Hva skal jeg si for å få han til å forstå??

[Gjest Ingen forståelse!]

Jeg er ei jente på 23. Har en sambuer som jeg har vært i lag med i 6 år. Jeg elsker han, men jeg vet ikke om jeg orker bo i denne bygda lenger.

Vi har to unger, og det er ikke lenge ti eldsten begynner på skole.

Har lyst til å flytte her i fra, men han vil ikke flytte her i fra.

Grunnen til jeg vil flytte er: Jeg liker meg ikke her i det heile tatt.

Jeg har ingen venner her, og det er umulig å fa venner her.

Vi bor alt for nært foreldra hans, 100 meter!

Har besøk av foreldra hans kvar dag, og han skal heile tida vere hoss dei. Kvar dag!!

Han er en mammadalt og kan ikke kutte navlestrengen heilt før vi flytter vekk her i fra.

Han har utdanning til maskinigeniør og jobber som tresnekker!!! Bare for han ikke vil flytte fra mora si! Det har han sagt selv.

Bortsett fra dette har vi det veldig fint.

Men hva skal jeg si og gjøre for å få han til å forstå jeg orker ikke bo her mer!!

Føler meg så ensom..har prøvd tusen ganger å bli kjent med folk her i dinne harrye bygda, men ingen gidder svare meg når jeg sier "hei". Sunnmøre ja...

[Gjest til deg]

Prøv å tenke positivt nå; barna er nær besteforeldrene sine. Ofte er det slik når man er sammen med noen at den ene må flytte. Mannen min bor langt fra sin familie f.eks. Men det er synd at du mistrives! Snakker dere sammen? Han har kanskje godt av å bo et stykke fra moren sin, men det kan også være han vil være der når hun blir eldre. Kanskje barna går i lekegruppe der du møter andre mødre? Hva med å bli med på noe? (Om det finnes tilbud.) Hva med å jobbe ekstravakter på sykehjem i helger/kvelder. Da vil du komme deg ut litt og kanskje få venner du kan finne på noe sammen med. Hvordan er det der du kommer fra; kunne han fått jobb der? Snakk sammen, og si hvordan du føler det. Lykke til:) (Når barna begynner på skolen vil du også møte andre voksne, og du kan prøve å avtale noe med noen.)

[Gjest bebba]

Du er ung, og har tydeligvis vært veldig ung da dere ble sammen. Du mangler noe i livet ditt og vet ikke helt hva det er for noe. Det er ikke alltid den riktige løsningen å flytte. Uroen flytter gjerne med på lasset. Prøv å skape deg noe eget. Har du utdannelse? Har du lyst å ta utdannelse? Finnes det muligheter på hjemstedet? eller på nettet? Se litt på muligheter ikke problemer.

[Gjest tenker på deg]

hei:)

hvor på sunnmøre er dette da?

er selv fra sunnmøre, og må si meg veldig enig i at sunnmøringer er et veeeldig spesiellt folkeslag, og jeg er så absolutt IKKE stolt av å bli sammenlignet med de værste sunnmøringene.

hvor kommer du egentlig fra?

hvis det er en liten bygd dere bor i nå, og dere kanskje bor på en gard/det er bare 2 hus akkurat der, så kan det hende kjæresten din er så vant med å være sammen med bare foreldrene /familien at det er vanskelig for ham å bryte ut... men alle har jo godt av å prøve noe nytt:)

men tenk nøye gjennom hvor du/dere vil bo, med hensyn til barn og skolegang/venner.lykke til;)

[cec5]

Jeg var sammen med en fyr (faren til eldstesønnen min) som også var avhengig av foreldrene. Vi bodde på bygda rett attmed dem (gårdbrukere). Da jeg begynnte å studere på høyskole måtte jeg pendle hver dag fordi han ikke var villig til å flytte på seg. Jeg var 11 timer borte om dagen. Sønnen vår var knapt året da jeg startet. Etter to år med pendling var jeg drittlei og flyttet fra han inn til byen. Det "artige" var at da ville han gjerne flytte etter meg.

Men jeg var ferdig med han da etter å ha irritert meg i lengre tid.

Forbannet meg på at jeg aldri skulle bli sammen med en bortskjemt mammadalt igjen, hehe.

Sånne egoister forstår ikke, men du må gjerne prøve. Han tror ikke du vil flytte fra han heller, så det blir nok sjokk for han den dagen du gjør det.

Så ellers må du flytte fra han og dit du vil, eller finne deg i å bo der du er nå.

[Gjest Ingen forståelse!]

hei:)

hvor på sunnmøre er dette da?

er selv fra sunnmøre, og må si meg veldig enig i at sunnmøringer er et veeeldig spesiellt folkeslag, og jeg er så absolutt IKKE stolt av å bli sammenlignet med de værste sunnmøringene.

hvor kommer du egentlig fra?

hvis det er en liten bygd dere bor i nå, og dere kanskje bor på en gard/det er bare 2 hus akkurat der, så kan det hende kjæresten din er så vant med å være sammen med bare foreldrene /familien at det er vanskelig for ham å bryte ut... men alle har jo godt av å prøve noe nytt:)

men tenk nøye gjennom hvor du/dere vil bo, med hensyn til barn og skolegang/venner.lykke til;)

bor en times tid fra ålesund. her er noen garder, men bor ikke på en. Her bor ca 1000 folk. Han er utrulig mammadalt ja. han har fekp aldri vasket rommet sitt sjøl, aldri støvsugd rydda huset til mor si, aldri laga middag når han bodde heime... han bodde heime heilt til han var 22. Da flyttet han ilag med meg. Jeg var veldig tøff mot han. Og sa jeg ikke var mor hass, så han fikk vaske og lage mat sjøl viss han sku bo ilag med meg.

Han har blitt flink til det nå da, heldigvis

Men han blir dullet med enda. Han kan av og til irritere foreldrene sine oxo tror jeg. Han tenker liksom ikke at våre unger er vårt ansvar, og ikke foreldra hass sitt ansvar.

Han leverer enda klær til mor si for vask, og ikke til meg! Ikke alle klea da selfølgelig. Men ting han tror jeg ikke klare å vaske.

usj...jaja...nok klaging