Vært her så mange ganger før...

[bugge -jenta]

Hei1

Egentlig skulle dette på psykiatri, men det spiller forsåvidt ingen rolle. Det er så langt, og er skrevet mest fordi jeg trengte å få dette ut akkurat nå.

Ja, så sitter jeg her da.

Det er 17. mai, og resten av min lile familie går i tog og feirer med pomp og prakt , tross dårlig vær.

Jeg er ikke i form til å være med. Blodtrykket er fortsatt så lavt at jeg ikke klarer å gå, bilen er syk slik som meg, og bekkenet protesterer etter uker i senga.

Å, hvor mange ganger jeg har vært her. Utenfor verden, og samtidig så nær. Prøver så godt jeg kan ikke å deppe for mye, det er jo ikke akkurat noe nytt.

Så må jeg holde motet oppe for sønnen min spesielt. Fortelle ham at jeg har det bra, og at han skel kose seg og at vi skal være sammen på ettermiddagen. Jeg ville så gjerne sett ham skyte med luftgevær.

9 år, og bekkenet mitt er ennå slik at jeg har dager og uker jeg ikke klarer å gå noe særlig.

Det er slike mysterium som ingen kan forklare.

I natt fikk jeg ikke sove fordi det verket slik i symfysen.

Jeg blir fortsatt redd når jeg får dårlige perioder med bekkenet.

Skal jeg bli sengeliggende igjen? Angsten tar meg. Jeg har alt dette ubrukte inne i meg, og livet er for kort for meg. Hadde jeg bare kunnet strøket en ting av lista! Migrene, bekkenleddssyndrom, eller angst. Eller trigeminusnevralgi, med livslang garanti på at det aldri skulle komme tilbake. Eller overgrep og spiseforstyrrelser.

Det blir for mye for meg å bære. Spesielt når alt topper seg og rotter seg sammen mot min kropp og mine muligheter til livsutfoldelse.

Jeg vil bruke energien min til noe positivt. Men der er ikke mer igjen,ikke mye i hvert fall.

Jeg drømmer om å leve et ganske så alminnelig liv, jobbe som spesialpedagog, og synge, lese bøker, treffe venner. Være en vanlig mor, klare å stelle huset, slippe å se en eneste fysioterapeut, manuell terapeut, kiropraktor resten av livet. Bare min psykiater får stå på listen fortsatt.

Nå er det snart eksamen, og det begynner å se stygt ut. Å ikke få med seg de siste 6-7 leseukene før eksamen er ikke spesielt gunstig.

Hvis jeg får en sykemelding på eksamen, noe jeg selvfølgelig får, lurer jeg slik på hva som skjer til neste år. Man skal jo egentlig ha fullført del 1 for å ta del 2. Selv om jeg har planer om å lese i sommer og ta den tidlig på høsten, er jeg redd jeg ikke kommer inn på del 2 av "kursrekken".

Det føles så urettferdig, for alt jeg har gjort er å prøve ut migrene forebyggende medisiner for å bli bedre slik at jeg kan komme ut i arbeid. Det er i denne attføringsperioden jeg bør få gjort mest mulig av slikt. Nå høre jeg psykiateren på skuldra mi; Du foregriper begivenhetenes gang. Det trenger slett ikke gå slik.Og jeg svarer; selvfølgelig gjør jeg det. Det er jo en del av diagnosen min.

Kanskje kurset ikke er fullt, noe jeg tror det dessverre er. Skal jeg komme bakerst i køen fordi om jeg en gang i livet blir sykemeldt på en eksamen?

Er det slik?

Jeg har aldri strøket, aldre vært sykemeldt, og har et snitt over gjennomsnittet fra de fire årene jeg har fra før. Jeg har praksis. Og aetat har gitt meg lovnad på to år til. Dette kverner i hodet mitt hele tiden. Hva skal jeg gjøre neste år hvis alt skjærer seg?

Jeg venter ikke svar, men trenger å få det ut.

Til slutt en liste over ting å være takknemlig for. Det får være grenser for ensidighet.

Jeg elsker gutten min. Han er så vakker, snill og god. Full av entusiasme, men med litt av den samme sårbarheten i seg som jeg alltid har hatt.

Jeg elsker mannen min. I bunad er han er syn.Tenk å ville leve med meg i alle disse årene, med all denne sykdommen.

Jeg har en familie som elsker meg.

Jeg har et hus å bo i,mat og klær, skal bare gå ned tre kilo til sommeren.

jeg har tykt langt hår.

Som er ganske fint av og til når det er nyvasket:)

Jeg har venner som bryr seg om meg, og som jeg er glad i.

Jeg har styrke til å holde ut, enn så lenge.

jeg har dager som er gode.

Jeg lever i et fritt land.Og jeg tror det finnes en gud.

Jeg er takknemlig for dette merkelige forumet, hvor mange (spesielt på psykiatri og overgrep) har delt sitt innerste med meg og andre, og lært meg mye, og gang på gang gitt meg muligheten til å kjenne på kjærlighetskreftene i tilværelsen. Det er godt å få tenke på andre og kjenne at du fortsatt bryr deg om andre. Spesielt når jeg har det vondt, kommer jeg inn her for å prøve å være noe for andre, ikke grave meg ned i mitt. Jeg har stor respekt for mange her inne, og der ute hvor dere ferdes.

Og det er godt å ha en dagbok som kanskje blir lest av muligens et menneske denne gangen, siden jeg kanskje slår alle rekorder i langt innlegg i dag. Eller siden forumet ble laget:)

17. mai klem fra en litt trist bugge med 25 mg sobril i systemet.Og nå skal jeg legge meg litt.

[Gjest Maar]

God bedring og ha en fortsatt fin 17 mai

[bugge -jenta]

God bedring og ha en fortsatt fin 17 mai

Takk Maar, for at det fantes et menneske der ute som leste det.

Ha en god 17 mai hvis du klarer det du også. Dagen kan jo heldigvis feires/leves på mange måter.

Vennlig hilsen bugge.

Ps!

Likte det du skrev om at vi er synlige og må gjøre oss synlige.

[Gjest Shira12]

En stor god klem til deg!

Jeg kjenner på noe av det samme, drømmen om ett vanlig liv.

Men takk for at du minnet meg på de gode tingene også, jeg har også ett ganske fint tykt hår :-)

Men du har en utrolig styrke, du holder ut, du takler utfordringer.

Og du er en stor støtte for mange her på Dol.

Jeg vil gi deg en god klem og håper du får kose deg med sønnen din i ettermiddag.

Jeg kom meg ikke i tog, men skal prøve og kose meg med guttungen i ettermiddag.

Det er utrolig med disse ungene, de er så glad i oss uansett våre sykdommer. jeg tror de vil vokse opp til flotte mennesker som har forståelse og empati, og vet og sette pris på det gode i livet!

Takk for at du minnet meg på at mannen min også er flott som holder ut med meg, skal ta og gi han en god klem når han kommer hjem.

Håper du får litt ut av dagen, men hvis ikke kan dere ta en kose ettermiddag med god mat en annen dag :-)

Klem fra

[Kvinna]

Vet ikke helt hva jeg kan si til trøst, men håper du tar godt vare på deg i dag!

Det er vanskelig å være kronsik syk, særlig på dager som dette... Men hva kan vi gjøre med det? Ofte nåååthing...

Hvil deg litt, sov, så kan du være litt mer opplagt til poden kommer hjem :-)

*passelig stor medfølende oppmuntringsklem*

[bugge -jenta]

En stor god klem til deg!

Jeg kjenner på noe av det samme, drømmen om ett vanlig liv.

Men takk for at du minnet meg på de gode tingene også, jeg har også ett ganske fint tykt hår :-)

Men du har en utrolig styrke, du holder ut, du takler utfordringer.

Og du er en stor støtte for mange her på Dol.

Jeg vil gi deg en god klem og håper du får kose deg med sønnen din i ettermiddag.

Jeg kom meg ikke i tog, men skal prøve og kose meg med guttungen i ettermiddag.

Det er utrolig med disse ungene, de er så glad i oss uansett våre sykdommer. jeg tror de vil vokse opp til flotte mennesker som har forståelse og empati, og vet og sette pris på det gode i livet!

Takk for at du minnet meg på at mannen min også er flott som holder ut med meg, skal ta og gi han en god klem når han kommer hjem.

Håper du får litt ut av dagen, men hvis ikke kan dere ta en kose ettermiddag med god mat en annen dag :-)

Klem fra

Takk shiral.

Da er det vedtatt, vi prøver å kose oss med sønnen vår og mann i ettermiddag.Jeg tror heldigvis de tenker mindre på det enn vi gjør. Opptatte som de er av klassekamerater og leker og penger i lomma og pilkasting, bokskasting osv. Her er det god gammeldags feiring.

Og forøvrig er dette en dag jeg skal unne meg såpass med smertestillende at jeg kan ha det bra i så måte.

Klem fra bugge.

[bugge -jenta]

Vet ikke helt hva jeg kan si til trøst, men håper du tar godt vare på deg i dag!

Det er vanskelig å være kronsik syk, særlig på dager som dette... Men hva kan vi gjøre med det? Ofte nåååthing...

Hvil deg litt, sov, så kan du være litt mer opplagt til poden kommer hjem :-)

*passelig stor medfølende oppmuntringsklem*

Takk for det. Setter stor pris på slike koselige tilbakemeldinger.

Vh bugge.

[Gjest Shira12]

Takk shiral.

Da er det vedtatt, vi prøver å kose oss med sønnen vår og mann i ettermiddag.Jeg tror heldigvis de tenker mindre på det enn vi gjør. Opptatte som de er av klassekamerater og leker og penger i lomma og pilkasting, bokskasting osv. Her er det god gammeldags feiring.

Og forøvrig er dette en dag jeg skal unne meg såpass med smertestillende at jeg kan ha det bra i så måte.

Klem fra bugge.

Da er vi enige :-)

Du har nok rett når du sier at vi tenker mer på det enn de.

Vi får ta i bruk de hjelpemidler vi har idag, så koser vi oss i kveld.

[butkus]

Jeg leser det du skriver, og jeg skjønner at livet ikke er lett for deg. Men jeg synes det er flott at du samtidig klarer å se det positive. Og det er jo mye positivt i livet ditt. Ta vare på det:-)

Er det kroniske plager du har, eller er det utsikter til bedring? Har du tenkt alternativt?

Lykke til ihvertfall! :-)

[Dorthe]

Jeg har vært i byen og sett minstemann gå i tog i dag. For første gang.

Ellers har jeg stort sett hatt det som deg, ungene har feiret og jeg har vært alene hjemme og sett på tv. Det er ikke noen god følelse. Det er mange år siden jeg var i byen sist.

Men Karl Johan i dag turte jeg ikke. Tviler på at det hadde vært plass til meg der (. Men ingen krise, jeg var i Torggata og så minstemann og de andre skolene som går der.

Håper du føler deg bedre når du våkner.

[Gjest passiv feiring]

Takk for at du skrev. Innlegget ditt rørte meg, og minnet meg på å være takknemlig for det jeg har. Jeg også har lidd av kroniske helseplager, men ikke på langt nær så ille som du. Noen dager/uker har vært mørke, men så kommer gode tider igjen. Og jeg har så mye å være takknemlig for.

Takk for at du minnet meg på det.

Jeg har av og til vært alene på 17.mai (før jeg fikk barn). Iblant pga sykdom. Men jeg valgte å hygge meg, og feire på min egen måte, så jeg koste meg med god mat foran tv'n. Fordelen med å følge tv-sendingen (for man skal jo se lyst på det!) er at da får man et innblikk i feiringene over hele Norge, samtidig som man ser mye bedre hva som skjer på Carl Johan, enn hvis man hadde vært der selv!

Håper dagen din har gått nogenlunde greit, og at du fikk en hyggelig ettermiddag!

Klem til deg,

[Gjest Maar]

Takk Maar, for at det fantes et menneske der ute som leste det.

Ha en god 17 mai hvis du klarer det du også. Dagen kan jo heldigvis feires/leves på mange måter.

Vennlig hilsen bugge.

Ps!

Likte det du skrev om at vi er synlige og må gjøre oss synlige.

Håper du fikk en fin 17 mai på din måte.Selv hadde jeg en aldeles flott dag, til tross for feber og forkjølelse.Fikk med meg barnetog,russetog og litt is spising med barna.Så var jeg FERDIG. Og her ligger jeg rett ut....

P.S Klart vi synlig, klart vi skal synes, vi skal rope og skrike, le og gråte, vi skal høres og sees.Fordi vi er verdt det:)