Kan dette ekteskapet bli bra?

[Gjest Anonym på Samliv]

Vi har vært sammen i 10 år og har et barn på 6.

Problemet er at mannen min er så taus og sur hjemme. Han snakker nesten ikke, svarer med enstavelsesord om han i det hele tatt svarer og tar sjelden initiativ til samtaler. Ute blant familie, naboer og venner er han utadvendt og festlig - sånn som han også var med meg tidligere. Han har alltid hatt "stille perioder" hvor han har virket tyngre i psyken, men nå blir det mer og mer av det, og stadig sjeldnere vi har hva jeg vil kalle et normalt familieliv.

Han hisser seg opp for bagateller og blir rasende hvis jeg prøver å ta opp problemene med ham. Da blir det snudd til at jeg synes synd på meg selv. Han har ikke slått meg, men han har kastet ting etter meg og revet ting ned fra bordet, som har knust, i raseri over at jeg har vært uenig med ham.

I de gode periodene har vi det greit sammen, men som sagt, de kommer sjeldnere og sjeldnere. Han er da også enig i at det er vanskelig for oss alle i de dårlige periodene, uten at det kommer noe konstruktivt ut av det.

Jeg er redd for hvordan det vil påvirke barnet vårt å vokse opp i det til tider svært anspente miljøet hjemme hos oss. Vi to har et svært nært og godt forhold.

Mannen min har også problemer med å vise omsorg og empati overfor andre - særlig oss to hjemme.

Vi har begge høyt utdannede og har lederstillinger i det private næringsliv. Jeg er vant til å håndtere mennesker og konflikter i jobbsammenheng, men føler altså at jeg kommer fullstendig til kort på hjemmebane. Jeg utsletter meg selv og går på tå for ikke å provosere unødig. Stemningen bestemmes helt utfra humøret til min mann. Det er vondt at den personen jeg kommuniserer dårligst med er min mann.

Jeg er helt sikker på at han ikke er utro.

Er det noen som har råd til hvordan jeg skal angripe dette?

[Lillemus]

Bestille time hos familieterapeut? Han høres jo ut til å trenge hjelp.

[Gjest Keep it light]

Tenk over hvordan dere kommuniserer.

Snakker du bare om problemer eller ting han skal gjøre osv kan det fort bli en vane at mannen "lukker" seg fordi han føler det som verbalt angrep på hans person.

Det kan jo også tenkes at han synes samtalene har blitt kjedelige, så problemet tror jeg ligger i hva som blir sagt.

[Cumbria]

Få hjelp NÅ!

Dette ekteskapet høres ut som foreldrene mine sitt... De har hatt det sånn i 50 år og muttern sitter nå og traller på masse lykkepiller. Dit vil du vel ikke? Man blir syk av å gå på tå hele tiden.

[favn]

Det høres dessverre ut som om han mistrives og har mistet 'de riktige' følelsene for deg.

Uansett om jeg har rett eller ikke, kommer dere neppe ut av mønsteret av dere selv, så enten må de skikkelige Samtalene til, og/eller dere kan prøve Familievernkontoret.

Det kan også være at han har en depresjon. Det er i så fall en legesak.

Håper dere finner ut av det.

[Gjest Anonym på Samliv]

Tenk over hvordan dere kommuniserer.

Snakker du bare om problemer eller ting han skal gjøre osv kan det fort bli en vane at mannen "lukker" seg fordi han føler det som verbalt angrep på hans person.

Det kan jo også tenkes at han synes samtalene har blitt kjedelige, så problemet tror jeg ligger i hva som blir sagt.

Det er definitivt ikke bare problemer det snakkes om! Det "tør" jeg ikke grunnet de sterke utbruddene hans.

Jeg prøver å snakke om dagligdagse ting, hva som står i avisen, ting som skjedd i løpet av dagen,osv. Mao helt alminnelige og ufarlige ting.

[Gjest knarp]

Det høres ut som om din mann har en depresjon.

Han har typiske "manne-depresjonstegn".

Kan han få hjelp hos fastlegen sin?

[Gjest vært der]

Mitt opriktige råd er: gå fra han!

Jeg har vokst opp med en sånn far, jeg er i dag middelaldrende og har hele livet hatt problemer med å forholde meg til menn. Min fars taushet var psykisk terror, alle hans barn sliter i voksen alder.

[Gjest rosa73]

Dere bør ta kontakt med en familierådgiver eller psykolog. Det høres absolutt ut som mannen din har noen personlige problemer og forhåpentligvis kan han få hjelp til å takle livet hjemme litt bedre. Umulig å si hva det går i, det er det vel bare han som vet. Kanskje han ikke vet det selv heller. Men søk hjelp!

[Gjest verdt å prøve]

Rådgivning? Venninnen min og mannen hennes hadde god nytte av samtaler med en tredjepart.

[løvinne71]

Det er definitivt ikke bare problemer det snakkes om! Det "tør" jeg ikke grunnet de sterke utbruddene hans.

Jeg prøver å snakke om dagligdagse ting, hva som står i avisen, ting som skjedd i løpet av dagen,osv. Mao helt alminnelige og ufarlige ting.

Jeg synes ihvertfall ikke du bør la denne situasjonen vare særlig mye lenger...

Er enig i at det høres ut som mannen din har en depresjon, eller evt er frustrert over noe i livet sitt som går utover humøret (Det trenger ikke være deg, men kanskje noe på jobben?)

Men siden han blir så hissig og aggressiv når du vil snakke om problemer, så virker han absolutt ikke særlig mottagelig for hjelp hverken fra familierådgiver eller psykolog. Så jeg tviler på at slike forslag vil føre frem for øyeblikket..

Men det er uansett uholdbart for deg og barnet deres å leve med dette i lengden.

Og siden du går på tå for ikke å irritere ham, så er kanskje ikke klar over hvor ille dette faktisk oppfattes for deg / dere?

Isåfall gjør du deg selv en bjørnetjeneste ved å unngå konfliktene med ham.

Jeg synes du bør gå sterkt ut og fortelle hvordan du virkelig har det, enten han vil høre eller ikke.

Evt. stille ham det ultimatum at du ikke orker å fortsette ekteskapet hvis det ikke blir en forandring.

Hvis han får " kniven på strupen" vil det ihvertfall vise seg om han er villig til å gå i seg selv og kjempe for ekteskapet.

Og hvis han ikke vil, så er det vel svar nok...

[ariadne]

Jeg var nettop på kurs med "Alternativ til vold" klassifiserer dette som vold. De behandler folk fra alle samfunnslag, problemene er ikke knyttet til bestemte grupper. Foreleserne sa at en del familieterapeuter var blitt flinkere til å behandle vold i familier, men at mange fortsatt så på dette som et "familieproblem", og dermed også kvinnens problem. De betrakter det som uheldig å ikke ansvarliggjøre mannen for volden, uansett hva årsaken er.

http://www.alternativtilvold.no/

[Gjest isa1]

høres ut som om han ikke har det helt bra, og det er jo tydelig at dette går utover dere...og det må være veldig vanskelig og forvirrende for deg som er vant til systematisk problemløsning gjennom jonben og skulle håndtere en så irrasjonell virkelighet hjemme....uff. selv ville jeg nok ha satt familieterapi som et ultimatum hvor motalternativet hadde vært en liten pause. han vil nok ikke være villig umiddelbart, men hvis du ønsker å få dette til å fungere så er det nødvendig at du klarer å være tålmodig og stå på dine krav- noe du helt sikkert er vant til på jobb:) prøv å bruke målrettetheten du har som leder i jobben hjemme. gjør det klart for ham hva dine ønsker for dere som familie er og hva konsekvensene blir hvis dette ikke skjer. en dyktig familieterapeut fungerer som en nøytral tredjepart som kanskje kan bringe tilbake kommunikasjonen igjen? du får tenke litt på hva du ønsker og handle derfra, masse lykke til:)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det er ikke godt å si hva som kan ligge bak din manns sure taushet og hissige utbrudd mot deg hjemme. Den kan være at samlivet er helt på nedadgående for ham, men det kan like gjerne være hans psykiske helse som han ikke har kontroll over.

Det er meningsløst at disse problemene ikke skal kunne snakkes om blant dere to. Men når han avviser dine forsøk på kommunikasjon, synes jeg du skal ta problemene opp med en utenfor hjemmet, en fagperson som du kan snakke med. Bruk fastlegen eller ring familiekontoret for hjelp.

Du må få en avklaring på hvor problemene ligger for å få til en løsning. Jeg har ingen tro på at dette går over av seg selv. Mer taushet vil skaper mer avstand og uro i forholdet.

[bingo99]

Bestille time hos familieterapeut? Han høres jo ut til å trenge hjelp.

Dette er ikke lett for deg,fotsetter det slik vil du bli utslitt.Høres ut som du har angst og det å gå på tå er slitsomt.Du kommer til å slite deg ut.Kjenner meg litt igjen og våre barn var usikre og fikk dårlig selvtillit av situasjonen hjemme.Det å ta opp problemer når du er redd for reaksjonen er ikke lett og det er klart at din mann reagerer med sinne og utbrydd for å slippe og ta problemet,han vet jo at du går i kne når han hisser seg opp.Vi gikk til familierådgivning og der ble min mann tvunget til å høre på hvordan jeg hadde det,han kunne ikke avbryte meg der.Vi ble også fortalt hvordan dette påvirket barna og det var en tankevekker for ham.Du spør om det er håp,det tror jeg.Vi har vært sammen i 20 år og etter at vi fikk hjelp og begynnte å lytte til hverandre har vi fått det veldig bra.Min mann jobba mye noe han hadde dårlig samvittighet for.Jeg fikk et tips om å gi han annerkjennelse for det og fortelle ham hvor takknemlig jeg var for at han jobba så mye slik at vi var trygge økonomisk.Jeg mente det fra hjerte og du vil ikke tro for en positiv opplevelse det var for oss.Noe så enkelt,men alikevel vanskelig.Han jobber heller ikke så mye nå og tar mer hensyn til oss.Vi føler oss som "nye"og vi har fått tryggheten tilbake.Jeg vet dette blir vanskelig for deg og det vil ta tid,men søk hjelp før du blir så sliten at du ikke orker.Jeg føler med deg og ønsker deg lykke til.Dette klarer du.

[Gjest prust]

Dette kunne like godt ha vært beskrivelsen av et av våre nære vennepar, slik de hadde det i høst. Det var helt forferdelig.

De fikk til slutt hull på byllen - hun tvang ham til å høre, og han forstod at det var alvor. Hun snakket og med fastlegen deres - han ville ikke.

Nå har de det mye bedre. Tror nok det var en depresjon som han nå er mer eller mindre gjennom.

Snakk med legen din og prøv å få ham med eller få ham til å høre på deg.

[Gjest Anonym på Samliv]

Tusen takk til dere alle for gode og tankevekkende svar! ;-)