sjalusi

[cecilan]

Når det er så mange som fordømmer blu's sjalusi her, har jeg hatt lyst til å skrive litt mindre fordømmende. Men kanskje heller mer filosofisk tanke rundt det hun føler nå.

Det er ikke lett å ha en følelse som man ikke forstår, og til og med bare får kritikk for.

Man blir redd. Men det vi vet mer om, blir vi mindre redd for.

Kanskje det er fornuftig av henne å lære seg mer om sjalusi? Kanskje mannen hennes også bør lære seg litt mer om dette?

Å hevde at man overhode ikke er sjalu, er vel egentlig å hevde at man ikke kan eller ikke tør knytte seg så vidt til et annet menneske at man blir sårbar.

Vi kan gjerne si det slik at sjalusi egentlig forutsetter vår vilje til involvering i et annet menneske. Og det er vel nettopp blu's sårbarhet det er snakk om her?

Idet vi gjør dette, idet vi knytter oss til og åpner oss for et annet menneske, blir vi imidlertid sårbare nettopp ved at vi kan tape den andres kjærlighet.

Denne følelsen av ikke å være elsket, ikke å være den utvalgte, men tvert imot bli ensom og isolert selv i forholdet er det som er kjernen i våre sjalusireaksjoner.

Hun opplever hans dyrking av andre idealer som en nedvurdering av seg selv.

Vi kan kanskje se på sjalusi som en psykologisk forsvarsreaksjon?

Det er et forsvar som settes inn når vår helt spesielle posisjon hos den andre synes å være truet. Vi blir sjalu når vi oppdager at den vi er glad i føler seg tiltrukket av eller lar seg sjarmere av noe som jeg ikke har, men som en annen har.

Og han kompenserer kanskje ikke med å bekrefte den verdien hun har for han?

Jeg tror det er viktig å balansere beundringen og uttalelser vi har, og ikke bare klandre den som blir sjalu.

En ubalanse (eller f.eks utroskap) setter oss i en følelsesmessig ubalanse og det rammer vår selvtillit. På det tankemessige plan blir vi overopptatt av om partneren vil forlate oss til fordel for en annen, eller at vi må dele vår partners oppmerksomhet eller kjærlighet med en annen, gjerne fantasier eller blader, bilder TV osv...

En slik person har en tendens til å søke bekreftelse på sitt eget verd fra sin partner. Når denne bekreftelsen synes å svikte, blir man engstelig og aggressiv. Og dette blir nesten sykelig, som vi kanskje kan oppfatte blu.

Det er en følelse av håpløshet, sinne og utrygghet som man vanskelig kan tenke seg har noen positiv verdi for oss. Vi vet at mennesker er sosiale vesener - vi trenger hverandre for å si det enkelt. Gjennom samhørighet er vi sterke.

Å sikre denne sosiale tilhørighet bare gjennom positive forhold, som det å ha barn sammen, leke sammen, stelle for hverandre osv., er kanskje ikke tilstrekkelig.

Aktive tiltak, som å møte partnerens behov for bekreftelse i det intime samværet, kan bidra til mer avslappet holdning til problemstillingen sjalusi. Det kan være å gi mer konkret uttrykk for at man er tilfreds og positiv til partnerens engasjement i seksuallivet.

Dette er viktige bidrag til å styrke hverandres selvtillit.

Kanskje sjalusien på samme måte som sorgen har den funksjon at den vil knytte oss enda tettere sammen? Vet noen det?

utrolig godt svar, faktisk mye bedre enn familierådgiveren. har samme problem som blu og fulgt med på diskusjonen i løpet av ettermiddagen

[Paulina24]

Jeg skjønner godt åssen du har det. har lenge hatt det på samme måte selv, men har jobbet mye med problemet. dette har krevd mye åpenhet mellom min kjære og meg.En ting er sikkert problemet ligger hos DEG og MEG det er vi som er usikre og ikke føler oss bra nok... Vi er bra nok!!! Menn ser på damer sånn er det bare. Selv er jeg ikke helt uskyldig heller - Er du??? Ser du ikke selv.Det er mye flott å se på!!!

[Gjest isa1]

herregud. ta deg sammen. dette er ikke bare tåpelig, men også veldig barnslig. du kan da ikke la ditt kontrollbehov og dårlige selvtillitt gå utover han.

[blu]

Jeg skjønner godt åssen du har det. har lenge hatt det på samme måte selv, men har jobbet mye med problemet. dette har krevd mye åpenhet mellom min kjære og meg.En ting er sikkert problemet ligger hos DEG og MEG det er vi som er usikre og ikke føler oss bra nok... Vi er bra nok!!! Menn ser på damer sånn er det bare. Selv er jeg ikke helt uskyldig heller - Er du??? Ser du ikke selv.Det er mye flott å se på!!!

Det hadde vært ok å høre hvordan paulina og mannen gikk frem for å jobbe med dette. Har det sluttet å gjøre vondt eller bare holder man det i sjakk?

[cecilan]

Jeg skjønner godt åssen du har det. har lenge hatt det på samme måte selv, men har jobbet mye med problemet. dette har krevd mye åpenhet mellom min kjære og meg.En ting er sikkert problemet ligger hos DEG og MEG det er vi som er usikre og ikke føler oss bra nok... Vi er bra nok!!! Menn ser på damer sånn er det bare. Selv er jeg ikke helt uskyldig heller - Er du??? Ser du ikke selv.Det er mye flott å se på!!!

slenger inn en kommentar her...nei faktisk når det gjelder meg, så ser jeg sjelden i annen retning, for jeg har null interesse av det, og er etter kun et år som kjæreste like forelsket...men det har ikke med selve tittingen å gjøre...om han titter på andre, men det er kommentaren når han gjør det som er problemet. enten "wow, sjekk hu var fin" eller "oy, det var dame det"....er ikke det respektløst ovenfor meg?

[Paulina24]

Det hadde vært ok å høre hvordan paulina og mannen gikk frem for å jobbe med dette. Har det sluttet å gjøre vondt eller bare holder man det i sjakk?

Hei igjen..

For det første har jeg pratet masse med vennindene mine om dette, og det jeg har oppdaget er at mange av dem sliter litt med det samme. Det er godt å ikke være alene om dette. Jeg har vært ærlig på mine følelser ovenfor min kjære, og ba han rett og slett om å hjelpe meg med å jobbe med mitt problem, med å være ærlig når jeg spurte han hvorfor han gjore ditt og datt.Noen ganger var det ikke så lett å tro,men jeg måtte tvinge meg selv til å tro på at han er glad i meg. Han ser jo ikke noe annerledes på meg selv om han ser på bilde av en vakker kvinne eller ekspederer en barmfager skjønnhet i butikken der han jobber.Det viktigeste er i hvert fall å si ifra med en gang tankene dine begynner å kverne IKKE la dem gro og vær streng mot deg selv SLUTT OG PINE DEG SELV MED SLIKT TULL

[Tootsieroll1365380854]

Jeg mener at dersom man er fornøyd med det man har hjemme så tenget er ikke glane på babes..

Jeg er fornøyd med det jeg har hjemme, men jeg registerer da at det finnes andre menn enn min i verden... Dessuten har jeg såpass selvinnsikt at jeg forstår at det muligens finnes flere kvinner på mitt nivå ;O) Og det er selvsagt at mannen skal få kose seg med å se på disse, det han IKKE trenger å gjøre er å legge ut om hvor fantastisk deilige de er. Da hadde jeg nok blitt litt lei meg..

Som mange andre her sier; Stol på at mannen din synes du er fin, han hadde ikke vært sammen med det om han ikke hadde syntes det. Ikke kvel ham med å terpe på ting som ikke betyr noe som helst.

Lykke til!!

[Paulina24]

Jeg og min kjære flyttet sammen for 1 år siden og vi fikk oss internett. Han satt mye foran dataen og det ble sværtmye nedlasting av porno film og bilder. Jeg ble veldig stresset av dette følte at han bare ville ha meg ut av huset. Det var vondt og selvbildet mitt ble dårlig. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men fikk en ide om at jeg skulle ta igjen med samme mynt og begynte å laste ned bilder av nakne velutstyrte menn. Han reagerte og likte dette dårlig. Vi satte oss ned å pratet etter en voldsom krangel om dette. Jeg sa hva jeg følte han ble lei seg når han forstod hvordan jeg hadde det og vi slettet all pornoen.Det var fortsatt mye arbeid som gjenstod for jeg var blitt veldig sårbar og var ovenfor lettkleddde jenter på tv og i alle andre sammenhenger. Det skulle ingenting til før hodet mitt begynte å spinne.Jeg hadde lett for å piske meg selv og dra meg ned. Likte heller ikke å la han være alene hjemme fordi jeg var redd for at han skulle surfe på porno. Fornuften min sa jo at det ikkevar så farlig om han kikket litt, men det hele ga meg en slags angst som jeg ikke klarte å kontrollere. Jeg begynte å åpne meg for mine venner på temaet.Det viktigeste var at de lyttet. Min kjære hjalp meg også mye med å kutte pornoen helt ut i en periode og ta det opp igjen i en moderat form. Han har dessuten funnet seg andre interesser på dataen så han bryr seg ikke så mye om det lenger. Han syns jo også at mitt ve og vel er viktigere enn all verdens vakre og lettkledde damer med digre pupper.

[cecilan]

Jeg og min kjære flyttet sammen for 1 år siden og vi fikk oss internett. Han satt mye foran dataen og det ble sværtmye nedlasting av porno film og bilder. Jeg ble veldig stresset av dette følte at han bare ville ha meg ut av huset. Det var vondt og selvbildet mitt ble dårlig. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men fikk en ide om at jeg skulle ta igjen med samme mynt og begynte å laste ned bilder av nakne velutstyrte menn. Han reagerte og likte dette dårlig. Vi satte oss ned å pratet etter en voldsom krangel om dette. Jeg sa hva jeg følte han ble lei seg når han forstod hvordan jeg hadde det og vi slettet all pornoen.Det var fortsatt mye arbeid som gjenstod for jeg var blitt veldig sårbar og var ovenfor lettkleddde jenter på tv og i alle andre sammenhenger. Det skulle ingenting til før hodet mitt begynte å spinne.Jeg hadde lett for å piske meg selv og dra meg ned. Likte heller ikke å la han være alene hjemme fordi jeg var redd for at han skulle surfe på porno. Fornuften min sa jo at det ikkevar så farlig om han kikket litt, men det hele ga meg en slags angst som jeg ikke klarte å kontrollere. Jeg begynte å åpne meg for mine venner på temaet.Det viktigeste var at de lyttet. Min kjære hjalp meg også mye med å kutte pornoen helt ut i en periode og ta det opp igjen i en moderat form. Han har dessuten funnet seg andre interesser på dataen så han bryr seg ikke så mye om det lenger. Han syns jo også at mitt ve og vel er viktigere enn all verdens vakre og lettkledde damer med digre pupper.

hei, bra at det finnes fler der ute som har noe av tilsvarende problem...ikke greit å ha det vondt, pga sjalusi, men du mener altså at åpenhet om problemet, våge vise at man ikke liker det...er en måte å komme ut av problemet på?

[blu]

slenger inn en kommentar her...nei faktisk når det gjelder meg, så ser jeg sjelden i annen retning, for jeg har null interesse av det, og er etter kun et år som kjæreste like forelsket...men det har ikke med selve tittingen å gjøre...om han titter på andre, men det er kommentaren når han gjør det som er problemet. enten "wow, sjekk hu var fin" eller "oy, det var dame det"....er ikke det respektløst ovenfor meg?

Ttil cecilan: slike kommentarer er respektløs, men hvis du ikke har fortalt ham hvordan du føler det - så forstår han det simpelthen ikke. De færreste går jo inn for å såre en annen...

[blu]

Jeg skjønner godt åssen du har det. har lenge hatt det på samme måte selv, men har jobbet mye med problemet. dette har krevd mye åpenhet mellom min kjære og meg.En ting er sikkert problemet ligger hos DEG og MEG det er vi som er usikre og ikke føler oss bra nok... Vi er bra nok!!! Menn ser på damer sånn er det bare. Selv er jeg ikke helt uskyldig heller - Er du??? Ser du ikke selv.Det er mye flott å se på!!!

Det du sier om å ta tak i tankene sine er fornuftig, stoppe opp og tvinge fem positive tanker.Jeg klarer det i perioder,men synes det er vanskelig på en dårlig dag,el når jeg er sliten ol. Men til Paulina; du har vært flink!

[Paulina24]

hei, bra at det finnes fler der ute som har noe av tilsvarende problem...ikke greit å ha det vondt, pga sjalusi, men du mener altså at åpenhet om problemet, våge vise at man ikke liker det...er en måte å komme ut av problemet på?

Ja definitivt. Å snakke om følelsene som dukker opp rundt et problem er løsningen. følelser er jo også helt udiskutable.men man kan be om hjelp til å forandre dem.Hvis dem du spør om å hjelpe deg bryr seg så hjelper de deg. Hjelp er å lytte og være åpen og ærlig.

[Paulina24]

Det du sier om å ta tak i tankene sine er fornuftig, stoppe opp og tvinge fem positive tanker.Jeg klarer det i perioder,men synes det er vanskelig på en dårlig dag,el når jeg er sliten ol. Men til Paulina; du har vært flink!

Tusen Takk Blu

Jeg bare kjenner meg så godt igjen i hvordan du har det. Fortell din kjære om åssen du har det. Jeg er helt sikker på at han vil begynne å ta hensyn til dine følelser. Han er jo tross alt en kjekk og grei kar