Prillaguri!!!

[Astro's]

Hei kjære kjære deg!!!!!

Vet du....det var AKKURAT det jeg trengte å høre!! En blanding mellom trøst og 'et spark i ræva'...

Jeg har bestemt meg for å gjøre nøyaktig det du sa!! Imorgen ringer jeg den gynekologen jeg hadde tid hos for lenge siden..men som jeg ikke møtte opp til!!!!!!

Jeg har litt skrekken for gyn. men skal ikke la det hindre meg!!!!

Tusen tusen tusen takk for fantastisk støtte!! Jeg tror du må være min nye reddende engel!!!

Stooooooor klem fra

[Gjest prillaguri]

oj så glad jeg ble!!tusen takk. det var hyggelig. men nå må du virkelige gjøre det også..!!! du har vel ringt?::: kommer du først over den kneika så begynner ballen å rulle.

jeg vil gjerne høre mer fra deg. det viktigste nå er at gynekolgen forstår at det må skje noe NÅ. og min erfaring er at mange leger somler veldig, du vet "mmmm jaha mmjaha, vi får ta noen blodprøver og så får du komme tilbake og mmm jaja...

jeg tok saken i "egne hender" og fortalte min lege hva jeg nå ØNSKET som neste skritt på veien. altså hvis legen ikke forstår så må DU selv få han hun til å forstå.

håper virkelig gynekologen er en som er litt kjapp og har lang erfaring med dette!

jeg lurer litt på din forhistorie ,så skriv gjerne litt hvis du har tid. hva slags prøver du har tatt før og mannen din osv. og hva du evt har prøvd osv.

feks har du tatt laparoskopi?...

i så fall be om henvisning til det også!

det er så mye greier som burde være undersøkt på forhånd før noen leger henviser til ivf..

men med alle dine barnløse år sier jo sitt. her blir det ivf! og du kommer til å bli så letta når du merker at det ruller frem mot det..selv om det kan virke som en evighet frem til målet så er det virkelig IKKE det.!

det som har vært en evighet er alle årene med barnlløshet som du har bak deg.

og tlf du skal ta er jo et skritt nærmere..

flott at du likte "et spark i ræva" det er gjerne det som trengs. så får heller styrke være styrke.

kan jeg spørre hvor gammel du er?

[Astro's]

oj så glad jeg ble!!tusen takk. det var hyggelig. men nå må du virkelige gjøre det også..!!! du har vel ringt?::: kommer du først over den kneika så begynner ballen å rulle.

jeg vil gjerne høre mer fra deg. det viktigste nå er at gynekolgen forstår at det må skje noe NÅ. og min erfaring er at mange leger somler veldig, du vet "mmmm jaha mmjaha, vi får ta noen blodprøver og så får du komme tilbake og mmm jaja...

jeg tok saken i "egne hender" og fortalte min lege hva jeg nå ØNSKET som neste skritt på veien. altså hvis legen ikke forstår så må DU selv få han hun til å forstå.

håper virkelig gynekologen er en som er litt kjapp og har lang erfaring med dette!

jeg lurer litt på din forhistorie ,så skriv gjerne litt hvis du har tid. hva slags prøver du har tatt før og mannen din osv. og hva du evt har prøvd osv.

feks har du tatt laparoskopi?...

i så fall be om henvisning til det også!

det er så mye greier som burde være undersøkt på forhånd før noen leger henviser til ivf..

men med alle dine barnløse år sier jo sitt. her blir det ivf! og du kommer til å bli så letta når du merker at det ruller frem mot det..selv om det kan virke som en evighet frem til målet så er det virkelig IKKE det.!

det som har vært en evighet er alle årene med barnlløshet som du har bak deg.

og tlf du skal ta er jo et skritt nærmere..

flott at du likte "et spark i ræva" det er gjerne det som trengs. så får heller styrke være styrke.

kan jeg spørre hvor gammel du er?

Hei igjen!!

Tror du jammen meg ikke at når jeg tar mot til meg og ringte gynen...så VAR IKKE LEGEN TILSTEDE!!!!!!!! Typisk min flaks da!! Men jeg skulle ringe igjen imorgen.

For å svare på det siste spørsmålet ditt først: Jeg er 32 år 'ung'! og min mann er rundet de 40.Så det begynner å haste aldersmessig.

Vår historie : Vi begynte allerede for 11 år siden å tenke på barn..men tenkte som de fleste "det kommer når det kommer"....men det gjorde det jo ikke.

Så etter havannet års tid tok vi turen til lege. Der tok de de vanlige prøvene av min mann og meg. Han hadde noe redusert antall ssædceller,men det var mer en nok,mente legen.

De fant ikke noe gale med meg...men etter den festlige 'ha seg på kvelden,kom inn til legen morgenen etter' prøven....trodde hun at jeg kansje ikke hadde eggløsning. Det ble senere påvist at jeg hadde.

Jeg var inne på sykehuset til en eller annen prøve jeg ikke husker hva heter. Det er en innvendig ultralyd der de stikker noe opp i egglederne for å se om de er tette. (Det var VONDT!!!) og egglederne mine er åpne som bare det!!

Det er stort sett de prøvene jeg har tatt....fikk totalt skrekken etter dette.Legen jeg brukte var utrolig hardhent,og tok lite hensyn. (Det er jeg som er Taien..som skrev innlegg om gynekolog-skrekk)

Så jeg vet jo ikke helt hva jeg har i vente framover. Jeg må innrømme at nervøs det er jeg...men med så fantastisk støtte som du har gitt meg her, KAN jeg ikke trekke meg.

Igjen TUSEN takk for at du engasjerer deg..og intereserer deg!!!

Stor klem fra

[Astro's]

Hei igjen!!

Tror du jammen meg ikke at når jeg tar mot til meg og ringte gynen...så VAR IKKE LEGEN TILSTEDE!!!!!!!! Typisk min flaks da!! Men jeg skulle ringe igjen imorgen.

For å svare på det siste spørsmålet ditt først: Jeg er 32 år 'ung'! og min mann er rundet de 40.Så det begynner å haste aldersmessig.

Vår historie : Vi begynte allerede for 11 år siden å tenke på barn..men tenkte som de fleste "det kommer når det kommer"....men det gjorde det jo ikke.

Så etter havannet års tid tok vi turen til lege. Der tok de de vanlige prøvene av min mann og meg. Han hadde noe redusert antall ssædceller,men det var mer en nok,mente legen.

De fant ikke noe gale med meg...men etter den festlige 'ha seg på kvelden,kom inn til legen morgenen etter' prøven....trodde hun at jeg kansje ikke hadde eggløsning. Det ble senere påvist at jeg hadde.

Jeg var inne på sykehuset til en eller annen prøve jeg ikke husker hva heter. Det er en innvendig ultralyd der de stikker noe opp i egglederne for å se om de er tette. (Det var VONDT!!!) og egglederne mine er åpne som bare det!!

Det er stort sett de prøvene jeg har tatt....fikk totalt skrekken etter dette.Legen jeg brukte var utrolig hardhent,og tok lite hensyn. (Det er jeg som er Taien..som skrev innlegg om gynekolog-skrekk)

Så jeg vet jo ikke helt hva jeg har i vente framover. Jeg må innrømme at nervøs det er jeg...men med så fantastisk støtte som du har gitt meg her, KAN jeg ikke trekke meg.

Igjen TUSEN takk for at du engasjerer deg..og intereserer deg!!!

Stor klem fra

Jeg glemte noe i farten:

Jeg er temmelig overvektig. Trener nå regelmessig for å prøve å gå ned i vekt (har gått ned nesten 20 kg,men har desverre MASSE mer gitt!!!)

Så det er nok OGSÅ et problem i forhold til fruktbarhet.

Jeg har en temmelig lang mens-syklus.Den er på 30-33 dager,og med blødning i 4 dager.

Da tror jeg at jeg fikk med meg alt.

Klem fra

[Gjest prillaguri]

Hei igjen!!

Tror du jammen meg ikke at når jeg tar mot til meg og ringte gynen...så VAR IKKE LEGEN TILSTEDE!!!!!!!! Typisk min flaks da!! Men jeg skulle ringe igjen imorgen.

For å svare på det siste spørsmålet ditt først: Jeg er 32 år 'ung'! og min mann er rundet de 40.Så det begynner å haste aldersmessig.

Vår historie : Vi begynte allerede for 11 år siden å tenke på barn..men tenkte som de fleste "det kommer når det kommer"....men det gjorde det jo ikke.

Så etter havannet års tid tok vi turen til lege. Der tok de de vanlige prøvene av min mann og meg. Han hadde noe redusert antall ssædceller,men det var mer en nok,mente legen.

De fant ikke noe gale med meg...men etter den festlige 'ha seg på kvelden,kom inn til legen morgenen etter' prøven....trodde hun at jeg kansje ikke hadde eggløsning. Det ble senere påvist at jeg hadde.

Jeg var inne på sykehuset til en eller annen prøve jeg ikke husker hva heter. Det er en innvendig ultralyd der de stikker noe opp i egglederne for å se om de er tette. (Det var VONDT!!!) og egglederne mine er åpne som bare det!!

Det er stort sett de prøvene jeg har tatt....fikk totalt skrekken etter dette.Legen jeg brukte var utrolig hardhent,og tok lite hensyn. (Det er jeg som er Taien..som skrev innlegg om gynekolog-skrekk)

Så jeg vet jo ikke helt hva jeg har i vente framover. Jeg må innrømme at nervøs det er jeg...men med så fantastisk støtte som du har gitt meg her, KAN jeg ikke trekke meg.

Igjen TUSEN takk for at du engasjerer deg..og intereserer deg!!!

Stor klem fra

hei!

var spent på om du hadde svart. så bra.

først vil jeg bare si at jeg brenner virkelig etter å hjelpe deg og alle andre med råd, grunnen til det er selvsagt at jeg veit ALT..om dette. OG det er litt psykisk for meg også, fordi jeg dessverre (kan man si) ALDRI har fortalt noen jeg kjenner om alt jeg har vært igjennom. det er mange grunner til det, men det blei det viktigst for meg i den tiden..at ingen skulle synes synd på meg fordi vi ikke klarte å bli gravide. og nå er jeg mamma til to! jeg trodde aldri jeg skulle få barn. aldri. men det triste er at alle i vår omgangskrets har barn men det er to par som sliter fryktelig. og jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke sier noe til dem om at de ikke må gi opp håpet osv, og jeg brenner etter å gi dem råd så de unngår feilene jeg har gjort. men jeg klarer ikke si det!

jeg har jo jugi som denne barnløsheten i årevis og føler at det NÅ vil bli full oppstandelse hvis jeg faktisk forteller at min sønn er "prøverørsbarn".

jeg har dårlig samvittighet for det, for nå er det faktisk ivf som våre bekjente må gjennom,og jeg sier ingenting.. jeg tror en vakker dag jeg kommer til å si det.. mannen min synes det er håpløst at vi ikke skulle fortelle om dette, men som sagt det ble en veldig viktig "greie" for meg. ville ikke ha medlidenhet eller tusen spørsmål og gode råd og klemmer fra alle og ja du veit..

men derfor er det veldig ålreit for meg og ihvertfall kunne hjelpe NOEN med mine erfaringer.. deg for eksempel!

for jeg har et brennende ønske om at du blir gravid og jeg veit hvor urettferdig og jævlig vondt det føles å aldri bli gravid!

men se på meg? jeg har 2 barn! hvem skulle trodd det? ikke jeg ihvertfall. barna kommer til deg også!

vi har ganske lik historie. jeg er 32 som deg, prøvde mange mange år . åpne eggledere og eggløsning, du har alderen på din side. jeg var 30 da jeg tok ivf.

jeg tok HCG også (tror det heter det).

siden det er så mange år siden mannen din tok prøven må han gjøre det på nytt.

si dette til gynekologen din når du er der.

1.få rekvisisjon til sædprøve av mannen (en nylig prøve kreves før ivf)

2. du har påvist at du har eggløsning, noen flere blodprøver burde vel egentlig ikke være nødvendig.

3. du har åpne eggledere påvist ved kontrastvæske, HSG (få en utskrift av dette, alt må på papiret)

4. be om å få en time til laparoskopi på sykehuset. (noen tar ikke dette, mens andre ikke får komme til ivf kø før dette er tatt.

5. be gynekologen skrive ut pergotime tabletter til deg.(hvis du ønsker) (det er egentlig for folk med manglende eller uregelmessig eggløsning,men brukes OFTE som "ventetid tabletter, og noen blir vips gravide med de.

6: og ikke minst: Be om så snart som mulig å bli henvist til ivf!! du kan få med deg papirer som du kan ta med hjem og fylle ut eller sammen med legen.

7: si at du jobber med stadig å gå ned i vekt(hvis det blir brakt på bane) og hvis legen mener at overvekt kan

være grunnen til manglende graviditet så bare jug. du kan si at:nei det tror jeg nok ikke! jeg veide 30 kg mindre da vi først starta graviditetsprosjektet. du ble ikke gravid da heller!!det er i de senere år at jeg har gått opp i vekt bla pga depresjon pga årevis med uteblitt graviditet!

for jeg veit mange leger kan være veldig enspora og overfokusert på at vekta betyr ALT for at man ikke blir gravid.

inseminasjonsforsøk ville jeg faktisk droppa var jeg deg! etter min mening er det "waste". og når jeg hører at du er Taien også, så synes jeg ihvertfall du skal droppe det! ikke nødvendig å ligge i gyn stolen flere ganger enn nødvendig! og insem har liten suksessrate.

men vet du. du har kjempegode sjanser til å bli gravid v ivf!! det har du. det er som oftest vi uten noe feil og med åpne eggledere og alt som scorer høyt på ivf suksessen! nettopp fordi det er en uforklarelighet over det hele. kroppen fikser det aldri sjøl, men med ivf hjelp så går det alikevell! og de er kun 32!! alderen har nesten absolutt ALT å si for suksess! det sa min hyggelige ivf lege!

så flott at du ringte legen ja gjør det igjen!!!

men nå må du ikke vente lengre med ivf. neste år er du ikke 32.

bor du i østlandsområdet? isåfall anbefaler jeg Rikshospitalet på det varmeste! de har til og med fryseskap til egga, det har de ikke på ullevål.

har du god råd ville jeg tatt det privat i morra den dag! men det er kun for å få fortgang, det er ikke sikkert det er lange ventetider på offentlig ivf nå.

så flott! du er i gang! nå skal det bli fart i sakene. jeg tenkte med meg sjøl da jeg skulle ta ivf: få henta ut de jævlige udugelige egga så legen får kikka på de!", men det var ikke udugelige egg!

oj dette ble et langt brev! jeg mener det med hånden på hjertet jeg ønsker så virkelig at du blir gravid!! og det er du på vei mot.

og "drit i" gyn skrekk, skrekken er heller å forbli barnløs.

skriv gjerne igjen når du har tid.

husk å skriv ned det jeg sa du burde huske på å ta opp med gynekologen ,den "lista"

lykke til!!!!

[Astro's]

hei!

var spent på om du hadde svart. så bra.

først vil jeg bare si at jeg brenner virkelig etter å hjelpe deg og alle andre med råd, grunnen til det er selvsagt at jeg veit ALT..om dette. OG det er litt psykisk for meg også, fordi jeg dessverre (kan man si) ALDRI har fortalt noen jeg kjenner om alt jeg har vært igjennom. det er mange grunner til det, men det blei det viktigst for meg i den tiden..at ingen skulle synes synd på meg fordi vi ikke klarte å bli gravide. og nå er jeg mamma til to! jeg trodde aldri jeg skulle få barn. aldri. men det triste er at alle i vår omgangskrets har barn men det er to par som sliter fryktelig. og jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke sier noe til dem om at de ikke må gi opp håpet osv, og jeg brenner etter å gi dem råd så de unngår feilene jeg har gjort. men jeg klarer ikke si det!

jeg har jo jugi som denne barnløsheten i årevis og føler at det NÅ vil bli full oppstandelse hvis jeg faktisk forteller at min sønn er "prøverørsbarn".

jeg har dårlig samvittighet for det, for nå er det faktisk ivf som våre bekjente må gjennom,og jeg sier ingenting.. jeg tror en vakker dag jeg kommer til å si det.. mannen min synes det er håpløst at vi ikke skulle fortelle om dette, men som sagt det ble en veldig viktig "greie" for meg. ville ikke ha medlidenhet eller tusen spørsmål og gode råd og klemmer fra alle og ja du veit..

men derfor er det veldig ålreit for meg og ihvertfall kunne hjelpe NOEN med mine erfaringer.. deg for eksempel!

for jeg har et brennende ønske om at du blir gravid og jeg veit hvor urettferdig og jævlig vondt det føles å aldri bli gravid!

men se på meg? jeg har 2 barn! hvem skulle trodd det? ikke jeg ihvertfall. barna kommer til deg også!

vi har ganske lik historie. jeg er 32 som deg, prøvde mange mange år . åpne eggledere og eggløsning, du har alderen på din side. jeg var 30 da jeg tok ivf.

jeg tok HCG også (tror det heter det).

siden det er så mange år siden mannen din tok prøven må han gjøre det på nytt.

si dette til gynekologen din når du er der.

1.få rekvisisjon til sædprøve av mannen (en nylig prøve kreves før ivf)

2. du har påvist at du har eggløsning, noen flere blodprøver burde vel egentlig ikke være nødvendig.

3. du har åpne eggledere påvist ved kontrastvæske, HSG (få en utskrift av dette, alt må på papiret)

4. be om å få en time til laparoskopi på sykehuset. (noen tar ikke dette, mens andre ikke får komme til ivf kø før dette er tatt.

5. be gynekologen skrive ut pergotime tabletter til deg.(hvis du ønsker) (det er egentlig for folk med manglende eller uregelmessig eggløsning,men brukes OFTE som "ventetid tabletter, og noen blir vips gravide med de.

6: og ikke minst: Be om så snart som mulig å bli henvist til ivf!! du kan få med deg papirer som du kan ta med hjem og fylle ut eller sammen med legen.

7: si at du jobber med stadig å gå ned i vekt(hvis det blir brakt på bane) og hvis legen mener at overvekt kan

være grunnen til manglende graviditet så bare jug. du kan si at:nei det tror jeg nok ikke! jeg veide 30 kg mindre da vi først starta graviditetsprosjektet. du ble ikke gravid da heller!!det er i de senere år at jeg har gått opp i vekt bla pga depresjon pga årevis med uteblitt graviditet!

for jeg veit mange leger kan være veldig enspora og overfokusert på at vekta betyr ALT for at man ikke blir gravid.

inseminasjonsforsøk ville jeg faktisk droppa var jeg deg! etter min mening er det "waste". og når jeg hører at du er Taien også, så synes jeg ihvertfall du skal droppe det! ikke nødvendig å ligge i gyn stolen flere ganger enn nødvendig! og insem har liten suksessrate.

men vet du. du har kjempegode sjanser til å bli gravid v ivf!! det har du. det er som oftest vi uten noe feil og med åpne eggledere og alt som scorer høyt på ivf suksessen! nettopp fordi det er en uforklarelighet over det hele. kroppen fikser det aldri sjøl, men med ivf hjelp så går det alikevell! og de er kun 32!! alderen har nesten absolutt ALT å si for suksess! det sa min hyggelige ivf lege!

så flott at du ringte legen ja gjør det igjen!!!

men nå må du ikke vente lengre med ivf. neste år er du ikke 32.

bor du i østlandsområdet? isåfall anbefaler jeg Rikshospitalet på det varmeste! de har til og med fryseskap til egga, det har de ikke på ullevål.

har du god råd ville jeg tatt det privat i morra den dag! men det er kun for å få fortgang, det er ikke sikkert det er lange ventetider på offentlig ivf nå.

så flott! du er i gang! nå skal det bli fart i sakene. jeg tenkte med meg sjøl da jeg skulle ta ivf: få henta ut de jævlige udugelige egga så legen får kikka på de!", men det var ikke udugelige egg!

oj dette ble et langt brev! jeg mener det med hånden på hjertet jeg ønsker så virkelig at du blir gravid!! og det er du på vei mot.

og "drit i" gyn skrekk, skrekken er heller å forbli barnløs.

skriv gjerne igjen når du har tid.

husk å skriv ned det jeg sa du burde huske på å ta opp med gynekologen ,den "lista"

lykke til!!!!

Hei igjen!

Tusen takk for kjempe bra informasjon.

Jeg skal virkelig ta med meg 'smørbrødlista' til gyn.

Desverre så bor jeg ikke på østlandet...jeg bor i Stavanger...så det nærmeste for meg er nok Haugesund.

Jeg tenkte på noe når jeg leste om det venneparet ditt som skal igjennom ivf.. Kunne du ikke kansje snakket med dem i all fortrolighet,og fortalt dem om sønnen din? Tenk for en fantastisk hjelp og oppmuntring det hadde vært for dem? De er nok nervøse og usikre på det som skal skje..og din historie kan VIRKELIG være med på å 'lette på presset' for dem. Men vær sikker på at de holder det for seg selv...Jeg vet jo ikke hvor nære venner dere er..men om de er noenlunde oppegående,bør de kunne forstå din side,og hvorfor du har valgt å holde det sjult.

Jeg er tvert imot... :)Jeg tror aldri jeg kunne ha holdt det sjult at jeg skulle ha ivf...Alle hadde kunne sett det på meg! Jeg er av typen som åpner meg veldig lett....litt FOR lett.

Kjempe kos med disse "brevene" våre. Jeg er hele tiden spent på om du har svart.

Jeg skal definnitivt holde deg oppdatert.

Stor klem fra

[Gjest tidligere golf]

Jeg glemte noe i farten:

Jeg er temmelig overvektig. Trener nå regelmessig for å prøve å gå ned i vekt (har gått ned nesten 20 kg,men har desverre MASSE mer gitt!!!)

Så det er nok OGSÅ et problem i forhold til fruktbarhet.

Jeg har en temmelig lang mens-syklus.Den er på 30-33 dager,og med blødning i 4 dager.

Da tror jeg at jeg fikk med meg alt.

Klem fra

Hei du!

Litt av en historie du har å fortelle. Har vært gjennom samme historien selv, og har nå to flotte gutter på 2 og snart 4 år.

Kunne ikke du sende meg en mail på [email protected]? Så snakkes vi mer der.

[Gjest prillaguri]

Hei igjen!

Tusen takk for kjempe bra informasjon.

Jeg skal virkelig ta med meg 'smørbrødlista' til gyn.

Desverre så bor jeg ikke på østlandet...jeg bor i Stavanger...så det nærmeste for meg er nok Haugesund.

Jeg tenkte på noe når jeg leste om det venneparet ditt som skal igjennom ivf.. Kunne du ikke kansje snakket med dem i all fortrolighet,og fortalt dem om sønnen din? Tenk for en fantastisk hjelp og oppmuntring det hadde vært for dem? De er nok nervøse og usikre på det som skal skje..og din historie kan VIRKELIG være med på å 'lette på presset' for dem. Men vær sikker på at de holder det for seg selv...Jeg vet jo ikke hvor nære venner dere er..men om de er noenlunde oppegående,bør de kunne forstå din side,og hvorfor du har valgt å holde det sjult.

Jeg er tvert imot... :)Jeg tror aldri jeg kunne ha holdt det sjult at jeg skulle ha ivf...Alle hadde kunne sett det på meg! Jeg er av typen som åpner meg veldig lett....litt FOR lett.

Kjempe kos med disse "brevene" våre. Jeg er hele tiden spent på om du har svart.

Jeg skal definnitivt holde deg oppdatert.

Stor klem fra

hei igjen!

jo det er veldig sant som du sier at de virkelig hadde trengt å høre at jeg også har vært igjennom det! jeg føler meg virkelig dum når folk snakker om folk som har tatt ivf og hva det vil si osv..og selv sitter jeg bare der og sier mmja. kjenner noen som tok det og det er sikkert en påkjenning osv...

skikkelig teit. det er jo faktisk ingen grunn nå til at jeg ikke kan fortelle det. jeg har overhodet ikke noen problemer med at vi fikk hjelp til å få barn, men jeg er redd hva de vil tro om min "troverdighet", som har holdt det hemmelig så lenge..

jeg har ikke en gang sagt det til min beste venninne! det har jeg dårlig samvittighet for. vi forteller hverandre jo ALT om livet vårt ellers.

jo jeg skal virkelig nok en gang vurdere å i fortrolighet fortelle vårt vennepar om det, jeg veit de trenger støtte nå....men innbiller meg at det blir fortalt videre... men det er jo faktisk ikke sikkert.

ok. kanskje det var du som gav meg et "spark i rævva" denne gang?.. et spark jeg sikkert trenger.

og du vet den lange lista jeg skreiv, det er jo selvsagt ting som gynekologen også burde vite om. grunnen til at jeg mener det er så viktig for OSS å vite eksakt hva vi vil skal skje er fordi jeg brukte faktisk over to år sammenlagt på disse prøvene.

du veit- først feks blodprøver, så gikk det måneder før en eggledertest. så gikk det ett år før jeg tok laparoskopi osv...

derfor er det så viktig å stå på krava og få litt fortgang selv! ingen grunn til at det skal ta så sinnsykt lang tid å få foretatt disse testene.

det er det jeg angrer sånn på, at jeg brukte så laaaaaaaang tid på alt.

det må ikke skje deg. bang bang. her skal ting skje i rask rekkefølge.

ikke gå i mine langsomme fotspor..

hørs! klem