Forventer jeg for mye?

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Har vært i et fire år langt forhold nå. Forelskelsen har gått over, men hvor "hverdagslig" skal tingene være? Altså, vi elsker hverandre, kysser og koser mye, klemmer/kysser offentlig, holder i handa, har sex osv, men det er ikke det samme som før. Selfølgelig, så kan jeg ikke ha den "forelsket-følelsen" lenger, men jeg føler mye mindre for ham enn det jeg gjorde før. Er det vanlig? (kanskje er det fordi jeg har komt i en periode der jeg føler lite for alt, og det har bare rammmet følelsene mine for ham også). Men hvordan skal det være i grunn mellom et par som har vært sammen så lenge? det skal sies at dette er mitt eneste langt forhold, så jeg har ingenting å sammenligne det med.

Men er det sånn hos dere også? at når dere kjenner hverandre så pass godt og er sammen hver dag, at det rett og slett blir en helt vanlig person, som man elsker høyt, men er der hver dag... Uff, vanskelig å forklare er det. Tror jeg forventer for mye av oss rett og slett. Mye har forandret seg,men er redd at det ikke skal være sånn...

Vet at det ikke finnes noe fasit svar, og at alle er forskjellige, men jeg savner rett og slett "den" følelsen....

Men hvis jeg skal være forelsket hele tiden, da må jeg jo bytte partner hele tiden, og det ønsker jeg da ikke.. Så dette er vanlig, ikke sant??

[skorpionfisken]

"Altså, vi elsker hverandre, kysser og koser mye, klemmer/kysser offentlig, holder i handa, har sex osv",

Du skriver også at han er en du elsker veldig høyt, men som er der hver dag som om det er noe negativt.

Utenfra ser det ut som dere har det helt topp og at ingenting kunne vært bedre.

Men magefølelsen din sier deg noe. Kanskje er kyss og kos og sex en fin fasade? Elsker du ham egentlig innerst inne?

Det normale etter min erfaring er at du blir glad når du ser vedkommende, du vil være sammen med ham, og det er ikke et ork at han er der bestandig. Likevel kan det være sundt at man har hver sine interesser i tilegg til fellesinteressene. Men da må man ikke la de andre interessene ta overhånd og bli viktigere enn parforholdet.

[Gjest gardermoen]

Hvis magefølelsen din sier at dette ikke er sterkt nok, så har nok "magen" rett.

Men alternativet er at du med en ny mann opplever noen nye år med forelskelse, for deretter å dale ned ditt du er nå.

Slik går nu dagan.

[Gjest sol og regn]

Når man elsker noen så gleder man seg til å se denne personen hver dag. Slapper av sammen, diskuterer, finner på ting, krangler og er stille sammen. Absolutt alt som er hverdagslig, man har ikke kribling i kroppen lenger, men føler seg stolt og glad og tilfreds i forholdet.

Er man fra hverandre i noen dager så ser man frem til å komme hjem igjen osv.

Begynner man å synes at hobbyer, venner og interesser er mye gøyere enn å være sammen med partner da kan man begynne å tenke over forholdet.

Det å ligge på armen til partner en kveldstund eller om morgenen (uten at det nødvendigvis fører til noe mer der og da), men alikevel føles ting så godt og riktig, ja da er parforholdet bra etter min mening.

[Gjest please, si at jeg gjør det]

"Altså, vi elsker hverandre, kysser og koser mye, klemmer/kysser offentlig, holder i handa, har sex osv",

Du skriver også at han er en du elsker veldig høyt, men som er der hver dag som om det er noe negativt.

Utenfra ser det ut som dere har det helt topp og at ingenting kunne vært bedre.

Men magefølelsen din sier deg noe. Kanskje er kyss og kos og sex en fin fasade? Elsker du ham egentlig innerst inne?

Det normale etter min erfaring er at du blir glad når du ser vedkommende, du vil være sammen med ham, og det er ikke et ork at han er der bestandig. Likevel kan det være sundt at man har hver sine interesser i tilegg til fellesinteressene. Men da må man ikke la de andre interessene ta overhånd og bli viktigere enn parforholdet.

"Det normale etter min erfaring er at du blir glad når du ser vedkommende, du vil være sammen med ham, og det er ikke et ork at han er der bestandig. Likevel kan det være sundt at man har hver sine interesser i tilegg til fellesinteressene. Men da må man ikke la de andre interessene ta overhånd og bli viktigere enn parforholdet."

Det er akkurat sånn vi har det ja, _men_ magefølelsen tuller med meg, og sier at jeg mangler noe. Men hva mer kan jeg ønske meg egentlig? Han er den beste kjæresten en jente kan ønske seg. Jeg er bare redd for at jeg forventer for mye og at dette (denne følelsen) kommer til å skje med andre kjærester også, hvis jeg evnt. gir slipp på ham. For jeg VET at jeg ikke kan være forelsket i alle evigheter, men savner den følelsen jeg hadde for ham før...den kommer vel aldri tilbake tenker jeg.

Uff...er ikke lett dette.

[Clue1365380406]

Kanskje ting har begynt å bli rutine og lite spennende?

At tv og data har tatt over mer og mer?

Da er det viktig å se tegnene, komme seg i forkant, prioritere forholdet i stedet.

Gjør noe sammen, tilbring kvelden i senga (ikke bare for sex, men også kos og prat), kom dere ut av huset, gå turer osv.

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Hvis magefølelsen din sier at dette ikke er sterkt nok, så har nok "magen" rett.

Men alternativet er at du med en ny mann opplever noen nye år med forelskelse, for deretter å dale ned ditt du er nå.

Slik går nu dagan.

"Men alternativet er at du med en ny mann opplever noen nye år med forelskelse, for deretter å dale ned ditt du er nå."

Ja, det er det. Derfor spør jeg. Er dette rett, kommer det til å skje med andre partnere også...Utifra det du skriver, så kommer det. Så kanskje jeg skal beholde ham??

Jeg er visst aldri fornøyd jeg Har en SUPEr kjæreste,men så forventer jeg mer. Det må være noe galt med meg... Er ikke så glad i forandringer, og det så har forandret seg er jo den forelsket følelsen...og litt til. Uff

[org]

Du skildrer hverdagen i et godt forhold. Og skildringen er god, for sånn er virkeligheten.

Man er ikke hodestups forelsket år etter år. Det tror jeg er veeeldig sjelden, iallefall.

Men det å bryte hverdagens rutine, tror jeg er viktig. Ta dere en tur ut, på restaurant bare dere to. En tur på fest. En picnic i det grønne.

Jeg tror nok at man på nytt og nytt blir forelsket i den samme personen, og dette er jo tryggere enn å skifte partner når forelskelsen går over...

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Kanskje ting har begynt å bli rutine og lite spennende?

At tv og data har tatt over mer og mer?

Da er det viktig å se tegnene, komme seg i forkant, prioritere forholdet i stedet.

Gjør noe sammen, tilbring kvelden i senga (ikke bare for sex, men også kos og prat), kom dere ut av huset, gå turer osv.

Vi gjør alt det. Ting har absolutt ikke begynt å bli rutine. (eller, vi har brytet ut av rutinen mange ganger)

Vi har masse spontanitet i forholdet, og koser oss i hevarndres selskap...

Uff, nei, det har bare blitt en dårlig mønster av krangling rett og slett... Det er det som ødelegger mest!!

[Gjest pleaser, si at jeg gjør det]

Du skildrer hverdagen i et godt forhold. Og skildringen er god, for sånn er virkeligheten.

Man er ikke hodestups forelsket år etter år. Det tror jeg er veeeldig sjelden, iallefall.

Men det å bryte hverdagens rutine, tror jeg er viktig. Ta dere en tur ut, på restaurant bare dere to. En tur på fest. En picnic i det grønne.

Jeg tror nok at man på nytt og nytt blir forelsket i den samme personen, og dette er jo tryggere enn å skifte partner når forelskelsen går over...

Ja...så jeg forventer for mye altså? Skrev nettopp til "Clue", at vi har masse spontanitet i forholdet, og gjør en del sammen. Går på restaurant, går turer, reiser, kjører en del. har sex ute, (ikke bare i senga) ++...

Men den magefølelsen altså, den forvirrer meg.

[Clue1365380406]

Kanskje ting har begynt å bli rutine og lite spennende?

At tv og data har tatt over mer og mer?

Da er det viktig å se tegnene, komme seg i forkant, prioritere forholdet i stedet.

Gjør noe sammen, tilbring kvelden i senga (ikke bare for sex, men også kos og prat), kom dere ut av huset, gå turer osv.

Selv om dere har vært sammen lenge, har han helt sikkert sider og kvaliteter du ikke har oppdaget ennå.

Gå på "oppdagelsestur", prøv å se ham med nye øyne, få ham med på interessante samtaler som kan vise nye/andre sider ved hverandre. Kunsten er å forelske seg i den samme gang på gang. Og da må man holde liv i flammen. Eller puste liv i den igjen når den holder på å dø ut.

Hvis dere ikke gjør det, surfer dere på "fortidens" bølger, og oppdager etterhvert at dere står til knes i sand i stedet. Og da er det for seint.

[Clue1365380406]

Vi gjør alt det. Ting har absolutt ikke begynt å bli rutine. (eller, vi har brytet ut av rutinen mange ganger)

Vi har masse spontanitet i forholdet, og koser oss i hevarndres selskap...

Uff, nei, det har bare blitt en dårlig mønster av krangling rett og slett... Det er det som ødelegger mest!!

Krangling ødelegger, ja!

Da må dere finne ut hvorfor dere krangler, hva ligger bak?

Og er det store eller små ting dere krangler om?

Dessuten kommunisere, slik at dere ikke misforstår hverandre. "Hva mener du egentlig når du sier det der? Jeg oppfatter det sånn eller sånn" Altså komme til bunnen i problemet. Kanskje det viser seg at dere krangler fordi dere ønsker noe av den andre som dere ikke får, men som kan være enkelt å rette opp i.

Leveregel: behandle den andre slik du selv vil bli behandlet.

[Gjest klarissa]

Jeg hadde det vel litt som deg i mitt forrige forhold, bortsett fra at det var ikke mye fysisk kontakt der. Det høres jo ut som dere fortsatt puser ganske mye...

Følelsene for han gikk over, han føltes som en bror, og dermed ble det slutt.

Med min nåværende (2 år) så er vel også forelskelsen over, men likevel føler jeg veldig sterkt for ham. Det har gått over i sterk kjærlighet. Ikke helt den samme lidenskapen hele tiden lenger, eller hjertebanken. Men når jeg ser på ham blir jeg varm inni meg, og er så glad for at vi har hverandre.

Ser på ham og tenker at han skal være far til mine barn, og vi skal bli gamle sammen. Ingen tvil altså.

[Gjest klarissa]

"Men alternativet er at du med en ny mann opplever noen nye år med forelskelse, for deretter å dale ned ditt du er nå."

Ja, det er det. Derfor spør jeg. Er dette rett, kommer det til å skje med andre partnere også...Utifra det du skriver, så kommer det. Så kanskje jeg skal beholde ham??

Jeg er visst aldri fornøyd jeg Har en SUPEr kjæreste,men så forventer jeg mer. Det må være noe galt med meg... Er ikke så glad i forandringer, og det så har forandret seg er jo den forelsket følelsen...og litt til. Uff

Hvis han er en super kjæreste, hva er du ute etter? En superduper en?

Forelskelse er herlig, selvsagt, men den går over. Er dere flinke til å pleie forholdet, vil dere oppleve nye forelskelser i hverandre ettersom årene går:)

[Gjest klarissa]

Vi gjør alt det. Ting har absolutt ikke begynt å bli rutine. (eller, vi har brytet ut av rutinen mange ganger)

Vi har masse spontanitet i forholdet, og koser oss i hevarndres selskap...

Uff, nei, det har bare blitt en dårlig mønster av krangling rett og slett... Det er det som ødelegger mest!!

Ok, så kranglin er problemet? Gjør noe med det da. Snakk om hvorfor dere kfrangler, hva dere kan gjøre for å unngå det, eller måter å diskutere tingene på som ikke blir krangling.

Krangling er VELDIG ødeleggende.

[Gjest Cassanova]

Du trenger en elsker.

*trekke kølapp*

[Gjest gardermoen]

"Men alternativet er at du med en ny mann opplever noen nye år med forelskelse, for deretter å dale ned ditt du er nå."

Ja, det er det. Derfor spør jeg. Er dette rett, kommer det til å skje med andre partnere også...Utifra det du skriver, så kommer det. Så kanskje jeg skal beholde ham??

Jeg er visst aldri fornøyd jeg Har en SUPEr kjæreste,men så forventer jeg mer. Det må være noe galt med meg... Er ikke så glad i forandringer, og det så har forandret seg er jo den forelsket følelsen...og litt til. Uff

Prinsippet må være, at dersom magefølelsen tilsier at det forholdet man er i, er feil, så bør man avslutte. Man skal ikke hele tiden gå rundt med tanker om at et forhold er feil, uten å gjøre noe med det.

[org]

Ja...så jeg forventer for mye altså? Skrev nettopp til "Clue", at vi har masse spontanitet i forholdet, og gjør en del sammen. Går på restaurant, går turer, reiser, kjører en del. har sex ute, (ikke bare i senga) ++...

Men den magefølelsen altså, den forvirrer meg.

Rart, egentlig! Og du skrev at du ikke liker så mye forandringer? Merkelig!

Men jeg tror du er forelsket i den følelsen av å være forelsket, så tullete det enn høres...

Dyrk hverandre, som dere jo gjør. Samlivet går naturlig nok i bølgedaler.

[Babette]

Jeg tror det er vanlig at forelskelsen blekner etter noen år og erstattes av en jevnere og roligere kjærlighet. Men jeg tror også det er vanlig at man føler at noe mangler og at han ikke er perfekt, uansett hvor bra man har det sammen.

Hvis man er av den typen som har lett for å tvile, tror jeg man vil føle det slik i alle forhold.

Dermed er det neppe noen løsning å gjøre det slutt av denne grunn, men heller jobbe for å gjenopplive forelskelsen. For som oftest forsvinner den ikke for godt, den kommer og går.

Selv er jeg vilt forelsket på femte året, samtidig som jeg i korte glimt kan synes at han er verdens største dust.

Jeg ser at flere råder deg til å følge magefølelsen.

Hvis du er av den typen som har lett for å gå med en tviler inni deg, vil jeg råde deg til å bli. For tvileren blir man ikke kvitt selv om man skifter partner.

[Gjest rosa 73]

Ja, dette er vanlig. synes faktisk det høres ut som dere har det bedre enn de fleste jeg.

Skjønner godt at du stiller spørsmålet likevel. For hvordan kan man egentlig vite hvordan det "skal" være?

Nei, det kan man ikke vite... Man må bare stole på sin egen vurdering. Men det kan være vanskelig å forsone seg med at den store forelskelsen er over. Alle har vel lyst å oppleve den igjen.... Men noe må man ofre hvis man vil ha et langvarig forhold. Og ikke glem at alt går i bølgedaler. Senere kan det være at du får føle på forelskelsen igjen.

Et viktig tips som jeg tror de fleste kan ha nytte av er å tilbringe tid hver for seg. Reis på turer alene en gang iblant, finn på noe med andre enn kjæresten. Da får dere kanskje anledning til å savne hverandre litt og det er en god følelse.

Synes som sagt dere høres ut til å ha det bra... Skulle ønske jeg og mannen min kunne kysse offentlig og være "kjærester" igjen jeg... Det har nok blitt mer vennskap enn forelskelse etterhvert, ja... Men likevel er det verdt det. Har tross alt flotte barn sammen...