Fornuft eller følelser?

[Karoline28]

Jeg er 28 år og har vært i samme forhold i 3 1/2 år. Vi har aldri hatt store problemer bortsett fra små-krangler om ganske dagligdagse ting osv.

I høst hadde vi det ganske travelt begge to, men spesielt meg pga skolesituasjon, slik at vi ikke fikk prioritert hverandre så mye som vi antagelig burde. Pga dette følte vi begge at forholdet ikke var like bra som det tidligere hadde vært.

Ved juletider var kjæresten min på en fest i forbindelse med jobb og traff en annen jente som han ble litt interessert i. Han pratet med henne denne kvelden, og da han skulle hjem, ble han invitert med hjem til henne, noe han sa nei til fordi han var i et forhold.

Jeg vet 100% sikkert at det ikke skjedde noe mellom ham og henne hverken på denne festen eller ved senere anledning.

Han tenkte mye på denne jenta en stund etterpå, men har aldri vært interessert i å satse på henne. Han har også hele tiden sagt at han ikke er/var fysisk tiltrukket av henne. Men for ham var det en uvant følelse å tenke så mye på en annen person.

Nå er forholdet vårt mye bedre og han tenker ikke på episoden utenom når jeg tar det opp. Dersom jeg begynner å tenke og analysere dette, blir det et stort problem for meg. Og egentlig vet jeg at jeg bare må bli ferdig med saken, både for hans og min skyld.

Det hadde vært en helt annen ting dersom han hadde vært utro eller noe sånt. Men likevel merker jeg at hele greia irriterer meg. Ogd et på tross av at jeg også selvsagt har vært betatt av andre i den tiden jeg har vært i forholdet. Jeg mener at det er normalt i et langvarig forhold at en blir betatt av andre. Men det er bare så kjipt når det skjer med en selv!

Lager jeg storm i vannglass? Når forholdet nå er blitt bedre, bør jeg bare bli ferdig med hele greia eller er dette grunn nok for å droppe hele forholdet?

Setter veldig stor pris på synspunkter...

[Gjest rosa73]

Synes overhodet ikke dette er grunn nok til å droppe et forhold nei! Tenk på alle mulige situasjoner man kan komme i i løpet av et langt liv sammen. Kan ikke unngå at sånne såpass "uskyldige" ting skjer iblant.

Om du skal bli i forholdet synes jeg kommer an på helt andre ting enn en slik hendelse. Hvis dere har det bra sammen nå er det vel ingen grunn til å gjøre noe drastisk?

[Gjest KariKruskakli]

Alle blir betatt av andre i et langt forhold ja.

Han var ikke utro, og ønsket heller ikke være utro. Det jeg synes er litt rart da, er at han måtte fortelle deg dette.

Han måtte skjønne at det ville plage deg, og jeg synes i grunnen det er litt slemt, så lenge det for han bare var en uskyldig greie.

[Karoline28]

  KariKruskakli skrev (På 9.5.2005 den 13.37):

Alle blir betatt av andre i et langt forhold ja.

Han var ikke utro, og ønsket heller ikke være utro. Det jeg synes er litt rart da, er at han måtte fortelle deg dette.

Han måtte skjønne at det ville plage deg, og jeg synes i grunnen det er litt slemt, så lenge det for han bare var en uskyldig greie.

Takk for synspunkter. veldig ok å høre fra andre hva de mener.

Til hans forsvar, må jeg si at han nok bare håpet at alt bare skulle går over av seg selv. Spesielt siden han ikke var interessert i noe forhold med denne jenta. Men pga at jeg merket at han gikk og grubbla på noe, var det jeg som begynte å "grave" i det.

Skulle nok kanskje ikke gjort det. Og dersom han hadde sagt det bare for å såre meg, er jeg helt enig med deg om at det hadde vært ondskapsfullt! SÅ kanskje er det litt min egen feil, at jeg har gjort det til "en stor greie", når det kanskje bare hadde forsvunnet av seg selv...

[Clue1365380406]

Ikke noen grunn til å dumpe ham, nei!

Tror denne episoden egentlig bunner i at dere var nokså opptatt begge to, og spesielt du.

Han følte nok at han ikke hadde fått oppmerksomhet en stund, hadde behov for å bli "sett" osv. Da er det lett å tenke litt ekstra på en som gir en akkurat det.

[Gjest KariKruskakli]

  Karoline28 skrev (På 9.5.2005 den 13.55):

Takk for synspunkter. veldig ok å høre fra andre hva de mener.

Til hans forsvar, må jeg si at han nok bare håpet at alt bare skulle går over av seg selv. Spesielt siden han ikke var interessert i noe forhold med denne jenta. Men pga at jeg merket at han gikk og grubbla på noe, var det jeg som begynte å "grave" i det.

Skulle nok kanskje ikke gjort det. Og dersom han hadde sagt det bare for å såre meg, er jeg helt enig med deg om at det hadde vært ondskapsfullt! SÅ kanskje er det litt min egen feil, at jeg har gjort det til "en stor greie", når det kanskje bare hadde forsvunnet av seg selv...

Du gjør nok best i å prøve å glemme det.

Du sier at du har mast.

Kan det være slik at du kan ha fremprovosert en falsk tilståelse?

At han var så lei av maset, at han tenkte at han fikk lage en slags historie som var litt ufarlig, men som likevel var i den retningen du ville, og nok til at han tenkte du ville bli "fornøyd", og gi han fred.

La du litt ordene i munnen på han, hvis du skjønner hva jeg mener?

Bare en tanke som slo meg.

[Karoline28]

  KariKruskakli skrev (På 9.5.2005 den 20.58):

Du gjør nok best i å prøve å glemme det.

Du sier at du har mast.

Kan det være slik at du kan ha fremprovosert en falsk tilståelse?

At han var så lei av maset, at han tenkte at han fikk lage en slags historie som var litt ufarlig, men som likevel var i den retningen du ville, og nok til at han tenkte du ville bli "fornøyd", og gi han fred.

La du litt ordene i munnen på han, hvis du skjønner hva jeg mener?

Bare en tanke som slo meg.

Forstår hva du mener... Og i ettertid kan jeg nok ha mast for mye om hele greia. Men opprinnelig, var det han som tok opp problemet. Jeg følte nok at noe var galt, men hadde ingen mistanke om hva som var galt...

Tror nok at han også hadde behov for å få fortalt det fordi han hadde dårlig samvittighet. Og så i ettertid, var det jo en del ting jeg måtte få svar på, som feks hvorfor kvelden endte med at han ble invitert med hjem til en jente han nettopp hadde truffet. Mitt poeng er at en inviterer jo ikke med seg noen hjem dersom en ikke føler at en har en viss sjanse... Og hvorfor følte hun at hu hadde nettopp det...

Men uansett, så er vel det viktigste at han faktisk ikke ble med. Og det er jeg veldig glad for. Men dersom en tenker for mye, noe jeg av og til gjør, kan en rote seg bort i mange unødvendige tankerekker...

For meg har det vært viktig å bli helt sikker på at det virkelig ikke lå noe mer bak.