Hagen en rival?

[Gjest hagegnom om dagen]

Er det flere som opplever sure partnere fordi de arbeider i hagen om dagen?

Det skjedde hvert år da vi var gift, og nå begynner ungene, også...

Det er ikke til å komme fra at jeg trives godt i hagen. Da jeg begynte med hagearbeid igjen, etter i flere år å ha brukt all tiden med mann og barn, syntes jeg at jeg faktisk gjenfant meg selv. Jeg fikk utløp for frustrasjoner og jeg opplevde at det grodde og ble vakkert og nyttig omkring meg (grønnsakshage).

Men hver gang jeg var sliten, hver gang jeg var nedfor - var diagnosen klar - "Du bruker mer tid på hagen din enn på oss!" Det var ikke tilfelle - men det er tydelig han opplevde hagen som rival.

På en måte ble det jo en rival også, da - for langsomt demret det jo for meg at en mann som ikke engang verken så hvor godt hagen gjorde meg eller unnet meg å bruke tid på noe annet enn ham og huset og ungene (og fulltidsjobben), ikke var en mann jeg ville bli gammel med, så jeg gikk.

Men nå - etter flere år - begynner sannelig ungene (tenåringene) å ymte frampå om det samme, også! Det er som et gufs fra fortida! Jeg tror de - som faren sin - tror at det er hagen som _tar_ kreftene mine, ikke gir dem - og ikke forstår at det faktisk kanskje er hagen som får meg til å klare og holde ut ellers altfor travle dager i fulltids studier og med 4 unger alene!

Og da er det jeg lurer på - er det flere av dere som har opplevd at mennene deres har blitt sjalu på hagearbeid eller andre - for dere - viktige sysler? Enten det er bøker, håndarbeid, venninner eller annet?

Jeg kommer til å fortsette i hagen min. Det er _der_ jeg henter inspirasjon, overskudd og glede. Men det er et skår i gleden at de eldste ikke forstår - og heller ikke tror meg. Det siste jeg slipper taket i, er hagearbeidet - fordi det er det jeg opplever at jeg får den styrken og avkoblingen jeg trenger for å klare resten av tilværelsen min.

Er det bare jeg som har det slik?

[Gjest en annen rival]

Jeg ser på pc'en til mannen min som en rival av og til...

[Blåmor]

Høres rart ut, for meg er det så fremmed å være sjalu på en person som bruker tid på hagen.

Jeg er absolutt ikke noe hagemenneske, men setter virkelig pris på alt som husbonden investerer i tid og krefter for å gjøre hagen vår fin!

Jeg hjelper han når han spør, men jeg tror han liker å pusle med hagen og koser seg helt fint alene.

Ønsker absolutt ikke å ta fra han dette.

Hvis barna er store, kan du sette deg ned med de en dag og fortelle de hvor mye dette betyr for deg?

At stresset og maset på jobben er slitsomt, at det er husarbeid og klesvask som gjør at du blir trett.

Viktig å få de til å forstå DEG og DINE behov også. Store barn burde ikke ha problemer med det.

Trist hvis de sitter igjen med kun det som mannen din forteller dem.

Da vil de jo automatisk trekke feil konklusjon hver gang du er sliten eller trett da. Hagen er syndebukken..

[petter smart]

Hvor mye tid bruker du på hagen da?

Dersom noen føler seg oversett og/eller nedprioritert så finner en fort syndebukker. Å bruke tid i hagen er veldig synlig og blir lett en syndebukk.

[Gjest Hagemorro]

Poenget her er vel at en 'altopslukende' hobby ofte fungerer som en virkelighetsflukt.

Vi har alle våre metoder, enten det er å grave seg ned med togbaner i kjelleren eller blomster i hagen.

Jeg kan skjønne mannen din litt og, har en kone som graver i jorden hele tiden.

Mens jeg står og forbreder maten, snakker hun blomster med naboen. Når jeg har dekket på og servert, står naboen over og prater ugress med kona. 2 sekunder etter at maten er fortært reiser hun seg opp og går over i nabohagen for å se på noen petuniaer.

Jeg syns det er fint at folk har noe de liker å gjøre, men det kan bli for mye.

Om barna dine syns du bruker for mye tid i hagen, bør du kanskje tenke litt over det.

Hvorfor ikke hente krefter sammen med mennesker du er glad i fremfor grønne planter ?

[Gjest rufffff]

For meg er hager for andre. Jeg asfalterer gjerne hele hagen og maler den grønn om nødvendig. Fikk hage opp i halsen i barndommen: epler, stikkelsbær, rips, plommer og en helvets masse gressklipping og løvraking. Bikkjene elska hagen og raserte det meste av vårt og naboens div plantegreier. Tror naboen ga opp da bikkjeskinnet gravet opp 36 stauder hun brukte en dag på plante. Skinnet skulle bare finne ut hva hun gravde ned. Et bein kanskje? Nei, ikke noe bein der, ikke der, ikke der osv.