Hva svarer man når:

[Gjest Ikkje signert]

Jeg er så ergelig.

Etter å ha vært sammen med kjæresten i 2 år, har vi bestemt oss for å gifte oss. Vi er begge i midten av 30-åra og har det veldig godt sammen.

Da han skulle fortelle det til sin mor satt jeg med klump i magen, og med rette:

Dama gratulerte knapt. Spurte sønnen sin om han visste hva han var i ferd med å gjøre, og påpekte at han måtte sørge for å sette leiligheten sin som særeie!!

Jeg er helt sjokkert her jeg sitter.Hva er det hun egentlig tror om meg?

Leiligheten hans er nedbetalt lenge før vi traff hverandre, så den står i hans navn. Helt greit for meg.

Vi har begge fulle faste jobber, og deler likt på alle utgifter.

Har svigerfamilien noe med hvordan vi styrer det økonomiske?

Jeg ble så lei meg og skuffet over at hun kunne komme med noe sånt.

Hun tror vel jeg bare utnytter gullungen hennes.

Og henne skal jeg bli i familie med?

[Gemini]

Selvsagt har hun ikke noe med det. Spørsmålet er vel i hvilken grad han lar seg styre av sin mor. Hvis han bare lar sånt gå inn det ene øret og ut det andre har du lite å frykte i det daglige. I alle fall om hun ikke bor rett ved, så hun kommer til å legge seg oppi alt mulig i hverdagen.

Men du må nok jobbe med å takle dama... Vet det ikke er lett, har selv en mor som er elendig på å gi positive tilbakemeldinger...

[flisa]

Motbydelig sånt og din fremtidige mann burde synge ut til dama.

[org]

Tør jeg spørre hva han svarte mamman sin da?

[Gjest sussilei]

Leiligheten blir vel ikke særeie selv om den står i hans navn, tror jeg. Men nå er jo loven slik at "det man har med inn skal man ha med ut", dvs at han skal ha med verdien av leiligheten ved en evt. skilsmisse, så særeie på ting man har når man gifter seg, skal i teorien ikke være nødvendig.

Ellers er din kommende svigermor et nek. Mange svigermødre er det, og så lenge mannen din tar ditt parti og ser mora si som hun er, er det plagsomt, men ikke katastrofalt