tror vi trenger hjelp...

[Kine]

Hei...

Får ikke sove...i natt heller.

Har ikke gitt opp enda , men det er utrolig tungt å se at forholdet "rakner" uten å vite hva man kan gjøre. Vi kan ikke prate sammen lenger -på en ordentlig måte.

Og det er så mange ting med han som jeg savner. Som ros , oppmerksomhet ,initiativ etc.

Og det å føle at han faktisk prøver å forstå når det er noe jeg har på hjertet.

Og hadde han klart å se sine egne feil en gang i blandt...

Er bare så utrolig frustrert. Har snakket med han om de tingene jeg savner med han , men det hjelper jo ikke. Og så tar man opp temaet en gang til , men så skjer det fremdeles ikke noe. Hadde vært lykkelig lenge om han bare hadde tatt armen rundt meg-uten initiativ fra meg.

Det er så mange småting som blir til et stort problem. Og grunnen til at jeg ligger våken er at jeg føler at det ikke blir tatt på alvor.Av og til lurer jeg på om de tingene jeg savner med han noen gang har vært der...Vi har hatt det slik ett år nå , og nå begynner jeg å bekymre meg for fremtiden...Vi venter barn i slutten av mai og det er jo heller ikke heldig og gå rundt med masse irritasjon , bekymring og stress akkurat nå.

Måtte bare skrive dette ned og kanskje få noen ord fra andre?

[Gjest grobian]

Du er i en fortvilet situasjon, skjønner jeg. Mange menn klarer ikke takle at "jenta si" skal bli mor.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg forstår at du har hatt parproblemer med partneren din i et helt år. Når du nå også er gravid og det ikke ser ut til å løse seg, vil jeg råde deg til å kontakte helsestasjonen eller familiekontoret. Du kan i det minste da få snakke om situasjonen din, og oppleve å bli lyttet til og trodd på.

Jeg vil anbefale deg å informere partneren din om din eventuelle plan. Jeg håper du vil gjøre det før nedkomsten nærmer seg. Da vil foreldrerollen kreve sitt. Og samlivet kan bli satt på en prøve.