Har gidd opp....

[Gjest Nohope]

I en alder av 29 år har jeg gidd opp å finne kjærligheta igjen. Har nå vært singel i 1 år etter et forhold på 6 mnd og 6 mnd før det flytta samboeren gjennom 5 år og far til mine to barn fra oss. Har et veldig savn etter familien min. Far til barna er en drittsekk og det blir aldri oss to igjen... Men likevel savner jeg han på en måte. Tanken på å være oss to sammen med barna... Tror aldri jeg klarer å forelske meg i gjen... å elske noen...

Huff, finnest d håp?

[Gjest Pimpi]

Klart det finnes håp! Alle har vel de mørke dagene i livet, der en tror at toget er gått.

Tenk alle mannfolka, de SINGLE mannfolka der ute som tenker den samme tanken at de aldri finner seg dame.

Joda, du finner ham nok-kanskje i sommer =)

Lykke til da hvertfall

[Lillemus]

Jeg har vært alene i snart halvannet år etter et brudd ut av et 19 år langt forhold. Hadde et eventyr med en gift fyr i fjor og trodde ikke jeg skulle komme over ham, men plutselig! )

Jeg hadde bestemt meg for å legge nettdating på hylla til over sommeren i alle fall, men plutselig var han der! Min tvillingsjel! Det er bare i overkant av en mnd siden vi treftes første gangen, men det føles som mye, mye lengre for oss begge. Vi storkoser oss i hverandres selskap og erklærte oss som kjærester ved tredje møte, det kjentes bare helt naturlig. )

Så ikke stress, lev livet og nyt tiden som singel og plutselig er han der - drømmeprinsen!

[tigertrollet]

Du er 29 år, har vært single i 1 år og har gitt opp?!

Hadde "den rette" kunne komme på bestilling så kanskje,men...

[Gjest Nohope]

Ja men hvor stor er sjansen for å treffe en mann som vil ha ei dame som er student, har milliongjeld og to små barn. Tror ikke jeg vekker den største interessen hos menn da... Og hva kan jeg forvente meg av en mann i forhold til barna? Når jeg er ferdig med utdannelsen om et år, må jeg mest sannsynlig gå i turnus (sykepleier) har ingen familie i nærheten som kan passe barna. Kan jeg forvente at en fremtidig mann tar ansvar for dem når jeg går kveldsvakt? Ser mørkt på alt for tiden. Har valgt feil yrke iht turnusjobbing, alene, ensom, eksamenstid.......

[ShitDiddelyDo]

Hvis du har vært singel i et helt år, altså hele 12 måneder, så er nok alt håp ute.

Sad but true.

[Gjest kovac...]

Hei du:-)

Klart at det finnes håp! Men hvorfor vil du på død og liv finne kjærligheten så fort igjen da? Du har jo bare vært singel i 6 mnd. til sammen, og burde vært singel en stund til før du gir opp alt håp.

Det er snart et år siden jeg også ble separert fra min mann, vi har også to barn, og jeg ble fort sammen med en ny mann. Jeg er fremdeles sammen med denne mannen, men skulle av og til ønske at jeg ventet litt før vi ble sammen, slik at jeg fikk tid til å virkelig kjene på singeltilværelsen.

Men jeg tror at mange av oss damer er redd for å være alene, og benytter en hver sjanse vi har til å finne en mann. Hva med å vente litt, den rette dukker nok opp når du minst venter det skal du se!

Men du må tenke positivt, det at du har barn er ikke noe hinder. Vær stolt over barna dine du, det er jeg, og jeg og barna har aldri hatt det så godt sammen som nå etter separasjonen. Har jo all verdens av tid til å tilbringe sammen med dem (innimellom skolearbeid og eksamenslesing da:-), og nå har jeg heldigvis ingen ektemann som gjør meg irritert og sur hele tiden.

Men slik som du så savner jeg også min mann, noe helt utrolig mange ganger. Forstår ikke hvorfor for jeg kunne ikke tenke meg å flytte tilbake til han. Men vi har delt mange år sammen, vi har to fantastiske barn sammen, og det er ingen andre som jeg har opplevd mer sammen med av gode og vonde opplevelser som med min eksmann. SÅ selvfølgelig savner jeg han, han er jo den som har vært med på å gi meg det mest dyrebareste jeg har, barna mine!

Ikke tillat deg selv å gi opp, men kos deg med barna du, så får mannen i ditt liv komme etterhvert, han er der ute et sted ser du, han har bare ikke funnet deg enda:-)

Lykke til!

[Gjest dina2]

Jeg har vært alene i snart halvannet år etter et brudd ut av et 19 år langt forhold. Hadde et eventyr med en gift fyr i fjor og trodde ikke jeg skulle komme over ham, men plutselig! )

Jeg hadde bestemt meg for å legge nettdating på hylla til over sommeren i alle fall, men plutselig var han der! Min tvillingsjel! Det er bare i overkant av en mnd siden vi treftes første gangen, men det føles som mye, mye lengre for oss begge. Vi storkoser oss i hverandres selskap og erklærte oss som kjærester ved tredje møte, det kjentes bare helt naturlig. )

Så ikke stress, lev livet og nyt tiden som singel og plutselig er han der - drømmeprinsen!

Jada, Lillemus, vi har fått med oss nå at du er lykkelig nyforelska:)

[Gjest Ugga Bugga]

Ikke stress! Det er greit å være singel også.

[Cumbria]

Ikke gi opp! Alt går seg til med tiden. Det er iallefall min erfaring. Hvorfor fokusere på alle dine såkalte "feil" (du er i en helt vanlig setting som tusener av andre kvinner) - du er et flott menneske som en mann skal gjøre seg fortjent til! Han dukker opp bare du ikke stresser!

[mrxx]

Du er fortsatt ei ung, vakker og flott jente, og det vil du være i mange, mange år ennå.

Med andre ord er det selvsagt håp. Hvorfor skulle det ikke være det?