Enslig - ensom i pinsen.

[Gjest Forjævliseringa]

Jeg er enslig. En sivil status jeg forsåvidt trives med.Men denne pinsen har vært et hælv...for å si det mildt.

Jeg trodde jeg hadde venner, men nå begynner jeg asså å lure.

Alle er jo opptatt med seg selv jo. De jeg kjenner er snar å kontakte meg når de trenger støtte til å flytte fra typen sin og inn til en ny type. Men når høytiden kommer, og de så godt vet at jeg sitter der (med barnet mitt alene) da piper det ikke en lyd fra noen av dem.

Jeg reiste innom en av vennindene mine i pinsa, men jeg "følte" meg til overs. Følte at hun satt på "nåler" - gleda seg til jeg skulle gå. I går ringte jeg henne for å høre om hun kunne se etter datteren min i et par timer på dagen. Men, nei da. Hun var så forferdelig opptatt såh...

Høytider som dette gjør enslige mennesker mer ensom.

Jeg gleder meg til hverdagen. Og jeg skal sørge for å få meg nye venner! De jeg har er ikke mye å spare på....

[Gjest bebba]

Det er alltid en fordel med nye venner, men ikke nødvendigvis istedenfor de gamle.

[Gjest ikke enkelt nei]

Jeg føler med deg! Og jul, påske, kanskje sommerferien også. Da gjelder det å ha familie, eller ikke være aleneforelder, eller ha et tett nettverk av venner som pleier å ordne og fikse ting sammen.

Er man kommet uheldig ut av en eller annen grunn, kan det bli traurig.