Hvordan skal jeg unngå sjalusien?

[Gjest Sjalu-mann]

Jeg(Mannen) og min samboer(Jenta) har vært sammen i 2 år. Hun har aldri vært utro, ikke jeg heller. Så jeg vet egentlig innerst inne at jeg kan stole på henne. Men problemet er flg: Kjæresten min er en sosial person som liker å snakke og bli kjent med andre folk, både gutter og jenter. Vi var i Syden nylig og jeg ødela nesten hele ferien på å være sur og grinete. Hun var på nashpiel med gutter, prata med mange gutter osv. Men hun gjør jo ikke noe galt. Hun liker bare å flørte og prate med andre. Og jeg kan vel ikke forlange at hun skal forandre personlighet heller. Det vil jeg heller ikke, jeg vil at hun skal flørte litt. Men samtidig som jeg vil hun skal flørte blir jeg sjalu.

Hva skal jeg gjøre for å slappe av ??

Har dere noen råd/tips å gi meg?

-

[Gjest samma her]

Jeg har det akkurat slik som deg, men ingen råd desverre..

Sjalusien er bare noe vi må leve med! Viser jo bare at vi er glad i dama (bare sjalusien ikke blir for ekstrem da)

mvh

[mis]

Jeg har det akkurat slik som deg, men ingen råd desverre..

Sjalusien er bare noe vi må leve med! Viser jo bare at vi er glad i dama (bare sjalusien ikke blir for ekstrem da)

mvh

Jeg er også sjalu. Det krøllet seg i magen da jeg leste i seksualitet at det nesten er garantert at mannen fantaserer om andre kvinner enn den de er sammen med. Jeg er enda kvalm.... Men jeg er kun sjalu når jeg er sammen med en jeg virkelig elsker, så det er jo et godt tegn òg.

[Gjest Sisi]

Jeg var også sånn som deg før. Det holdt på å ødelegge forholdet og jeg hatet megselv. Jeg har nå begynnt på antidepressiva, fordi det tok nesten knekken på meg. Jeg har det mye bedre nå. Jeg fantaserer ikke så mye om at kjæresten min er utro, og klarer å slappe mere av.

[Gjest Milly]

Jeg forstår akkurat hvordan du har det!! Kjæresten min elsker også å flørte med andre, og han gjør det hele tiden!!! Jeg vet føler på en måte at masse av det han gjør ikke er helt riktig!!! Slik som når han så godt som kaster seg over andre damer i mitt nærhver, plystrer på andre damer osv. Det høres kanskje ut som om jeg er overhysterisk, men det plager meg faktisk!! Jeg regner med at jeg har det ganske likt som deg egentlig!!

Noen som har noen flere meninger om dette???

[September]

Er selv sjalu, og med god grunn syns jeg, spesiellt også da det statistisk ikke er noe som taler for at jeg ikke burde være det.

Også kona mi liker å flørte, og det beste hun vet er å gå ut og "danse", helst hele natten, og så kanskje sove over hos en "perifer" venninne jeg knappt nok hørt navnet på.

Hennes åpenbare interesse for andre mannfolk har plaget meg, ikke så rent lite, uten at det er noe jeg får gjordt noe med.

Jeg vet ikke om hun vært i seng med andre, men regner det for trolig, ettersom jeg i hvert fall avslørt at hun skaffet seg en "venn" på jobben sin.

Etter at jeg gjennom mange år prøvt å få henne til å skjønne at man er nødt å ta litt gjensidig hensyn i et forhold, uten forståelse fra hennes side,

har jeg oppdaget at beste medisin mot min egen sjalusi er at jeg selv begynt på på samme måte. Dvs. at jeg innledt et forhold (light) med en (også gift) dame på jobben, har skaffet meg en mail-venninne, og t.o.m. vært i seng med en annen dame.

Ingenting av det her føles egentlig bra, men det har blitt en nødvendighet for å opprettholde balanse i forhold til kona - som bare blitt verre og verre på sin måte med årene.

For min del har det m.a.o kommet til å handle om å "ta igjen", for å klare å fortsette med en kone som tydligvis ikke elsker meg like mye som jeg, (tro det eller ei) elsker henne.

Hva har så dette med ditt tilfelle å gjøre? Ingenting forhåpentligvis, men også kona mi var nokså beskjeden og uskyldig i sitt flørtende til å begynne med, men har høynet ribba og tøyet grensene fra år til år.

Konklusjon: Flørting er noe dritt, som ikke hører hjemme blandt folk som allerede har en partner. Bare se hvor "koselig" mitt forhold blitt pga noe som i utg.pkt startet som uskyldig flørting fra en kone som ikke kunne gi slipp på dans og uteliv.

Desillusjonert til tusen.

[Lilje]

Føler at jeg muligens kan bidra med noe her, siden jeg på en måte sitter på andre siden av gjerdet. Er selv en flørtende og utadvent person, noe som skapte en del problemer i begynnelsen av forholdet mellom meg og min samboer. Dette var noe som ble et problem på tross av at jeg elsker han mere enn jeg noen gang har elsket noen andre.

En av de tingene vi gjorde var å prate veldig mye om det som skjedde. Jeg prøvde å forstå hva som såret han og hvorfor, og han prøvde å forstå hvorfor jeg hadde behov for å gjøre som jeg gjorde. Dermed kunne jeg ta mere hensyn til han uten at jeg måtte forandre min personlighet.

Det viste seg at han ble mye mindre sjalu dersom han var den som fikk mest oppmerksomhet. Når vi er på fest sammen er jeg helte tida borte hos han og gir han et kyss/klemmer på han/danser med han/gir han en øl osv. På den måten vet alle at jeg er hans jente, og det er dermed ikke så farlig om jeg overfaller mine mannlige venner med en klem eller flørter litt uskyldig med en eller annen.

Det vi fant ut var også at denne flørtingen til dels er et uttryk for mitt store behov for oppmerksomhet,annerkjennelse og kjærlighet. Jo mere romantisk og kjærlig gutten min var, jo mindre behov hadde jeg for å flørte med andre. Tror bare saken hadde blitt værre dersom han hadde "tatt hevn" med å oppføre seg på samme måten.

Når det gjelder problemene til September så vet jeg sannelig ikke..kanskje det er for seint å gjøre noe nå? Eller kanskje det hjelper med masse kjærlighet, oppmerksomhet og romantikk?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det er lett å forstå at du har det problematisk når sjalusien slår til. Men du kan gjøre noe med det selv.

Sjalusi trives ikke i mørket.

For å få bukt med den, gjenkjenne den og få kontroll over den, må den frem i lyset. Dvs. du må snakke om problemet med din partner.

Dersom dere har forsøkt dette uten å lyktes, kan du bruke fagfolk til hjelpe deg. Kontakt gjerne familiekontoret.

Les også gjerne artikkelen om sjalusi under tema her på doktoronline. Kanskje du kan få noen tips derfra.

Jeg synes innlegget fra Lilje inneholdt mange gode innspill.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon hos lege eller på familiekontor.