Årets verste dag.....

[agenda1365380847]

I over 20 år har 1.mai vært den verste dagen i året. Den dagen jeg virkelig føler meg mislykket som kvinne fordi jeg ikke har barn. Har lyst til å trekke for gardinene, sette på en utenlandsk tv-kanal og late som dagen ikke eksisterer. Det er flere år siden jeg har vært i byen. Det gjør alt for vondt å se alle de glade og vakkert pyntete ungene og vite at jeg aldri fikk oppleve å få barn. Men i ettermiddag må jeg i familieselskap og det blir bare verre når svogeren min etter to cognacer alltid må spørre om hvorfor jeg ikke fikk barn de årene jeg var gift.

Selv om noen av dere kan syns at 17.mai er slitsomt med unger som skal hit og dit og familieselskap med mere, så gled dere over det.

Har du bare en og fortviler over at du ikke får fler, så vær glad for at du iallefall har en.

Jeg kjenner det som jeg ikke er fullverdig kvinne, denne dagen er den verste dagen jeg vet.

[Gemini]

Noen (fx din svoger) har visst ingen antenner.

Prøv ovenfor sånne folk om du kan late som om det ikke betyr noe.

Om du klarer, svar han frekt tilbake. Fx, om han melder seg frivillig som sæddonor. Eller noe helt annet, bare det setter han litt ut...

Du sier ingenting om alderen din, men dersom barneønsket ditt er sterkt og du ikke er altfor høyt oppe i årene, så er det jo måter å få barn på? Adopsjon er jo mulig for single blant annet?

Misforstå meg rett, jeg mener IKKE at du bør få barn av noen andre grunner enn ditt eget savn etter barn, aller minst pga i beste fall ubetenksomme kommentarer.

[Gemini]

Glemte å skrive at jeg håper du klarer å snu de negative tankene rundt dagen om, slik at du faktisk får en fin dag idag :-)

[Kvinna]

Uff.Det høres trist ut..

Eneste trøst er at denne dagen _går over_ - i morgen er det en ny dag...

Gode tanker til deg...

[agenda1365380847]

Noen (fx din svoger) har visst ingen antenner.

Prøv ovenfor sånne folk om du kan late som om det ikke betyr noe.

Om du klarer, svar han frekt tilbake. Fx, om han melder seg frivillig som sæddonor. Eller noe helt annet, bare det setter han litt ut...

Du sier ingenting om alderen din, men dersom barneønsket ditt er sterkt og du ikke er altfor høyt oppe i årene, så er det jo måter å få barn på? Adopsjon er jo mulig for single blant annet?

Misforstå meg rett, jeg mener IKKE at du bør få barn av noen andre grunner enn ditt eget savn etter barn, aller minst pga i beste fall ubetenksomme kommentarer.

Takk for omtanken Gemini, men jeg har passert 45 og det er nok for gammelt til å få adoptere.

[Gjest polly'en]

Jeg skjønner hva du mener! Selv brøt jeg opp fra en partner som ikke ville ha barn da jeg var 40 - og rakk å adoptere to herlige jenter før det ble for sent!

Til deg: Det er faktisk mulig å bli fostermor for deg. Om ønsket ditt er så sterkt ville jeg vurdert det! Lykke til!

[Gjest imse]

Takk for omtanken Gemini, men jeg har passert 45 og det er nok for gammelt til å få adoptere.

Hva med fostermor???Det er så mange unger der ute som har forldre som ikke fikser rollen sin av ulike grunner.Det er så mange som trenger slike som deg:)

[Gjest kontakt med barn]

Jeg liker heller ikke 17.mai, av forskjellige grunner.

Jeg har et barn, og er veldig glad for det, h*n er voksen, så jeg er ferdig med 17,mai for en stund.

Men vet du hva, jeg synes det toget er krampaktig. Barna står og venter og venter, og mange synes ikke det er noe stas å gå i tog i det hele tatt. Og så skal de lissom vifte med flagget og rope hurra, slik at det ser ut som man har et kick på at man er sååå glad hele dagen, så tilskuerne får noe å se på. Jeg vet ikke helt, jeg....

Ellers har jeg en i familien som heller ikke har barn, men han 'låner' andres barn, og de elsker ham, for det er så stas når han er på besøk. Så han har fått et godt forhold til barna til venner av ham og kona hans.

Jeg synes det er et godt råd å bli godt kjent med noen barn. Da får man kanskje oppleve noe av nærheten og fortroligheten som foreldre kan få oppleve. Og ikke minst: Det er perioder i oppveksten da det er et stort savn for barn å ikke ha andre voksne å snakke med. Det kan bety utrolig mye å ha en god voksen, som er utenfor familien, og som man kan gå til. Hvis du kan blir en slik person for noen, så vil du få takknemlighet for et helt liv!

[Gjest uttern]

Få litt info om fosterhjem, det finnes barn i alle aldre som trenger sårt voksenkontakt!

Du kan også prøve besøkshjem først slik at du får se hvordan det er med barn i hus.

Jeg synes du skal snu ditt humør og være positiv og ta tak i livet ditt og gjøre noe med det hvis du ønsker dette!

Kanskje er det noen i ditt nabolag som du kan være barnevakt for av og til? Særlig unge foreldre med flere barn skulle ønske å ha en voksen person som de kunne betro barna sine til innimellom!

Tantebarn i familien kanskje som du kan låne en helg?

For å ha et rikt liv med barn så er det fullt mulig å bare ha dem til låns også!!

Tror at du da ville sett anderledes på slike dager som idag hvis du fikk kontakt med barn ellers.

Jeg ønsker deg lykke til.

[Gjest bebba]

Vi er tydeligvis i samme alder, og jeg har venninner som sliter slik som deg. Nå har jeg to herlige døtre, men jeg vet en del om de problemene vi damer kan slite med i denne perioden av livet.

Hvis du ønsker å maile med meg så kan du skrive til [email protected]. Da kan vi diskutere litt hvordan det går an å snu det negative over til noe positivt. Jeg trenger gode tips også.

[Dorthe]

Takk for omtanken Gemini, men jeg har passert 45 og det er nok for gammelt til å få adoptere.

Avlastning er også en tanke du kan gjøre deg opp en mening om.

Det er veldig mange som ønsker avlastning og det er mangel på avlastere )