min venninne er fanget i en psykopats nett

[Gjest 25årig jente]

Hei

Hva gjør jeg, når jeg ser min beste venninne blir fanget mer og mer inn i en psykopats nett? Hun har mistet venner for ham, hun aksepterer at han bestemmer over henne og forteller henne hva hun får lov til/ikke lov til. Vi prater ofte sammen og hun forteller meg det meste som skjer. Hun ser også se at dette er galt, men klarer likevel ikke å være sterk nok til å gå fra ham. Hun er/var en livsglad jente, sosial og fikk lett nye venner, hvordan hun nå bare iløpet av et par måneder har forandret seg fra den stolte og sterke personen hun var til den underkuet jenta som hun er i dag, er for meg uforståelig. Jeg vil så gjerne hjelpe henne, men vet ikke hvordan. Hun går til psykolog, men ser ikke ut til at det går mot bedringer.

Er det noe der ute som vil fortelle deres historie? Kanskje det kan hjelpe å vite at det er flere som har vært i hennes sted, og vil gi henne styrke til å komme seg ut. Og hvordan ville dere at venner skulle ha forholdt seg?

[collins]

Har du i klare ordelag fortalt at du har registrert denne store endringen i hennes personlighet? Det er ikke sikkert hun selv er klar over hva som skjer, fordi det er lett å bli sjarmert og blendet av psykopater.

Uansett, pass på deg selv, overfor han, hvis du engasjerer deg sterkt i å lede henne ut i et brudd.

[Gjest Jeg var der.]

Uff, det er ikke lett det du forteller der.

En ting er sikkert, og noe en psykolog kan fortelle, at en psykopat forbedrer seg ikke. Han bli aldri frisk.

Jeg ble "fanget" da jeg var 22 år gammel. Hvordan en fanger folk slik kan nesten ikke beskrives, men en psykopat er gjerne "verdens kosligste menneske."

For mitt vedkommende var det snørr og tårer, han kom til å dø om en tre måneders tid, han hadde skrumplever av alkoholen og det var ingen som visste dette fordi han ville se hvem som var gode venner og ei uten at de visste han skulle dø.

Når et menneske på over 40 år holder deg i hånden og gråter så snørr og tårer renner, ja da trodde iallefall jeg på ham. Og jeg ble vel på den måten presset til å ville gi ham sine siste måneder som et lykkelig menneske. For det eneste han ville denne siste tiden var jo å ha det godt med meg.

Brev kom jevnlig til ham fra legen hans, han viste meg dem ikke men fikk et rart uttrykk eller sa noen få uff og oy og brant brevene i ovnen.

Slik trodde jeg at det var negative brever om sykdommen hans, og jeg fikk vondt, veldig vondt.

Han styrte meg, han slo bare en gang, men hver gang jeg prøvde å gå, men gav meg så klemte han meg hardt og takket, om jeg ikke hadde snudd så hadde han rundjult meg og det var han så redd for.

På nettene i mørket vred og vrikket han på seg, jeg så at han drev med noe rundt håndleddene. Trodde han skar dem opp, det var det han ville jeg skulle tro.

Når jeg slo på lyset og lurte på hva han drev med så bare smilte han og sa : ingen ting, legg deg å sove nå. Om jeg gikk fra sengen så kom han etter og dro meg med med makt.

Han skulle inn og sone i tre måneder og han følte nok en usikkerhet ovenfor meg pga. det. Det endte opp med at han låste oss inne på kjøkkenet, tok frem en rifle fra bak døra og begynte å lade den. Han elsket meg og ville at jeg skulle være den sisste han så før han døde. Patronen kilte seg fast i geværet.

eller det var det han ville jeg skulle tro, han ordnet det jo slik selv. Han bannet og svor.

Om jeg drev med husarbeide så kunne jeg plutselig se et glass cola stå ved benken eller noe og automatisk luktet jeg. Det var ofte tidlig på dagen og jeg visste han var hard på flaska. Når jeg konfronterte han med drinken så fikk jeg huden full av kjeft. Det var ikke min buissniss å lukte i et uskyldig glass som sto der.

Samtidig hadde han i lange tider skrytt av at han ikke hadde drukket og han hadde fått skryt og backup av meg pga. det. Glasshendelsen skjedde veldig ofte.

++++

Det tok slutt da han måtte inn for å sone. Jeg var vrak og bekymret og sammen med en av hans beste venner tok vi kontakt med hans lege for å spørre hva vi kunne gjøre for ham. Vi var engstelige for hva han kunne finne på når han satt inne.

Da rullet det seg opp, hans lege og hans psykopat gikk forbi side taushetsregler for å advare oss. Han hadde vært klassifisert som psykopat i mange år, og han kom aldri til å bli bra. Tvert imot så viste han forverringer og var ansett farlig. De ville vi skulle bruke hans soningstid for å komme oss unna og vekk fra hans klør.

Vi klarte det, og vi klarte å stå imot bilen hans som lette etter oss og spolet gårdsplasser i stykker på leting etter oss. Men da var vi ute av det og etter hvert var han på leting etter nye offer.

Han døde aldri, dvs. ikke etter den tid han hadde sakt iallefall. De tre månedene ble til 13 år. Og du skulle bare visst hvilke historier jeg har hørt om han siden.

Men nå, 13 år senere, for bare et par uker siden ble verden kvitt et veldig vanskelig individ.

[Gjest rosa73]

Jeg har vært den jenta selv.

For deg som står utenfor er det nok veldig frustrerende å se hvordan hun endrer seg. Du skriver at kjæresten er psykopat. Vet ikke hva du legger i det, men regner med han har henne i sin hule hånd og at hele hennes liv styres av han? Slik var det for meg og jeg fant meg i det et halvt års tid.

Grunnene til at jeg gjorde det var at jeg var veldig forelsket og følte at det var gjengjeldt. Jeg hadde ikke hatt noen ordentlig kjæreste før og var veldig glad fordi jeg hadde funnet en som "ville ha meg". Han var kjekk, sjarmerende og sexy. Det seksuelle og den fysiske kontakten var bra og var en viktig grunn til at jeg holdt ut. Kan det være slik med din venninne også? Kan det være at denne mannen gir henne selvtillit og bekreftelser på områder hvor hun tidligere har vært usikker?

En slik mann har evnen til å manipulere omverdenen og de behandler sine kvinner både som hore og madonna. Med det mener jeg at de i det ene øyeblikket får deg til å føle deg som et fantastisk menneske og i det neste som totalt verdiløs. Til menneskene rundt meg husker jeg at jeg prøvde å forklare at kjæresten min hadde masse gode egenskaper som de ikke så. Men det var vanskelig å forklare. For det meste gjaldt det den fysiske tiltrekningen mellom oss og det var ikke så lett å snakke om med foreldre o.l.

Jeg var veldig lite begeistret når folk rundt meg rådet meg til å gjøre det slutt. Da ville jeg heller bevise for dem at de tok feil. Så vær forsiktig. Ikke fortell henne at hun er dum som finner seg i et sånt forhold, sannsynligvis har hun det svært tøft. Vær der for henne. Ikke fritt henne ut om forholdet, men du må vise at du støtter henne. Dersom hun samler mot tiol å gjøre det slutt må hun vite at det er noen der ute som kan "ta imot henne".

Det er også stor sannsynlighet for at hun ikke tør å gjøre det slutt av redsel for hva han kan gjøre. Jeg fryktet kjæresten min pga hans temperament og fikk til slutt bevist at frykten ikke var grunnløs. Vi kom til slutt i en situasjon hvor jeg følte meg direkte truet på livet. Hans sjalusi og fullstendig syke verdensoppfatning fikk ham til å ta kvelertak på meg og jeg var sikker på at nå var det slutt. Heldigvis klarte jeg å komme meg ut av situasjonen og fikk roet ham ned. Men ved føprste anledning etterpå rømte jeg. Jeg ble oppsøkt av ham etterpå og politiet måtte kobles inn, men det ordnet seg til slutt.

Dette er mange år siden nå og jeg er veldig glad for at jeg klarte å komme meg ut av situasjonen. Jeg føler med alle kvinner som kommer i lignende situasjoner og vet at det er utrolig vanskelig å komme seg ut av det. Det kan virke som et enkelt valg sett utenfra, men det er det ikke. Det er alvorlig syke menn det er snakk om her som man ikke skal ta lett på. Så støtt venninnen din uansett. Hun trenger deg.

[Gjest been-there]

I 2 lange år var jeg fanget i det samme nettet. Jeg som egentlig er ei oppegående, smart og opplyst jente. Jeg havnet der fordi jeg hadde et lavt selvbilde, hadde mistet troen på at jeg noen gang skulle finne en kjæreste og der sto plutselig Mr Charming og var intr. i meg! Vov! Jeg mistet kontakt med venner og familie og brukte all min energi på han og det å få forholdet til å fungere. Det var jo meg det var noe galt med - for jeg merket jo at noe ikke stemte (NOT!) Ei venninne prøvde stille meg kritiske spørsmål men jeg ville ikke høre på det øret - jeg ville vite hva jeg kunne gjøre for å få det til å fungere. Mamma ymtet også frempå, men jeg svarte med å trekke meg unna. Langt inne i meg selv visste jeg at han var problemet, men jeg var flau og jeg hadde også en slik redsel for å bli singel at jeg ble. Men hadde venner eller familie sagt noe virkelig negativt og kritisk om han den gangen så kan det hende at jeg hadde snudd dem ryggen - om enn så absurd det høres. Jeg innser nå i ettertid at jeg måtte oppdage sannheten selv. Men den samme venninna sa en gang til meg at hun ikke lenger orket å høre på mine problemer - hun hadde nemlig ikke overskudd. Jeg ble veldig såret, men i ettertid forstår jeg hvorfor. Jeg gikk jo bare i ring....og hennes ord fikk meg til å tenke litt. Jeg fikk en dag bare nok. En dag etter 2 år i helvete fikk jeg bare nok. Han hadde eksplodert nok en gang for en filleting og denne gangen skremte han vettet av meg. Jeg vet ikke hvor styrken kom fra, men jeg sa bare at jeg ikke orket mer og gikk ut døra og kom aldri tilbake. Vi bodde heldigvis ikke sammen. Han prøvde virkelig å nå meg i månedsvis etterpå, men jeg forskanset meg i min egen leilighet. Lett var det ikke for han var virkelig pågående og prøvde alt. Men jeg hadde funnet styrken jeg innerst inne visste jeg hadde. og i dag mer enn 2 år etter har jeg gjenvunnet selvrespekten, og har igjen et utmerket forhold til venner og familie. Mamma priser seg lykkelig for at jeg kom meg ut og venninna mi er minst like stolt av meg som jeg er. Nå er jeg gift med en utrolig fin mann og sitter med ei lita tulle på 8 uker i armene mine. Jeg har fått sår på sjelen, men de skal gro med tiden. Så mitt råd til deg som venn er å ikke bare lytte og være "snill" men spark henne litt bak. Sett krav samtidig som du ikke pusher henne for mye. Du kan ikke gå veien for henne, hun må innse det selv og gå veien selv. Dette handler i bunn og grunn om selvrespekt og selvfølelse. hun føler kanskje ikke hun fortjener bedre slik jeg gjorde.......Tving henne til å fokusere på andre ting slik at hun kanskje ser at livet består av så mye mer........Bare noen tips. Lykke til.

[Gjest 25årig jente]

Har du i klare ordelag fortalt at du har registrert denne store endringen i hennes personlighet? Det er ikke sikkert hun selv er klar over hva som skjer, fordi det er lett å bli sjarmert og blendet av psykopater.

Uansett, pass på deg selv, overfor han, hvis du engasjerer deg sterkt i å lede henne ut i et brudd.

Ja, jeg har har sakt det klart til henne. Jeg sier jeg er redd han har psykopatiske trekk, at han er flink til å få henne til å få dårlig samvittighet i alt hun foretar seg, og at hun må begynne å ta tilbake rettigheter sine som et selvstendig individ. Jeg prøver også å få henne til å ”se” hvordan et sunt forhold skal være (at han burde elske henne for den hun er og ikke gi henne dårlig samvittighet for å være seg selv) osv. Hun er enig med meg, men går likevel ikke fra ham. Derfor tror jeg det er på tide for meg å trekke mine sterke meninger og råd til henne og kanskje heller bare være der for henne, slik at hun vet jeg er der når hun er klar til å dra. Eller burde jeg fortsette for å fortelle henne mine meninger om ham, siden hun er enig med meg? Jeg begynner som sakt å bli alvårlig bekymret. I begynnelsen var det vanlige skurringer i forholdet deres (som alle par kan ha), men nå har det begynt å bli av mer alvaarlig karakter i form av at han kontrollerer henne i alt hun foretar seg. Det gjør han med å gi henne dårlig samvittighet i ting hun vil gjøre. Jeg klarer bare ikke å sitte stille å se på.

[Gjest Psykopatoffer]

Hei! Jeg har vært der selv og kan garantere at et forhold med en psykopat bare blir verre for hver måned som går. Min gode kollega ble min redning. Han tåler ikke menn som behandler en dame dårlig. Han tok med seg noen sterke kamerater og møtte opp på døren hjemme. Han sa noen høflige setninger og det var nok til at psykopaten forsvant. Har venninnen din noen mannlige venner, kollegaer eller slektninger som kan stille opp for henne?

[Gjest Psykopatoffer]

Hei! Jeg har vært der selv og kan garantere at et forhold med en psykopat bare blir verre for hver måned som går. Min gode kollega ble min redning. Han tåler ikke menn som behandler en dame dårlig. Han tok med seg noen sterke kamerater og møtte opp på døren hjemme. Han sa noen høflige setninger og det var nok til at psykopaten forsvant. Har venninnen din noen mannlige venner, kollegaer eller slektninger som kan stille opp for henne?

Jeg må tilføye at et psykopatoffer har problemer med å finne styrke nok selv til å bryte ut. Når venninnen din har brutt ut av forholdet må hun avvise alle hans forsøk på kontakt. Min tidligere psykopat var veldig kjekk og fant seg raskt en annen dame han kunne styre. Gjennom felles bekjente har hun innrømmet at hun desperat vil ut av dette forholdet.

[collins]

Ja, jeg har har sakt det klart til henne. Jeg sier jeg er redd han har psykopatiske trekk, at han er flink til å få henne til å få dårlig samvittighet i alt hun foretar seg, og at hun må begynne å ta tilbake rettigheter sine som et selvstendig individ. Jeg prøver også å få henne til å ”se” hvordan et sunt forhold skal være (at han burde elske henne for den hun er og ikke gi henne dårlig samvittighet for å være seg selv) osv. Hun er enig med meg, men går likevel ikke fra ham. Derfor tror jeg det er på tide for meg å trekke mine sterke meninger og råd til henne og kanskje heller bare være der for henne, slik at hun vet jeg er der når hun er klar til å dra. Eller burde jeg fortsette for å fortelle henne mine meninger om ham, siden hun er enig med meg? Jeg begynner som sakt å bli alvårlig bekymret. I begynnelsen var det vanlige skurringer i forholdet deres (som alle par kan ha), men nå har det begynt å bli av mer alvaarlig karakter i form av at han kontrollerer henne i alt hun foretar seg. Det gjør han med å gi henne dårlig samvittighet i ting hun vil gjøre. Jeg klarer bare ikke å sitte stille å se på.

Jeg skjønner at du har veldig stor omsorg for venninna di, men du må også tenke på din egen sikkerhet, hvis du etterhvert blir en viktig "aktør" i hennes liv, og har "dårlig" innflytelse på henne, så kan slike karer bli veldig farlige når de føler at de mister kontrollen.

De har ikke slike mekanismer som f eks skyldfølelse.

Parkeringhuset i Bergen i friskt minne.

[Gjest tjohooo]

Noen store sterke venner av meg avla et lite besøk. Det er det ofte eneste som hjelper når det gjelder å få slutt på terrorisering i ettertid.

Men først må hun jo ut... og vil hun egentlig det? Kanskje hun trives godt med å bli kontrollert, kanskje det gjør at hun føler seg trygg. Da må det nok bare gå sin gang: nedover, før hun treffer bunnen og han finner en annen.

[Gjest tjohooo]

I 2 lange år var jeg fanget i det samme nettet. Jeg som egentlig er ei oppegående, smart og opplyst jente. Jeg havnet der fordi jeg hadde et lavt selvbilde, hadde mistet troen på at jeg noen gang skulle finne en kjæreste og der sto plutselig Mr Charming og var intr. i meg! Vov! Jeg mistet kontakt med venner og familie og brukte all min energi på han og det å få forholdet til å fungere. Det var jo meg det var noe galt med - for jeg merket jo at noe ikke stemte (NOT!) Ei venninne prøvde stille meg kritiske spørsmål men jeg ville ikke høre på det øret - jeg ville vite hva jeg kunne gjøre for å få det til å fungere. Mamma ymtet også frempå, men jeg svarte med å trekke meg unna. Langt inne i meg selv visste jeg at han var problemet, men jeg var flau og jeg hadde også en slik redsel for å bli singel at jeg ble. Men hadde venner eller familie sagt noe virkelig negativt og kritisk om han den gangen så kan det hende at jeg hadde snudd dem ryggen - om enn så absurd det høres. Jeg innser nå i ettertid at jeg måtte oppdage sannheten selv. Men den samme venninna sa en gang til meg at hun ikke lenger orket å høre på mine problemer - hun hadde nemlig ikke overskudd. Jeg ble veldig såret, men i ettertid forstår jeg hvorfor. Jeg gikk jo bare i ring....og hennes ord fikk meg til å tenke litt. Jeg fikk en dag bare nok. En dag etter 2 år i helvete fikk jeg bare nok. Han hadde eksplodert nok en gang for en filleting og denne gangen skremte han vettet av meg. Jeg vet ikke hvor styrken kom fra, men jeg sa bare at jeg ikke orket mer og gikk ut døra og kom aldri tilbake. Vi bodde heldigvis ikke sammen. Han prøvde virkelig å nå meg i månedsvis etterpå, men jeg forskanset meg i min egen leilighet. Lett var det ikke for han var virkelig pågående og prøvde alt. Men jeg hadde funnet styrken jeg innerst inne visste jeg hadde. og i dag mer enn 2 år etter har jeg gjenvunnet selvrespekten, og har igjen et utmerket forhold til venner og familie. Mamma priser seg lykkelig for at jeg kom meg ut og venninna mi er minst like stolt av meg som jeg er. Nå er jeg gift med en utrolig fin mann og sitter med ei lita tulle på 8 uker i armene mine. Jeg har fått sår på sjelen, men de skal gro med tiden. Så mitt råd til deg som venn er å ikke bare lytte og være "snill" men spark henne litt bak. Sett krav samtidig som du ikke pusher henne for mye. Du kan ikke gå veien for henne, hun må innse det selv og gå veien selv. Dette handler i bunn og grunn om selvrespekt og selvfølelse. hun føler kanskje ikke hun fortjener bedre slik jeg gjorde.......Tving henne til å fokusere på andre ting slik at hun kanskje ser at livet består av så mye mer........Bare noen tips. Lykke til.

Det er jo ikke bare den andre det er noe galt med når den ene gjør ALT for å få et slikt forhold til å fungere.

[Gjest 25årig jente]

Hjelp. Nå har hun forsvunnet. Kan ikke finne henne eller få tak i henne. Typen kom til meg nå nettopp og spurte om jeg hadde hatt noe kontakt med henne i dag. Hun forsvant ut av baderomsvinduet kl 00.30 i natt. Uten penger, nøkler, sko eller nære venner i området. Han har lett etter henne over alt han kunne tenke seg at hun kunne være, ringt alle kjente, men ingen vet noenting. Og meg som hun mest sannsynlig ville ha kommet til har ikke hørt en lyd fra henne. Prata med henne i går, og da var alt fint.... etter forholdene. Men det har måtte blitt for mye for henne i går, av en eller annen grunn som jeg ikke fikk hele helheten av fra typen. Hva skal jeg gjøre? Er det noen der ute som vet hvordan hun eventuelt kan reagert og gjort? Jeg tror ikke hun er suicidal, men typen tror hun er i stand til det.

[skorpionfisken]

Hjelp. Nå har hun forsvunnet. Kan ikke finne henne eller få tak i henne. Typen kom til meg nå nettopp og spurte om jeg hadde hatt noe kontakt med henne i dag. Hun forsvant ut av baderomsvinduet kl 00.30 i natt. Uten penger, nøkler, sko eller nære venner i området. Han har lett etter henne over alt han kunne tenke seg at hun kunne være, ringt alle kjente, men ingen vet noenting. Og meg som hun mest sannsynlig ville ha kommet til har ikke hørt en lyd fra henne. Prata med henne i går, og da var alt fint.... etter forholdene. Men det har måtte blitt for mye for henne i går, av en eller annen grunn som jeg ikke fikk hele helheten av fra typen. Hva skal jeg gjøre? Er det noen der ute som vet hvordan hun eventuelt kan reagert og gjort? Jeg tror ikke hun er suicidal, men typen tror hun er i stand til det.

Ring politiet og meld henne savnet om ikke typen har gjort det.

Så får du tenke på alle plasser du tror hun kan ha gjort av seg, og tipse politiet om det.

Det er vel ikke så mye mer du kan gjøre nå.

[Gjest den ekte noor]

Ring politiet og meld henne savnet om ikke typen har gjort det.

Så får du tenke på alle plasser du tror hun kan ha gjort av seg, og tipse politiet om det.

Det er vel ikke så mye mer du kan gjøre nå.

Må man ikke være savnet i 24 timer først? Eller har jeg bare sett for mye amerikanske serier.

[mil1365380270]

Hjelp. Nå har hun forsvunnet. Kan ikke finne henne eller få tak i henne. Typen kom til meg nå nettopp og spurte om jeg hadde hatt noe kontakt med henne i dag. Hun forsvant ut av baderomsvinduet kl 00.30 i natt. Uten penger, nøkler, sko eller nære venner i området. Han har lett etter henne over alt han kunne tenke seg at hun kunne være, ringt alle kjente, men ingen vet noenting. Og meg som hun mest sannsynlig ville ha kommet til har ikke hørt en lyd fra henne. Prata med henne i går, og da var alt fint.... etter forholdene. Men det har måtte blitt for mye for henne i går, av en eller annen grunn som jeg ikke fikk hele helheten av fra typen. Hva skal jeg gjøre? Er det noen der ute som vet hvordan hun eventuelt kan reagert og gjort? Jeg tror ikke hun er suicidal, men typen tror hun er i stand til det.

Hun visste han ville komme til deg, derfor dro hun kanskje et annet sted? Ville jeg gjort. Og de sier så klart ikke til han at de har sett henne

Ring andre bekjente av henne. Si du er livredd, og må ringe politiet om du ikke finner henne. Fortell også at han har vært hos deg, men at han ikke hører samtalen nå.

Finner du ikke ut av det fort, så ringer du politiet.

[skorpionfisken]

Må man ikke være savnet i 24 timer først? Eller har jeg bare sett for mye amerikanske serier.

Nei det må man ikke. Det kommer ann på omstendighetene det. Det er opp til politiet å vurdere hvilke tiltak de skal sette inn og når de skal settes inn.

[Gjest 25årig jente]

Nei det må man ikke. Det kommer ann på omstendighetene det. Det er opp til politiet å vurdere hvilke tiltak de skal sette inn og når de skal settes inn.

Takk alle sammen for svar. Hun har kommet til rette. Sovet over hos en bekjent, som fortalte typen da han ringte at hun ikke var der. Alt jeg kan gjøre nå er å være en god venn og lytte til henne. Hun er nok ennå ikke klar for å forlate ham, men jeg håper så inderlig at hun vil gjøre det snart.