Foreldrene mine blander seg inn i ALT

[Gjest lei meg nå]

Hva gjør jeg? Når mamma ringer og skjeller meg ut fordi det står så mye rot i kjelleren vår hjemme. Hvorfor jeg aldri tar oppvasken min, hvorfor jeg har så altfor mange møbler i stua mi, hvorfor jeg er så stygg på håret, hvorfor jeg går så stygt kledt? Alltid, ca en gang i uka ringer hun og kritiserer meg for noe.

Jeg blir så utrolig lei meg, og begynner å gråte. Jeg har sagt at hun må la meg få leve mitt eget liv, og slutte å alltid blande seg inn, men etter at jeg begynte å gi beskjed har det bare blitt verre.

Jeg er så fortvilet, vær så snill å hjelpe meg med noen tips om hvordan vi kan få det bedre.

Hun har ingen respekt for at jeg vil leve mitt eget liv, uen å bli kritisert for alt mulig. Jeg er 26 år, og orker ikke mer. Det går ut over samboer og studier.

[flisa]

Min søster er god på å takle sånt - hun kvitrer alltid tilbake; "ja, noen gjør det sånn og noen gjør det sånn, mer kaffe mor?"

[Gjest lei meg nå]

Min søster er god på å takle sånt - hun kvitrer alltid tilbake; "ja, noen gjør det sånn og noen gjør det sånn, mer kaffe mor?"

Ja, men hun roper det til meg i telefonen. Og slenger på røret uten å si hadet, sier hun ikke vil snakke med meg før jeg gjør det og det og det. Som jeg var fem år.

[kakki1365380609]

Huff.

Gi en varsel om at du ikke gidder å prate med henne mer dersom hun ikke holder opp med all kritikken på ting hun ikke har noe med.

Dersom hun ikke gir seg så legg på røret eller ikke åpne opp døren i en periode. Kanskje hun da vil tenke seg litt om.

Skriv et ærlig brev der du forteller hvordan du opplever det og bryt kontakten til hun kan oppføre seg høflig i det minste.

Lykke til :-)

[Gemini]

Ja, men hun roper det til meg i telefonen. Og slenger på røret uten å si hadet, sier hun ikke vil snakke med meg før jeg gjør det og det og det. Som jeg var fem år.

Jeg har hatt tilsvarende problemer med min mor, og ingen forsøk på å sette grenser har blitt respektert, de har blitt tråkket på gang på gang... Så nå har vi minimal kontakt, tilnærmet lik null. Vi snakket sammen og møttes i julen, og har vel bare hatt kontakt en gang siden da, en telefonsamtale og et par meldinger.

Befriende stille fra den kanten for tiden... :-)

Trist at det har blitt sånn, men jeg har gitt opp...

En ting du KAN forsøke, er å ta kontakt med et familievernkontor, og få de til å sette opp møter, der dere får møte en saksbehandler hver for dere først, og så sammen senere, for å se om dere kommer noen vei...

Lykke til!

[flisa]

Ja, men hun roper det til meg i telefonen. Og slenger på røret uten å si hadet, sier hun ikke vil snakke med meg før jeg gjør det og det og det. Som jeg var fem år.

Da er det HENNES problem- det er du nødt til å si til deg selv.

[Gjest lei meg nå]

Jeg har hatt tilsvarende problemer med min mor, og ingen forsøk på å sette grenser har blitt respektert, de har blitt tråkket på gang på gang... Så nå har vi minimal kontakt, tilnærmet lik null. Vi snakket sammen og møttes i julen, og har vel bare hatt kontakt en gang siden da, en telefonsamtale og et par meldinger.

Befriende stille fra den kanten for tiden... :-)

Trist at det har blitt sånn, men jeg har gitt opp...

En ting du KAN forsøke, er å ta kontakt med et familievernkontor, og få de til å sette opp møter, der dere får møte en saksbehandler hver for dere først, og så sammen senere, for å se om dere kommer noen vei...

Lykke til!

Ja, kjæresten min sier til meg at jeg bør bryte kontakten. Men det er jo så trist. Jeg kommer nesten til å synes det er verre, kommer alltid til å ha skyldfølelse hvis jeg gjør noe sånt. Vil egentlig bare leve uten at de blader seg inn, har gitt beskjed flere ganger, men får bare beskjed om at jeg er en syk kontrollfreak som trenger behandling. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Grensene mine blir aldri respektert, de blir bare verre når jeg setter opp grenser.

[Lillemus]

Da skaffer du deg nummervisning på telefonen og så driter du i å ta den når hun ringer.

[Gjest ChiengMai]

Min søster er god på å takle sånt - hun kvitrer alltid tilbake; "ja, noen gjør det sånn og noen gjør det sånn, mer kaffe mor?"

Eller: "Ja, jeg har vel fått en dårlig oppdragelse, jeg da" etterfulgt av et hjertelig smil. :-)

[Gjest ChiengMai]

Ja, kjæresten min sier til meg at jeg bør bryte kontakten. Men det er jo så trist. Jeg kommer nesten til å synes det er verre, kommer alltid til å ha skyldfølelse hvis jeg gjør noe sånt. Vil egentlig bare leve uten at de blader seg inn, har gitt beskjed flere ganger, men får bare beskjed om at jeg er en syk kontrollfreak som trenger behandling. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Grensene mine blir aldri respektert, de blir bare verre når jeg setter opp grenser.

Du må la dem tydelig forstå at du mener dette med grensene. Hvis ikke bryter du kontakten til det siger inn. Det er ikke hjelp i å sette grenser hvis det ikke gir konsekvenser å bryte dem. Er som med unger, det.

[flisa]

Eller: "Ja, jeg har vel fått en dårlig oppdragelse, jeg da" etterfulgt av et hjertelig smil. :-)

Nemlig - - men det skal mye is i magen til å si noe sånt når man først er i den situasjonen

[favn]

Med en gang hun begynner, legger du på røret. Effektivt.

[Gjest ChiengMai]

Nemlig - - men det skal mye is i magen til å si noe sånt når man først er i den situasjonen

Vel, skjer dette stadig vekk vet hun jo at det kommer masse kritikk, så da kan hun øve inn svaret på forhånd. Er jo viktig å få til å høres smørblid ut. :-)

[ariadne]

Ja, kjæresten min sier til meg at jeg bør bryte kontakten. Men det er jo så trist. Jeg kommer nesten til å synes det er verre, kommer alltid til å ha skyldfølelse hvis jeg gjør noe sånt. Vil egentlig bare leve uten at de blader seg inn, har gitt beskjed flere ganger, men får bare beskjed om at jeg er en syk kontrollfreak som trenger behandling. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Grensene mine blir aldri respektert, de blir bare verre når jeg setter opp grenser.

Du er den syke kontrollfreaken, ja! He, he, er ikke folk morsomme. Du _kan_ gå i behandling for å få støtte til å sette grenser, og hjelp for å forstå med magen, og ikke bare hodet, at dette er ikke din feil eller noe du kan gjøre noe særlig med.

[Åsemor]

Ville sagt fra at neste gang hun kritiserer, så legger du på røret. Og gjennomfør. Prat normalt med henne om hva som har skjedd og hils fra kjente og sånn, og med en gang hun har noe negativt å si, så legger du på. Si at "nå legger jeg på, siden du ikke har noe mer positivt å si" f.eks...

Hun må jo ha seriøse problemer med seg selv, hvis hun ikke klarer å se at det er negativt å rakke ned på datteren i tide og utide.

[Dorthe]

Trodde det var min generasjons mødre som var slik jeg.

Det er nok dessverre ikke noe du kan gjøre, du er hennes lille datter og hun prøver å oppdra deg enda. Trøst deg med at det er fordi hun er glad i deg, bryr seg og vil at du skal ha det best mulig )

Og la det gå inn av det ene øret og ut av det andre og gjør som du vil ;o)

[cec5]

Hver gang hun begynner å gnåle, så legger du på.

Evt be henne holde kjeft og gi henne klar beskjed om at det har hun ingenting med.

Jeg hadde ikke begynnt å gråte. Jeg hadde blitt fly forbannet. Hvis hun ikke har noe hyggelig å si, er det jo ingen vits i å prate med henne. Mor eller ikke.

[Dorthe]

Ja, men hun roper det til meg i telefonen. Og slenger på røret uten å si hadet, sier hun ikke vil snakke med meg før jeg gjør det og det og det. Som jeg var fem år.

Hi hi, slik har mora mi holdt på hele livet mitt. Nå er hun heldigvis blitt så senil at det er stopp.

Men jeg skjønner at du blir lei deg. Men prøv å vær bli og finn en diplomatisk måte å takle det på ellers så blir du uvenner med henne.

[Elbereth]

Hvem sitt rot står hvor? Har du rot i kjelleren hennes, kan hun kanskje ha noe å "ta" deg for.

Om så er, så rydd opp i det.

Hvis ikke: skaff deg nummervisning, og ikke svar i telefonen.

Livet er alt for kort til å forsures av negative mennesker.

En ting livet _virkelig_ har lært meg

*gammal og vis*