galt og ikke han, derfor får du skåne han for dette. Når det først gikk galt, så er det jo tross alt ikke det verste som skjedde.

Forsøk å legg det bak deg, men skjønner jo selvsagt at dette er slitsomt nå.

[Gjest tenk deg om!!!]

Vet ikke om jeg er enig med de andre her. Hadde du likt at han holdt noe sånt skjult for deg? Selv om du er langt vekke fra ham nå, så kommer "hemmeligheten" din ut en gang, uansett om det er om to dager eller 15 år... Tenk deg godt om.

Kanskje han kommer til å tilgi deg? ....kanskje ikke.

Jeg hadde likt om kjæresten min hadde fortalt noe sånt til meg. Tenk å gå rundt å tro at han er trofast, og har ren sammvitighetn når han egentlig ikke har det. Nei takk...å gå bak ryggen på folk er det verste jeg vet!!!!!

[Gjest Kim Yang]

Jeg er faktisk enig med deg.

Dette går så fint så. Du sier ingenting. Ingenting å ha dårlig samvittighet for heller, bortsett fra kanskje den stakkaren som endte opp med 0-sex da.

[Clue1365380406]

Ved å fortelle dette til han, så laster du dine problemer over på han og du får det lettere. Det er jo du som har gjort noe galt og ikke han, derfor får du skåne han for dette. Når det først gikk galt, så er det jo tross alt ikke det verste som skjedde.

Forsøk å legg det bak deg, men skjønner jo selvsagt at dette er slitsomt nå.

Ikke enig med deg.

Han har også gjort noe galt, i og med at han nesten ikke har opprettholdt kontakten med henne.

Hun har jo rett og slett følt seg glemt.

Nå skal det sies at hun hadde et ansvar for å fortelle ham at hun er deppa og lei seg fordi han ikke har gitt særlig mye lyd fra seg. Men jeg tror ikke denne episoden hadde hendt hvis hun følte at alt var ok.

[Gjest sofies verden]

På den ene siden så har du vært dum, du gjorde noe du angrer forferdelig på og vet ikke helt hvordan du skal ta fatt i dette. Jeg tror at om du ikke forteller dette så blir dette liggende mellom dere som en verkebyll. Det ender med at du enten gjør det slutt pga. dårlig samvittighet eller at han merker noe ikke stemmer.

Først bør du spørre deg om det er så farlig å fortelle det. Den personen du er sammen med skal være din nærmeste fortrolige på mange måter, det er han du skal kunne prate med og forhåpentligvis dele framtiden med. Er det ikke rettferdig og riktigst ovenfor han å fortelle det da?

Tidligere når jeg har diskutert lignende med venner/kjente så har de fleste sagt at de ikke ville si noe, jeg tror det blir liggende som en verkebyll og det blir umulig etterhvert å leve med.

Fortell det du, og håp at han også setter pris på ærligheten din. Du er neppe den første som har opplevd dette og blir heller ikke den siste.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest america]

Hei,

takk for alle svar, alle virker jo logiske paa sin maate... er fortsatt ikke sikker på hva jeg skal gjoere. Foeler vel kanskje at det er greit aa fortelle han det en gang, men ikke i foerste omgang - da blir ferien vaar sammen oedelagt, og vi er helt avhengige av at vi har det hyggelig om det skal funke.

Men om han ser meg inn i oeynene og spoer om det har skjedd noe... jeg tror ikke jeg kommer til aa klare aa juge.

Men jeg har sagt til han at jeg synes han har vaert veldig lite omtenksom mens jeg har vaert her, at jeg faktisk trenger aa hoere at han savner meg, og han sier at han skal ta seg sammen, men ingenting skje. Hadde nok ikke flyttet hit for dette aaret om jeg hadde visst hvordan han skulle vaere, har vaert veldig deppa og trist...

Og dette hjelper saa klart ikke.

Vel, takk for svar

[mrxx]

Ikke enig med deg.

Han har også gjort noe galt, i og med at han nesten ikke har opprettholdt kontakten med henne.

Hun har jo rett og slett følt seg glemt.

Nå skal det sies at hun hadde et ansvar for å fortelle ham at hun er deppa og lei seg fordi han ikke har gitt særlig mye lyd fra seg. Men jeg tror ikke denne episoden hadde hendt hvis hun følte at alt var ok.

Jeg har ikke sagt noe om at han har gjort noe galt eller ikke. Selvsagt har han det.

Nja, jeg vet nå ikke om dette ikke hadde skjedd om hun ikke hadde følt seg glemt. Jeg tror at mye av årsaken til at dette skjedde var fylla. Hun var for full til å klare å stoppe og skjønne konsekvensene.

Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av dette om hun forteller det. Dette var nok et enkelt-tilfelle for henne og noe hun ikke kommer til å gjøre igjen.

[cecily]

Hei,

takk for alle svar, alle virker jo logiske paa sin maate... er fortsatt ikke sikker på hva jeg skal gjoere. Foeler vel kanskje at det er greit aa fortelle han det en gang, men ikke i foerste omgang - da blir ferien vaar sammen oedelagt, og vi er helt avhengige av at vi har det hyggelig om det skal funke.

Men om han ser meg inn i oeynene og spoer om det har skjedd noe... jeg tror ikke jeg kommer til aa klare aa juge.

Men jeg har sagt til han at jeg synes han har vaert veldig lite omtenksom mens jeg har vaert her, at jeg faktisk trenger aa hoere at han savner meg, og han sier at han skal ta seg sammen, men ingenting skje. Hadde nok ikke flyttet hit for dette aaret om jeg hadde visst hvordan han skulle vaere, har vaert veldig deppa og trist...

Og dette hjelper saa klart ikke.

Vel, takk for svar

Jeg har sagt til mannen at dersom han mot formodning skulle gjøre en skikkelig tabbe i fylla, så ønsker jeg ikke å vite om det. Dvs, jeg ønsker ikke at han skal fortelle om det, med mindre jeg fatter mistanke og spør selv.

Et forhold på si og en alvorlig forelskelse der han seriøst vurderer å bryte opp med meg til fordel for en annen derimot, det ønsker jeg å vite.

En tabbe kan skje, men den ville ødelagt mer for meg enn nødvendig, så som sagt ønsker jeg ikke å vite om denslags.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke nødvendig å rapportere alt til kjæresten. Jeg forstår at du har hatt en vanskelig tid, og den historien du refererer til må vel sees i sammenheng med det. Jeg tror du er inne på dette selv, å ikke fortelle kjæresten din om historien. Du kan i så fall risikere at ferien kan få en nedtur. Forsøk heller å bearbeide saken selv. Du kan ikke gjøre om igjen det du har gjort, men du kan lære av den og passe deg neste gang.

Lad heller opp til en god ferie med kjæresten din når dere treffes.