Jeg føler meg sikker men naiv...

[Gjest sansara]

Jeg har en slags syvende sans for ting. Graviditeter, utroskap, osv. Fanger opp signaler som forteller meg: dette må du se nærmere på, finne ut av, etc.

Den fornemmelsen fikk jeg også angående min tilkommende mann her for en stund siden.

Vi har det egentlig godt sammen. Seksuelt også. 3 - 4 ganger gjennomsnittlig i uken, er vel ikke dårlig. Det er godt også, lidenskapelig og spesielt. Ingenting å si på den biten av samlivet.

Ellers også har vi det bra. Selvsagt noen skjær i sjøen innimellom, men ikke mer enn det vanlige.

Så finner jeg altså ut av det etter litt detektivarbeid.... Hotmailen full av mailer til ukjente damer som han da tydeligvis har funnet på MSN. Sikkert spennende for ham i en ellers kjent hverdag, ikke fullt så gøy for meg å lese.

Jeg har fått det for meg at det er ganske vanlig dette her. Han er veldig klar i sine mailer til ukjente damer at han har det bra hjemme, men likevel kunne være interessert i å møte dem.

Så langt, OK. Jeg er sur fordi han søker spenning andre steder enn hjemme. Sur fordi han inviterer andre damer ut, men jeg forstår jo at det ikke har gått noe lengre, da han avlyser alle avtaler han har gjort.

Likevel er jeg sur. Han har delt ut mobilnummeret sitt til ukjente damer, han trenger mer spenning enn han tydeligvis får av meg, og han leker med forholdet sitt.

Ville du gått fra noen pga dette?

Vi har barn sammen. Vi elsker den lille sønnen vår over alt.

Jeg mener at han ikke har vært utro. Vi har det bra sammen. Jeg er selvfølgelig såret, og en liten del av meg sier at han nok mangler spenning i forholdet sitt. Jeg kan ikke klare å gi ham mer spenning enn jeg gjør idag, jeg er faktisk ganske glad i spenning selv.

Men kanskje er jeg for enkel å be? Bør jeg kanskje bli mer kostbar for at han ikke skal føle at han ikke har det spennende nok?

Er dette grunn til samlivsbrudd? Jeg føler vel egentlig ikke det, og det er vel mine egne følelser rundt dette jeg skal stole på.

Personlig føler jeg at folk i dagens samfunn kanskje ikke er realistiske nok med tanke på samliv og de skjær en møter i sjøen.

Hva mener du? Jeg trenger faktisk andres tanker også nå..

Hilsen en små såret

[Miss seventy]

Jeg hadde ikke orket å være sammen med noen etter noe sånt. Det er alltid mer bak og mer skjedd enn det man kan lese ut av noen mailer. Å tenke på at han sjekker opp andre damer, kanskje har tlf sex osv, det hadde gjort at alle følesler hadde blitt borte. For meg hadde det her vært utroskap, og faktisk værre enn et tilfeldig knull i fylla. Her har han med viten og vilje gått bak ryggen din, slev om han kanskje fysisk ikke har gjort noe.

Tydeligvis føler han det mangler noe i forholdet, og det burde han heller tatt opp med deg, enn å finne seg andre damer.

[Gjest litaGo1]

Jeg hadde ikke orket å være sammen med noen etter noe sånt. Det er alltid mer bak og mer skjedd enn det man kan lese ut av noen mailer. Å tenke på at han sjekker opp andre damer, kanskje har tlf sex osv, det hadde gjort at alle følesler hadde blitt borte. For meg hadde det her vært utroskap, og faktisk værre enn et tilfeldig knull i fylla. Her har han med viten og vilje gått bak ryggen din, slev om han kanskje fysisk ikke har gjort noe.

Tydeligvis føler han det mangler noe i forholdet, og det burde han heller tatt opp med deg, enn å finne seg andre damer.

Det du føler i magen din, er vanligvis riktig. Har en klok sjel engang sagt.

Tror ganske riktig som du selv skriver, at dette er vanlig.

Jeg hadde selv et forhold til en mann i to år. Uten at han fortalte meg at han hadde dame, og dama var tilomed gravid med deres første barn - da vi traff hverandre. Nå har vi ikke mer kontakt.

Hadde jeg vært deg hadde jeg konfrontert han med det. Gi han noen ultimatum. Si hvordan du føler deg, og at dette ikke holder vann. Kutter ikke han ut alle damene, kontaktene sine, kommer du til å kutte han.

Tror å gå så hardt til verks, er det eneste som duger.

Lykke til ;-)

[mil1365380270]

Å forholde seg til hva som er "vanlig" er et ganske dårlig utgangspunkt. Det viktige er hva du tenker om det.

Hvis det var meg hadde hele forholdet stått og falt på hans reaksjon. Altså om han lovte å slutte, la alle kortene på bordet, påberopte seg anger, eller om han forsvarte handlingen.

[Gjest sansara]

Å forholde seg til hva som er "vanlig" er et ganske dårlig utgangspunkt. Det viktige er hva du tenker om det.

Hvis det var meg hadde hele forholdet stått og falt på hans reaksjon. Altså om han lovte å slutte, la alle kortene på bordet, påberopte seg anger, eller om han forsvarte handlingen.

Jeg har snakket med ham. Konfrontert ham. Han ble sjokkert, ikke sint for at jeg "hacket" meg inn på mailen. Forstod meg og var glad jeg reagerte.

Han slettet alle mailene, og alle kontaktene. Forsvarte ikke kontakten med de andre, men reflekterte sammen med meg om årsaker. Vi er enige om at vi har det godt sammen. Enige om at vi skal forsøke å gå videre.

Han forklarer at de tidspunktene han har tatt seg selv i å gjøre det, vanligvis har vært perioder hvor vi har hatt det tøft hjemme med mye jobb og forpliktelser uten noe rom for "utenom hjemmet" ting. Han mener selv at han kanskje bør bli flinkere til å gå ut når han føler seg kvalt i forpliktelser.

Vi hadde en rolig kveld og natt. Vi skriker aldri til hverandre. Han ber ikke om unnskyldning, da han selv sier at han har gjort noe som er så dumt at han ikke fortjener tilgivelse. Han ønsker virkelig og gå videre.

Jeg tar ham på hans ord når han sier at han skal slutte med det. Samtidig må jeg være med å lese "lunten" litt tidligere.

Jeg overdrev kanskje noe når jeg skrev: Fullt av damer... for det var ikke SÅ mange. Men det var spesielt to stykker som gikk igjen. Begge disse avtalene hadde han avlyst før han reiste inn på forretningsreise.

Jeg må gjøre opp status med meg selv. Klart, jeg elsker ham tross alt. Jeg er også tiltrukket av ham. Og teorien hans er jeg også med på: jeg krever mye av ham i hverdagen. Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri. Jeg har en krevendes jobb. Det betyr at jeg må jobbe mye når han er hjemme, for jeg har mye som ligger når han er ute og reiser.

Jeg vet at han elsker meg og den lille og at det han holder på med er den spenningen han antageligvis har trengt i et ellers travelt liv. Men jeg ønsker ikke at han skal ha denne kontakten med andre.

Da må vi heller se på alternative løsninger på privaten, slik at dette ikke lenger er noe alternativ.

Heldigvis forsøkte han ikke bortforklare.

En mann med dårlig samvittighet som serverer en bunke løgner... Nei takke meg til,,, det klarer jeg meg uten....

Men en mann som ellers er flink hjemme, god i samlivet og har dullet omkring meg hele helgen i frykt for å miste meg, ja- han kan jeg godt ha...! Jeg føler meg faktisk elsket akkurat nå, selv om jeg likevel er usikker.

Men den lille usikkerheten vil vel ligge der en stund...

[mrxx]

Jeg synes ikke dette er noe å bryte opp et forhold for. Han leker med ilden og leker med forholdet, så det må han slutte med, men utover det, å bryte et forhold på grunn av dette, synes jeg er dumt.

Tror heller ikke at det er noe poeng i at du skal bli mer kostbar, det tror jeg heller har motsatt virkning. Ikke så lett å konkurrere med andre når det gjelder spenning. De andre jentene er ukjente og det er nok den delen han søker, da hjelper det ikke at du gjør deg mer kostbar. Den spenningen disse jentene kan gi vil ikke du klare å gi han.

Men du kan selvsagt bli mer spennende på det seksuelle plan. Her kan det være mye å spille på.

Men først og fremst er det jo han som må skjerpe seg og slutte med dette. Feilen ligger hos han og ikke hos deg.

Skjønner jo godt reaksjonene dine.

[mil1365380270]

Jeg har snakket med ham. Konfrontert ham. Han ble sjokkert, ikke sint for at jeg "hacket" meg inn på mailen. Forstod meg og var glad jeg reagerte.

Han slettet alle mailene, og alle kontaktene. Forsvarte ikke kontakten med de andre, men reflekterte sammen med meg om årsaker. Vi er enige om at vi har det godt sammen. Enige om at vi skal forsøke å gå videre.

Han forklarer at de tidspunktene han har tatt seg selv i å gjøre det, vanligvis har vært perioder hvor vi har hatt det tøft hjemme med mye jobb og forpliktelser uten noe rom for "utenom hjemmet" ting. Han mener selv at han kanskje bør bli flinkere til å gå ut når han føler seg kvalt i forpliktelser.

Vi hadde en rolig kveld og natt. Vi skriker aldri til hverandre. Han ber ikke om unnskyldning, da han selv sier at han har gjort noe som er så dumt at han ikke fortjener tilgivelse. Han ønsker virkelig og gå videre.

Jeg tar ham på hans ord når han sier at han skal slutte med det. Samtidig må jeg være med å lese "lunten" litt tidligere.

Jeg overdrev kanskje noe når jeg skrev: Fullt av damer... for det var ikke SÅ mange. Men det var spesielt to stykker som gikk igjen. Begge disse avtalene hadde han avlyst før han reiste inn på forretningsreise.

Jeg må gjøre opp status med meg selv. Klart, jeg elsker ham tross alt. Jeg er også tiltrukket av ham. Og teorien hans er jeg også med på: jeg krever mye av ham i hverdagen. Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri. Jeg har en krevendes jobb. Det betyr at jeg må jobbe mye når han er hjemme, for jeg har mye som ligger når han er ute og reiser.

Jeg vet at han elsker meg og den lille og at det han holder på med er den spenningen han antageligvis har trengt i et ellers travelt liv. Men jeg ønsker ikke at han skal ha denne kontakten med andre.

Da må vi heller se på alternative løsninger på privaten, slik at dette ikke lenger er noe alternativ.

Heldigvis forsøkte han ikke bortforklare.

En mann med dårlig samvittighet som serverer en bunke løgner... Nei takke meg til,,, det klarer jeg meg uten....

Men en mann som ellers er flink hjemme, god i samlivet og har dullet omkring meg hele helgen i frykt for å miste meg, ja- han kan jeg godt ha...! Jeg føler meg faktisk elsket akkurat nå, selv om jeg likevel er usikker.

Men den lille usikkerheten vil vel ligge der en stund...

Hadde ikke gitt det forholdet på båten, nei. Høres ut som dere har bra kommunikasjon.

"Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri" Det er ikke din oppgave heller. Du må ikke finne på unnskyldninger for ham. Han har gjort noe han aldri skulle gjort, og du har all rett til å bli sint, såret, sjalu og skuffet. Ansvaret for handlingen ligger helt og holdent på ham.

Men det virker som dere har bedre forutsetninger til å få orden på det, enn mange andre :-)

[org]

Øh. Neeei, tror ikke det er grunn til brudd, ut i fra det du forteller.

Men at det er et_tillits_brudd er vel ganske klart...

Hva sa han da du konfrontrerte han med det? Lovet han bot og bedring, eller trakk han på skuldrene?

[org]

Øh. Neeei, tror ikke det er grunn til brudd, ut i fra det du forteller.

Men at det er et_tillits_brudd er vel ganske klart...

Hva sa han da du konfrontrerte han med det? Lovet han bot og bedring, eller trakk han på skuldrene?

Ups. Leste ikke de andre innleggene før nå...

Trolig har mannen lært av sine feil. Håper det, iallefall.

[Lillemus]

Hvis min partner hadde datet (det er det han gjør!) andre kvinner så hadde jeg blitt temmelig sur ja! Om jeg hadde gått fra ham er ikke godt å si, men det hadde skap en solid kløft mellom oss.

At man går ut og tar en pizza med venner man kjenner fra før er jo greit, men å maile med andre damer i den hensikt å be dem med ut når man er i et forhold?! NOPE!

[Clue1365380406]

Jeg har snakket med ham. Konfrontert ham. Han ble sjokkert, ikke sint for at jeg "hacket" meg inn på mailen. Forstod meg og var glad jeg reagerte.

Han slettet alle mailene, og alle kontaktene. Forsvarte ikke kontakten med de andre, men reflekterte sammen med meg om årsaker. Vi er enige om at vi har det godt sammen. Enige om at vi skal forsøke å gå videre.

Han forklarer at de tidspunktene han har tatt seg selv i å gjøre det, vanligvis har vært perioder hvor vi har hatt det tøft hjemme med mye jobb og forpliktelser uten noe rom for "utenom hjemmet" ting. Han mener selv at han kanskje bør bli flinkere til å gå ut når han føler seg kvalt i forpliktelser.

Vi hadde en rolig kveld og natt. Vi skriker aldri til hverandre. Han ber ikke om unnskyldning, da han selv sier at han har gjort noe som er så dumt at han ikke fortjener tilgivelse. Han ønsker virkelig og gå videre.

Jeg tar ham på hans ord når han sier at han skal slutte med det. Samtidig må jeg være med å lese "lunten" litt tidligere.

Jeg overdrev kanskje noe når jeg skrev: Fullt av damer... for det var ikke SÅ mange. Men det var spesielt to stykker som gikk igjen. Begge disse avtalene hadde han avlyst før han reiste inn på forretningsreise.

Jeg må gjøre opp status med meg selv. Klart, jeg elsker ham tross alt. Jeg er også tiltrukket av ham. Og teorien hans er jeg også med på: jeg krever mye av ham i hverdagen. Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri. Jeg har en krevendes jobb. Det betyr at jeg må jobbe mye når han er hjemme, for jeg har mye som ligger når han er ute og reiser.

Jeg vet at han elsker meg og den lille og at det han holder på med er den spenningen han antageligvis har trengt i et ellers travelt liv. Men jeg ønsker ikke at han skal ha denne kontakten med andre.

Da må vi heller se på alternative løsninger på privaten, slik at dette ikke lenger er noe alternativ.

Heldigvis forsøkte han ikke bortforklare.

En mann med dårlig samvittighet som serverer en bunke løgner... Nei takke meg til,,, det klarer jeg meg uten....

Men en mann som ellers er flink hjemme, god i samlivet og har dullet omkring meg hele helgen i frykt for å miste meg, ja- han kan jeg godt ha...! Jeg føler meg faktisk elsket akkurat nå, selv om jeg likevel er usikker.

Men den lille usikkerheten vil vel ligge der en stund...

Jaha.

Og hva skjer neste gang dere har det litt tøft og travelt?

Begynner han på igjen da? Hvordan kan du vite at han ikke gjør det? Eller at han ikke går lenger neste gang?

For det er stor sjans for at det blir en neste gang når han allerede har gjort dette bak ryggen din over tid.

Og hva vet du om hva som har foregått egentlig?

At du har lest mailene er en ting, men du sa at han også har gitt ut mobilnummeret sitt til disse damene.

Etter min mening burde han ha snakket med deg i stedet for å lete etter alternative damer (spenning) andre steder.

Og når det gjelder spenning....når han først har fått smaken på det, tror du han holder seg unna? Over tid?

Jeg hadde gått fra ham. Uten tvil.

Jeg vil ikke ha en mann jeg må "holde i ørene", eller passe på så han ikke har det "tungt" i samlivet.

Jeg vil ha en mann som er fornøyd med det livet han har med meg, og som ikke ønsker seg noe annet og mer enn det.

Og det er jeg så heldig at jeg har.

[Gjest sansara]

Jaha.

Og hva skjer neste gang dere har det litt tøft og travelt?

Begynner han på igjen da? Hvordan kan du vite at han ikke gjør det? Eller at han ikke går lenger neste gang?

For det er stor sjans for at det blir en neste gang når han allerede har gjort dette bak ryggen din over tid.

Og hva vet du om hva som har foregått egentlig?

At du har lest mailene er en ting, men du sa at han også har gitt ut mobilnummeret sitt til disse damene.

Etter min mening burde han ha snakket med deg i stedet for å lete etter alternative damer (spenning) andre steder.

Og når det gjelder spenning....når han først har fått smaken på det, tror du han holder seg unna? Over tid?

Jeg hadde gått fra ham. Uten tvil.

Jeg vil ikke ha en mann jeg må "holde i ørene", eller passe på så han ikke har det "tungt" i samlivet.

Jeg vil ha en mann som er fornøyd med det livet han har med meg, og som ikke ønsker seg noe annet og mer enn det.

Og det er jeg så heldig at jeg har.

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Alt det du skriver er du berettiget til å skrive etter den informasjonen du har fått av meg.

Hvordan kan jeg vite at det ikke har skjedd noe?

Etter å ha levd sammen med den samme mannen i mange år, lærer man noe om reaksjonsmønster.

Av hans reaksjonsmønster forstår jeg at det ikke har skjedd noe fysisk.

om jeg synes det er mindre stressende av den grunn - nei, men vi har ulike definisjoner på utroskap og det å gjøre noe galt.

Jeg må jo innrømme at i mine svake øyeblikk har jeg også fantasert om visse andre menn. Fantasier som jeg ikke gjør noe med, men de er der like fullt og helt.

Det betyr ikke at jeg ikke elsker mannen min.

Hvem har ikke opp gjennom årene hatt en kollega, en venn, bekjent eller noe liknende som en har følt seg ørlitt betatt av uten nødvendigvis å ha gjort noe med det?

Jeg har aldri gått til det skrittet at jeg har mailet med noen, eller gjort noe fysisk, laget avtaler osv., men gudene vet at når det er som svartest; kunne jeg hatt lyst.!

Jeg forstår at det å leve sammen ikke er noen dans på roser.

Hvis jeg sier at jeg synes gifte mennesker og andre med barn går fra hverandre for bagateller, så provoserer jeg sikkert noen. Men helt ærlig; gjør vi det ikke litt for lett? Ja, min samboer har laget avtaler. Jeg leste mailene hans. Jeg leste også at han avlyste alle avtalene. Men kan jeg være sikker? Nei. Likevel må jeg velge å stole på ham om jeg velger å fortsette samlivet med ham. Dersom jeg går rundt og umyndiggjør ham og mistenker ham hver gang han skal ut på reise, så dør forholdet av seg selv på sikt. Det vil i allefall føre ham inn i en annen dames armer.

Jeg kommer selvsagt ikke til å ha det godt med meg selv de neste gangene han skal ut og reise. Det setter spor å lese slike meldinger.

Men jeg har iallefall valgt å være realist. Jeg ønsker å forsøke videre, i håp om at vi skal kunne klare å finne tilbake til hverandre igjen.

Han får selvfølgelig bare 1 sjanse til.

Det har skjedd noe med meg. Jeg liker ikke å bli sviktet.

[Gjest opplevd noe av det samme]

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Min mann gjorde nemlig det samme som din, bare at han gikk til det skritt og møte ei jente. Jeg har valgt å tro ham på at de ikke tok skrittet ut, at det stoppet ved litt klining.

Men det som såret meg mest var at han hadde gått til det skritt at han hadde en egen mobiltelefon som han kommuniserte med henne på, og da jeg oppdaget det så nektet han til det tragiske før han skjønte at han var fersket.

Det var egentlig mye mer sårende enn at han hadde planlagt et eventyr og gått så langt som å møte ei jente. For meg så kunne han like godt ha vært fysisk utro, det hadde nok vært like ille for meg.

Vi fikk snakket ut om det, og nå etter snart et år, så tenker jeg ikke så mye på det lenger. Jeg har nok hatt lettere for å forstå det fordi jeg selv har vært utro i tidligere forhold, og jeg kan også godt skjønne at man kan trenge litt spenning av og til.

Jeg håper dere finner ut av det og klarer å forebygge at det skjer igjen. Har en formening om at det kan være lurt å bli fersket av og til. Og intuisjonen skal man ikke kimse av, det var det som gjorde at jeg oppdaget det i grevens tid. Hadde jeg ikke oppdaget det er jeg redd det kunne ha gått så langt at vi ikke hadde klart å rette opp i det.

[ariadne]

Jeg har snakket med ham. Konfrontert ham. Han ble sjokkert, ikke sint for at jeg "hacket" meg inn på mailen. Forstod meg og var glad jeg reagerte.

Han slettet alle mailene, og alle kontaktene. Forsvarte ikke kontakten med de andre, men reflekterte sammen med meg om årsaker. Vi er enige om at vi har det godt sammen. Enige om at vi skal forsøke å gå videre.

Han forklarer at de tidspunktene han har tatt seg selv i å gjøre det, vanligvis har vært perioder hvor vi har hatt det tøft hjemme med mye jobb og forpliktelser uten noe rom for "utenom hjemmet" ting. Han mener selv at han kanskje bør bli flinkere til å gå ut når han føler seg kvalt i forpliktelser.

Vi hadde en rolig kveld og natt. Vi skriker aldri til hverandre. Han ber ikke om unnskyldning, da han selv sier at han har gjort noe som er så dumt at han ikke fortjener tilgivelse. Han ønsker virkelig og gå videre.

Jeg tar ham på hans ord når han sier at han skal slutte med det. Samtidig må jeg være med å lese "lunten" litt tidligere.

Jeg overdrev kanskje noe når jeg skrev: Fullt av damer... for det var ikke SÅ mange. Men det var spesielt to stykker som gikk igjen. Begge disse avtalene hadde han avlyst før han reiste inn på forretningsreise.

Jeg må gjøre opp status med meg selv. Klart, jeg elsker ham tross alt. Jeg er også tiltrukket av ham. Og teorien hans er jeg også med på: jeg krever mye av ham i hverdagen. Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri. Jeg har en krevendes jobb. Det betyr at jeg må jobbe mye når han er hjemme, for jeg har mye som ligger når han er ute og reiser.

Jeg vet at han elsker meg og den lille og at det han holder på med er den spenningen han antageligvis har trengt i et ellers travelt liv. Men jeg ønsker ikke at han skal ha denne kontakten med andre.

Da må vi heller se på alternative løsninger på privaten, slik at dette ikke lenger er noe alternativ.

Heldigvis forsøkte han ikke bortforklare.

En mann med dårlig samvittighet som serverer en bunke løgner... Nei takke meg til,,, det klarer jeg meg uten....

Men en mann som ellers er flink hjemme, god i samlivet og har dullet omkring meg hele helgen i frykt for å miste meg, ja- han kan jeg godt ha...! Jeg føler meg faktisk elsket akkurat nå, selv om jeg likevel er usikker.

Men den lille usikkerheten vil vel ligge der en stund...

Jeg synes heller ikke dette er grunn til å avslutte forholdet, særdeles ikke når dere har barn. Samtidig vil jeg si at jeg reagerer litt på hvor mye av handlingene hans du tilskriver deg. Han er en voksen mann. Han velger selv hvordan han løser problemer, og hvordan han forholder seg til sin familie når det er stritt.

"Samtidig må jeg være med å lese "lunten" litt tidligere."

Kanskje han kan kommunisere tydeligere når det blir for mye for ham?

"jeg krever mye av ham i hverdagen. Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri. Jeg har en krevendes jobb. Det betyr at jeg må jobbe mye når han er hjemme, for jeg har mye som ligger når han er ute og reiser."

Gir han deg fri? Hvis han reiser og du er alene noe av tiden, så er det innlysende at du må jobbe det inn igjen.Hva når det blir for mye for deg? Det er ofte slik i pasforhold at vanskene kommer i de periodene hvor _begge_ har for mye.

[Gjest sansara]

Jeg synes heller ikke dette er grunn til å avslutte forholdet, særdeles ikke når dere har barn. Samtidig vil jeg si at jeg reagerer litt på hvor mye av handlingene hans du tilskriver deg. Han er en voksen mann. Han velger selv hvordan han løser problemer, og hvordan han forholder seg til sin familie når det er stritt.

"Samtidig må jeg være med å lese "lunten" litt tidligere."

Kanskje han kan kommunisere tydeligere når det blir for mye for ham?

"jeg krever mye av ham i hverdagen. Jeg er slettes ikke flink til å gi ham fri. Jeg har en krevendes jobb. Det betyr at jeg må jobbe mye når han er hjemme, for jeg har mye som ligger når han er ute og reiser."

Gir han deg fri? Hvis han reiser og du er alene noe av tiden, så er det innlysende at du må jobbe det inn igjen.Hva når det blir for mye for deg? Det er ofte slik i pasforhold at vanskene kommer i de periodene hvor _begge_ har for mye.

Takk for fine ord.

Det er riktig det du skriver.

Jeg tilskriver mye til meg selv, nok fordi jeg ønsker å rettferdiggjøre ham fordi jeg elsker ham så høyt og ikke ønsker å forlate ham.

Menneskesinnet er komplekst.. Helt klart.

Jeg har bestemt meg for å bli. Han selv sier at han nok må bli flinkere til å kommunisere at han føler seg kvalt.

Vi hadde en fin samtale igjen i går kveld.

Takk igjen.

[ariadne]

Takk for fine ord.

Det er riktig det du skriver.

Jeg tilskriver mye til meg selv, nok fordi jeg ønsker å rettferdiggjøre ham fordi jeg elsker ham så høyt og ikke ønsker å forlate ham.

Menneskesinnet er komplekst.. Helt klart.

Jeg har bestemt meg for å bli. Han selv sier at han nok må bli flinkere til å kommunisere at han føler seg kvalt.

Vi hadde en fin samtale igjen i går kveld.

Takk igjen.

Lykke til, jeg synes det er fint dere prøver. Ta bare vare på deg selv også.