Besatt

[Gjest amadøns]

For 3,5 år siden ble jeg forelsket i en av guttene i vennegjengen min. Vi flørta fælt og dro hjem fra fest sammen noen ganger. Det ble aldri noe par av oss, siden han ikke klare finne ut hva han ville, og jeg ble sammen med en annen.

Tross at det er lenge siden nå, og at jeg er i et stabilt forhold i dag, har jeg hele tiden hatt han i bakhode. Hver gang vi møtes er vi like flørtete, og slik har det vært i over 3,5 år nå. I lange perioder har vi ikke kontakt i det hele tatt, men når vi ser hverandre er det som om tiden har stått stille.

Ett par ganger har jeg tenkt at jeg endelig er over han, men nå er det verre en noen gang igjen. Når vi treffes (ofest på fest) er det like intenst hver gang, og selv om vi går hjem hvert til vårt og ingen skade har skjedd, er det små marginer som skiller det og en heftig natt sammen.

Fantaserer om et eventyr med han, kan knapt tenke på annet, men jeg har jo en kjæreste jeg bryr meg masse om. En som antageligvis er en mye bedre gutt for meg enn denne andre i lengden.

Jeg er så fryktelig lei av å tenke på han! Samtidig er jeg så fryktelig lei av å være fonuftig. Fornuften har hvertfall ikke hjulpet meg til annet enn å være trofast i praksis. I hodet mitt har jeg jo vært utro utallige ganger. Kanskje jeg bare er nødt til å ha dette raske eventyret for å komme over han? Nå er det så mye spenning mellom oss, at jeg skjønner ikke hvordan vi noen gang skal bli ferdige med dette om vi ikke gjør noe drastisk.

Hva er verst; denne besettelsen eller den dårlig samvittigheten jeg hadde endt opp med?

Ja, det er barnslig, men akkurat nå skulle ønske det gikk ann å ha to kjærester.

[Gjest Shrekk 78]

Du er besatt, betatt eller bare forelska i forelskelsen.

Slik skal du velge mann : Er han god nok til å bli far for mine barn?

Men altså, noe eventyr skal du IALLEFALL ikke tenke på. Enten er du med den ene, eller så er du med den andre!

[Gjest synes jeg da]

Hva med å prøve å unngå ham? Da kommer du lettere over denne besettelsen, eller hva du vil kalle det...Hvis du vet han skal på den å den festen, hva med å gå på en annen fest? Eller ikke prate med ham rett og slett? Det er jo den eneste måten du KAN komme over ham på, for du vil vel ikke være utro? Det lønner seg ALDRI uansett... bedre å glemme hele mannen.

[Gjest amadøns]

Hva med å prøve å unngå ham? Da kommer du lettere over denne besettelsen, eller hva du vil kalle det...Hvis du vet han skal på den å den festen, hva med å gå på en annen fest? Eller ikke prate med ham rett og slett? Det er jo den eneste måten du KAN komme over ham på, for du vil vel ikke være utro? Det lønner seg ALDRI uansett... bedre å glemme hele mannen.

..men jeg har jo lyst å gå akkurat der han er, og å snakke med han hver dag. Hvordan skal jeg klare å samle nok selvdisiplin til å ikke ha lyst til det?

Vi hadde jo ikke kontakt i et år, men når vi traff hverandre igjen, var det jo som om vi var akkurat der vi slutta sist. Dessuten har vi mange felles venner, så vi kommer til å møtes.

Er jo på en måte redd for å "komme over han" også, kanskje han er den rette? Dette har tross alt holdt på over lang tid.

[Gjest synes jeg da]

..men jeg har jo lyst å gå akkurat der han er, og å snakke med han hver dag. Hvordan skal jeg klare å samle nok selvdisiplin til å ikke ha lyst til det?

Vi hadde jo ikke kontakt i et år, men når vi traff hverandre igjen, var det jo som om vi var akkurat der vi slutta sist. Dessuten har vi mange felles venner, så vi kommer til å møtes.

Er jo på en måte redd for å "komme over han" også, kanskje han er den rette? Dette har tross alt holdt på over lang tid.

Du kan jo ikke vite om han er den rette for deg, før du evnt. blir sammen med ham? Men du sier selv at kjæresten din er bedre for _deg_ enn han andre. sier ikke det deg alt da?

Det er jo bare begjær du føler, en slags spenning, siden du har kjæreste, og det er alltid kjekt å føle at andre vil ha deg også, spesielt en du tidligere (nå også da) følte noe for. Ikke sant?

Nei, du vet best hva du selv føler,men tror du virkelig at gresset er grønnere på den andre siden? Du trives jo nå i et stabilt forhold, sier du...det er vel bare spenningen som driver deg til vanvidd. Det skjer med oss alle....men man kan ikke holde på sånn, når man er i et forhold. Du må enten slå opp med typen din, og flørte med han andre, eller kutte ham helt ut... Hva hadde kjæresten din sagt hvis han hadde visst dette da?

[Gjest I did it]

Hei jeg leste dette innlegget og tenker på en lignende situasjon jeg hadde. Jeg hadde en kjæreste, som var god på alle områder og jeg var virkelig glad i ham, men så hadde jeg denne vennen, som jeg trivdes veldig godt med, og flørten ble sterkere med tiden vi ble kjent og ble noe jeg ikke klarte å være foruten. Jeg ville så absolutt ikke være utro, men i fantasien min klarte jeg ikke å holde meg tro. En dag greide jeg ikke mer, jeg lukket øynene mine for all fornuft og hoppet i det. Jeg var utro, med visshet om at jeg ikke ville kunne fortsette forholdet med min kjæreste på løgn og bedrag. Jeg visste bare at jeg aldri ville komme meg over min ”besttelse”. Og i likhet med deg, så jeg heller ingen bedre fremtid med min venn, snarere tvert imot. Men så feil jeg tok. Jeg gjorde det slutt med min kjæreste, og satsa på et forhold med min venn, selv om jeg ikke så noen fremtid i begynnelsen. Men i dag er jeg overbevist om at jeg har funnet min sjelevenn.

Det jeg vil si med min historie. Jeg lukket øynene, hoppet ut i det ukjente med en visshet om at jeg kunne tape mer enn å vinne. Men jeg kunne ikke være kjæreste med en som jeg ikke 100% var sikker på mine egne foeleser. Han fortjente bedre enn å ha en kjæreste som fantaserte om andre til enhver tid. Da ville jeg heller være singel. Jeg er av den overbevisning at det finnes en der ute, for alle og enhver, som man kan føle seg totalt tilfreds med, uten behov for å se på andre. Har man ikke funnet denne personen ennå, så ikke stopp og lete. Men vær ærlig med den du er sammen med, ingen liker å oppdage at de var bare nr 2 i påvente at Mr/Mrs right skulle dukke opp.