Hjelp, jeg er så perfeksjonistisk?

[Gjest Ninnei]

Klarer aldri bli fornøyd. Tenker altfor mye på hvordan ting ser ut. Meg, mannen, barna mine må til enhver tid se velstelt og velkledd ut. Helst skulle vi være helt perfekte av utseende også før jeg blir fornøyd. Huset må være ryddig og ha det siste innen interiør. Jobben må gjøres så perfekt at jeg får prestasjonsangst. Det blir lite plass til glede og avslapning når det er sånn. Osv osv...

Hvordan kan man bli mindre perfeksjonistisk og hva kommer det av, egentlig?

[Gjest Kjekk og grei mann]

mener ikke å være flåsete, men det er nok aktiviteter som bygger opp selvbildet som gjør susen

tenk også gjerne på hva det verste som kan skje dersom det ikke er så oppdatert hos deg? kanskje konsekvensene er så store?

[collins]

Foreslår at hele familien foretar noen kirurgiske inngrep, som kan gjøre dere penere.

[collins]

Foreslår at hele familien foretar noen kirurgiske inngrep, som kan gjøre dere penere.

Du kan jo prøve å få deg en heltidsjobb? Da må du nok redusere litt på ambisjonene om en perfekt og til enhver tid topp-shina bolig.

[Gjest KariKruskakli]

Du får prøve å tenke deg livet om 20 år, når du har voksne barn.

Hva er det du vil tenke tilbake på da?

At du aldri hadde evne til å kose deg og være fornøyd med noenting?

Du må prøve å se livet rundt deg på en annen måte. Hva er det som egentlig betyr noe, når det kommer til stykket?

Tenk deg at du får en alvorlig sykdom og at du har kort tid igjen å leve.

Greier du da å se hva som virkelig betyr noe?

[favn]

Foreslår at hele familien foretar noen kirurgiske inngrep, som kan gjøre dere penere.

Det så jeg faktisk på tv (såklart) en gang. En amerikansk (såklart) familie, far var plastisk kirurg og hadde skåret til og modellert ansiktene på mor, sønn og datter.

[collins]

Det så jeg faktisk på tv (såklart) en gang. En amerikansk (såklart) familie, far var plastisk kirurg og hadde skåret til og modellert ansiktene på mor, sønn og datter.

Høres bra ut. Det er altfor mange familier som kunne vært pynta litt på.;o)

[mrxx]

Sikkert mange årsaker til at noen føler det slik. Det kan være statusjag, ønske om at andre skal se tydelig at dere har det bra (dere eller du har jo ikke det da), kan være dårlig selvtillit, altfor opptatt av materielle ting, kan være følelsen av å være så mye bedre enn andre, osv.

En ting er sikkert, det er nok flere som ser ned på deg/dere på grunn av dette og ikke føler respekt for dere. Dette er veldig slitsomt for andre å oppleve. Jeg hadde ikke for alt i verden orket å ha noe med deg å gjøre, det er så utrolig slitsomt, jeg blir møkk lei av slike folk.

Jeg kjenner en ektepar som jeg har vært venner med i mange, mange år, jeg orker rett og slett ikke å ha noe mer med dem å gjøre. Alt de gjør er preget av at alt skal være så vellykket, alt de snakker om er seg selv, om og om igjen. Det nytter ikke å føre en vanlig samtale med dem, spesielt han.

Disse hadde mange venner før, men i dag har de ingen faktisk.

Dette er etter min mening en veldig grunn livsholdning, fordi det som virkelig betyr noe i livet har dere eller du ikke fokus på.

[Gjest tåler litt rot, ja..]

Dårlig selvtillit, er det første som slår meg, når jeg leser ditt innlegg og du spør hvor dette kommer ifra.

Mennesker med et så sterkt behov for å fremstå som vellykkede, tror jeg ofte er veldig usikre på seg selv.

De er også veldig opptatt av hva andre synes om dem, og prøver derfor å hevde seg ved å fremheve de ytre tingene...

Ikke noe galt i å ville være velkledd og ha et pent hjem. Men hvis dette blir så altoppslukende at det går utover evnen til å slappe av og kose seg, så vil jeg si det er et problem.

Det blir også veldig slitsomt å måtte forholde seg til personer som deg.

Man føler seg f.eks ikke særlig avslappet på besøk hos noen som bor i en interiør-katalog, og nærmest går etter deg med vaskekluten...

Tenk også litt på hvilke signaler du gir barna dine hvis du stadig maser om at de skal være forsiktige, og holde klærne rene og pene!

Barn må få være barn. De må få leke og skitne seg til uten at det oppfattes som en katastrofe for mamma...

Dessuten vil dette fokuset på materielle ting,gi dem et veldig overfladisk bilde av hva som faktisk er viktig her i livet..

Og er dette så viktig, egentlig??