Jeg elsker henne ikke lenger, men...

[Gjest trenger innspill]

Jeg har vært sammen med ei jente i tre år. Vi bor ikke sammen, men har alltid truffet hverandre ganske mye.

De siste månedene har forholdet skrantet en del, trolig mest pga. meg. Mine følelser for henne har endret seg, jeg tror ikke jeg elsker henne lenger. Tror jeg ikke at jeg gjør det, så jeg gjør jeg det vel heller ikke.

Hun opplever at jeg oppfører meg mer kjølig og avvisende, hvilket jeg rister på hodet av under samtaler mellom oss, men det stemmer jo.

Det eneste rette er selvsagt å gjøre det slutt på en "ryddig" måte. Jeg har allerede løyet, og sagt at ingenting er galt, og det plager meg. Problemet er at hun er i ferd med å avslutte sin utdanning, og eksamenene hun nå har foran seg er ultraviktige. Jeg spiller for henne, jeg gir henne en viss grad av respons på tilnærmelser, jeg ljuger. Hvis jeg gjør det slutt før hennes eksamensperiode, som begynner om en uke, vil hun trolig få virkelige problemer med å gjennomføre dem. Jeg er med andre ord en skuespiller i vårt forhold. Både for hennes skyld og min egen. Det gjør meg nemlig godt å se at jeg gjør en "god gjerning", jeg er snill som ikke gjør det slutt før eksamensperioden er over.

Ja, jeg vet det. Jeg ville også blitt provosert hvis jeg leste noe sånt. Løgn er løgn. Enda verre er en gjennomført løgn, en vedvarende løgn, selv om den liksom er legitim. Ambivalensen den gir meg, gjør det mulig å spore en grad av egoisme hos meg. Ich bin aware.

Jeg må spille for henne og ljuge i tre-fire uker til, hvis jeg skal gjennomføre dette. ÅÅå.å.. Jeg er så snill som er villig til å gjøre det, altså. For deretter å gjøre det slutt rett etter hennes eksamensfest.

Fy faen.

[Gjest hulkenbulke]

Mulig du kanskje gjør henne en liten tjeneste. Har ei venninne som ble dumpa midt i eksamensperioden. Da dumpa jo hun på eksamen da, og måtte ta ting opp igjen. Ikke nok med å miste kjæresten, men hun mistet jo masse tid også..

Men uansett er ikke uærlighet bra da...

[Gjest innspill trengs]

Mulig du kanskje gjør henne en liten tjeneste. Har ei venninne som ble dumpa midt i eksamensperioden. Da dumpa jo hun på eksamen da, og måtte ta ting opp igjen. Ikke nok med å miste kjæresten, men hun mistet jo masse tid også..

Men uansett er ikke uærlighet bra da...

Ja, det er der dilemmaet ligger. Jeg har alltid lagt vekt på ærlighet. Det samme har hun. Det veier tungt. Men det samme gjør den andre faktoren.

Leit å høre om din venninne.. :-/ Men takk for svar..

[mil1365380270]

Synes du er snill. Når hun ser tilbake på det, var det til hennes fordel at hun gjorde det bra på eksamen. Hun kommer til å bli sint og såret uansett. Du trenger jo ikke deklamere hvor høyt du elsker henne, eller legge masse planer, det blir feil. Og du sier så klart ikke at du ventet til etter eksamen, bare for å stille deg selv i et bedre lys etterpå.

[Freya]

Bedre å spille med og ta en hvit løgn enn å dumpe henne før eksamen, synes jeg. Hun har vel nok å tenke på som det er. Synes ikke du er en fæl person fordi om du drøyer noen uker.

[favn]

Hva er det som er så fælt med å vente noen uker med å slå opp? I annethvert hjem holder da folk ut under samme tak i årevis og tiårsvis, lenge etter at kjærligheten har sluknet. Det skaper ingen kioskveltere akkurat...

Nei, te deg som en mann, stay tune og støtt henne i denne viktige og knalltøffe perioden - og det uten å se på deg selv som maschohist eller spesielt snill/slem.

[morsan]

Men du HAR jo elsket henne, og derfor er det jo fint at du tar hensyn til henne og fremtiden hennes ved å ikke slippe en slik bombe midt i eksamensoppkjøret.

Det er ille å bli dumpet av kjæresten uansett, men enda verre dersom det ødelegger eksamen og hun må ta semesteret om igjen,

[Gemini]

Bedre å spille med og ta en hvit løgn enn å dumpe henne før eksamen, synes jeg. Hun har vel nok å tenke på som det er. Synes ikke du er en fæl person fordi om du drøyer noen uker.

Helt enig!

Jeg ble dumpa midt i eksamenslesingen for noen år siden, og klarte ikke gjennomføre eksamener... :-(

[org]

Jeg synes du gjør det rette, jeg.

Og det tror jeg faktisk hun også vil synes når hun får det hele litt på avstand!

[Gjest helt normalt og helt riktig]

Med mindre hun har gjort noe fryktelig, så har du vel ikke mistet alle følselser / all respekt for henne som en venn, selv om du ikke er forelsket eller elsker henne på den måten lenger.

Etter man har vært sammen en stund, er det vanslig at brudd tar litt tid, at den enes følelser har sluknet, men så er man sammen fordi man er venner, fordi man har fellse økonomi, felles hjem, felles barn, eller den ene er i en livssituasjon som ikke er forenelig med å takle et brudd (eksamen, helsemessige ting osv).

Du gjør ikke noe galt i å vente med å bryte opp, du behøver jo ikke akkurat å snakke om alle barna dere skal få og hvor bryllupsreisen skal gå, men være en normalt hyggelig kjæreste,

Du behøver heller ikke fortelle henne at du har vært 100% overbevist om at det er helt slutt hele denne tiden, du kan si at du har tenkt mye på det, men ikke øsnket å snakke med henne om det før etter hun var ferdig med eksamen.

Helt normalt og helt riktig.

[Gjest engel 49+]

Støtter de andre her. Jeg hadde en kjæreste engang, som jeg ville gjøre det slutt med. Men jeg MÅTTE vente til etter en sykdomsperiode han hadde, hvis ikke hadde det vært hjerterått. Nå var han ikke så veldig amorøs i den perioden, så det gikk greit. Men krevde tålmodighet fra meg i 2-3 måneder.

[hjertebarnet]

Med mindre hun har gjort noe fryktelig, så har du vel ikke mistet alle følselser / all respekt for henne som en venn, selv om du ikke er forelsket eller elsker henne på den måten lenger.

Etter man har vært sammen en stund, er det vanslig at brudd tar litt tid, at den enes følelser har sluknet, men så er man sammen fordi man er venner, fordi man har fellse økonomi, felles hjem, felles barn, eller den ene er i en livssituasjon som ikke er forenelig med å takle et brudd (eksamen, helsemessige ting osv).

Du gjør ikke noe galt i å vente med å bryte opp, du behøver jo ikke akkurat å snakke om alle barna dere skal få og hvor bryllupsreisen skal gå, men være en normalt hyggelig kjæreste,

Du behøver heller ikke fortelle henne at du har vært 100% overbevist om at det er helt slutt hele denne tiden, du kan si at du har tenkt mye på det, men ikke øsnket å snakke med henne om det før etter hun var ferdig med eksamen.

Helt normalt og helt riktig.

Dette innlegget er jeg 100 % enig i. Det handler om alminnelig respekt, ikke at man er spesielt snill eller masochistisk.