Forventer jeg for mye?

[Gjest jannikke]

Ja, dette er vanlig. synes faktisk det høres ut som dere har det bedre enn de fleste jeg.

Skjønner godt at du stiller spørsmålet likevel. For hvordan kan man egentlig vite hvordan det "skal" være?

Nei, det kan man ikke vite... Man må bare stole på sin egen vurdering. Men det kan være vanskelig å forsone seg med at den store forelskelsen er over. Alle har vel lyst å oppleve den igjen.... Men noe må man ofre hvis man vil ha et langvarig forhold. Og ikke glem at alt går i bølgedaler. Senere kan det være at du får føle på forelskelsen igjen.

Et viktig tips som jeg tror de fleste kan ha nytte av er å tilbringe tid hver for seg. Reis på turer alene en gang iblant, finn på noe med andre enn kjæresten. Da får dere kanskje anledning til å savne hverandre litt og det er en god følelse.

Synes som sagt dere høres ut til å ha det bra... Skulle ønske jeg og mannen min kunne kysse offentlig og være "kjærester" igjen jeg... Det har nok blitt mer vennskap enn forelskelse etterhvert, ja... Men likevel er det verdt det. Har tross alt flotte barn sammen...

"Det har nok blitt mer vennskap enn forelskelse etterhvert, ja... Men likevel er det verdt det. Har tross alt flotte barn sammen..."

Fordi dere har flotte barn sammen er det greit at forholdet er blitt kjipt? Når man er gått over fra kjærester til venner, da er forholdet dødt i mine øyne. For man har jo ikke sex og koser seg med en venn...

Blir ungene borte om dere ikke lenger er et par? Jeg synes alle har rett til å være lykkelige jeg, og man er vel mest lykkelig med en kjæreste? Barn skal IKKE være en unnskyldning for å leve i et dødt forhold.

[Gjest rosa 73]

"Det har nok blitt mer vennskap enn forelskelse etterhvert, ja... Men likevel er det verdt det. Har tross alt flotte barn sammen..."

Fordi dere har flotte barn sammen er det greit at forholdet er blitt kjipt? Når man er gått over fra kjærester til venner, da er forholdet dødt i mine øyne. For man har jo ikke sex og koser seg med en venn...

Blir ungene borte om dere ikke lenger er et par? Jeg synes alle har rett til å være lykkelige jeg, og man er vel mest lykkelig med en kjæreste? Barn skal IKKE være en unnskyldning for å leve i et dødt forhold.

Forholdet er ikke dødt fordi om vi ikke springer rundt og kysser offentlig og har sex hver dag.

Vi er ikke "bare" venner, men jeg tror det er mange par som må innse at forholdet tar en annen form etter mange år sammen. Enig i at barn ikke skal være en hindring for å gjøre det slutt, men samtidig så tror jeg ikke gresset er så mye grønnere på den andre siden. Og mine barns fremtid betyr mer for meg enn om jeg får oppleve den spontane forelskelsen igjen. Jeg kunne valgt å søke etter å finne en ny mann, men ville ikke det samme skjedd etter en stund med den nye typen også? Synes faktisk det er litt egoistisk av foreldre å forlate hverandre "bare" for å oppleve forelskelse igjen.

Dette må selvsagt bli opp til hvert enkelt par å vurdere, men jeg tror som sagt det er de færreste som kjenner på forelskelsen etter mange år. Kjærlighet, vennskap og respekt for hverandre er ikke så dumt det heller....

[Gjest jannikke]

Forholdet er ikke dødt fordi om vi ikke springer rundt og kysser offentlig og har sex hver dag.

Vi er ikke "bare" venner, men jeg tror det er mange par som må innse at forholdet tar en annen form etter mange år sammen. Enig i at barn ikke skal være en hindring for å gjøre det slutt, men samtidig så tror jeg ikke gresset er så mye grønnere på den andre siden. Og mine barns fremtid betyr mer for meg enn om jeg får oppleve den spontane forelskelsen igjen. Jeg kunne valgt å søke etter å finne en ny mann, men ville ikke det samme skjedd etter en stund med den nye typen også? Synes faktisk det er litt egoistisk av foreldre å forlate hverandre "bare" for å oppleve forelskelse igjen.

Dette må selvsagt bli opp til hvert enkelt par å vurdere, men jeg tror som sagt det er de færreste som kjenner på forelskelsen etter mange år. Kjærlighet, vennskap og respekt for hverandre er ikke så dumt det heller....

*Dette må selvsagt bli opp til hvert enkelt par å vurdere, men jeg tror som sagt det er de færreste som kjenner på forelskelsen etter mange år. Kjærlighet, vennskap og respekt for hverandre er ikke så dumt det heller....*

Du sa jo at dere ikke var kjærester lenger men venner, og da er det jo vennskap og ikke kjærlighet i bildet.

Selvsagt går forelskelsen over, men da bør den gå til kjærlighet og ikke bare til vennskap. Sterk kjærlighet kan være like berusende som en forelskelse.

Men føler man bare vennskap så tror jeg forholdet blir kjedelig, og DA tror jeg faktisk man kan få det bedre med en annen. For KJÆRLIHET er jo det man bygger forholdet på etter en forelskelse da.

[Gjest rosa 73]

Jeg tror det er vanlig at forelskelsen blekner etter noen år og erstattes av en jevnere og roligere kjærlighet. Men jeg tror også det er vanlig at man føler at noe mangler og at han ikke er perfekt, uansett hvor bra man har det sammen.

Hvis man er av den typen som har lett for å tvile, tror jeg man vil føle det slik i alle forhold.

Dermed er det neppe noen løsning å gjøre det slutt av denne grunn, men heller jobbe for å gjenopplive forelskelsen. For som oftest forsvinner den ikke for godt, den kommer og går.

Selv er jeg vilt forelsket på femte året, samtidig som jeg i korte glimt kan synes at han er verdens største dust.

Jeg ser at flere råder deg til å følge magefølelsen.

Hvis du er av den typen som har lett for å gå med en tviler inni deg, vil jeg råde deg til å bli. For tvileren blir man ikke kvitt selv om man skifter partner.

Godt poeng!

[Gjest rosa 73]

*Dette må selvsagt bli opp til hvert enkelt par å vurdere, men jeg tror som sagt det er de færreste som kjenner på forelskelsen etter mange år. Kjærlighet, vennskap og respekt for hverandre er ikke så dumt det heller....*

Du sa jo at dere ikke var kjærester lenger men venner, og da er det jo vennskap og ikke kjærlighet i bildet.

Selvsagt går forelskelsen over, men da bør den gå til kjærlighet og ikke bare til vennskap. Sterk kjærlighet kan være like berusende som en forelskelse.

Men føler man bare vennskap så tror jeg forholdet blir kjedelig, og DA tror jeg faktisk man kan få det bedre med en annen. For KJÆRLIHET er jo det man bygger forholdet på etter en forelskelse da.

Når jeg skrev at vi ikke var kjærester lenger mente jeg at vi ikke kysser så mye, ikke har spontan sex ute i det fri, ikke skriver kjærlighetsbrev og ikke ringer hverandre annenhver time døgnet rundt... Den type ting.

Kjærligheten er der ennå. Men jeg vil kanskje ikke si at den er "berusende". Trenger egentlig ikke _rus_ jeg, men en god trygg følelse sammen med en som betyr mye for meg og som jeg har delt mye av livet sammen med. Det holder for meg.

[Gjest rosa 73]

Ja...så jeg forventer for mye altså? Skrev nettopp til "Clue", at vi har masse spontanitet i forholdet, og gjør en del sammen. Går på restaurant, går turer, reiser, kjører en del. har sex ute, (ikke bare i senga) ++...

Men den magefølelsen altså, den forvirrer meg.

Fy f..n, du er ganske heldig! Vet ikke hva det er som er galt med magefølelsen, men dere har det nå temmelig bra sammen høres det ut som;)

[Gjest jannikke]

Når jeg skrev at vi ikke var kjærester lenger mente jeg at vi ikke kysser så mye, ikke har spontan sex ute i det fri, ikke skriver kjærlighetsbrev og ikke ringer hverandre annenhver time døgnet rundt... Den type ting.

Kjærligheten er der ennå. Men jeg vil kanskje ikke si at den er "berusende". Trenger egentlig ikke _rus_ jeg, men en god trygg følelse sammen med en som betyr mye for meg og som jeg har delt mye av livet sammen med. Det holder for meg.

Ja men da har dere det jo bra slik dere har det da. Hvorfor da snakke om å skifte beite??

[Gjest rosa 73]

Ja men da har dere det jo bra slik dere har det da. Hvorfor da snakke om å skifte beite??

Fordi jeg jo ikke har glemt hvor herlig det er å være forelsket! Treffe en ny mann og kjenne på spenningen i forhold til hva som kommer til å skje... Ha sex som aldri før og føle at man er i himmelen....

Men jeg får "trøste" meg med at jeg har vært der...

[Gjest jannikke]

Fordi jeg jo ikke har glemt hvor herlig det er å være forelsket! Treffe en ny mann og kjenne på spenningen i forhold til hva som kommer til å skje... Ha sex som aldri før og føle at man er i himmelen....

Men jeg får "trøste" meg med at jeg har vært der...

Seriøst må jeg få si at om man lengter så etter en forelskelse så er ikke forholdet helt på rett sted..

Dyp kjærlighet er faktisk på høyde med en ny forelskelse. Eller bedre, for man har tryggheten i tillegg i det sistnevnte tilfellet.

[Gjest rosa 73]

Seriøst må jeg få si at om man lengter så etter en forelskelse så er ikke forholdet helt på rett sted..

Dyp kjærlighet er faktisk på høyde med en ny forelskelse. Eller bedre, for man har tryggheten i tillegg i det sistnevnte tilfellet.

Ja, men da får jeg skrinlegge mine planer om et langt liv sammen med mannen min da... Siden forholdet ikke holder mål altså... Du høres ut til å vite det meste om hvordan det _skal_ være så da får jeg vel høre på deg!

[Gjest jannikke]

Ja, men da får jeg skrinlegge mine planer om et langt liv sammen med mannen min da... Siden forholdet ikke holder mål altså... Du høres ut til å vite det meste om hvordan det _skal_ være så da får jeg vel høre på deg!

Eh.. det var du som mente du fikk ta til takke med det du hadde. Du som hinta om at du ikke var fornøyd. Er dere det så er jo alt bra, men da skjønte jeg ikke helt hvorfor du tok det opp. Var bare det.

[Gjest rosa 73]

Eh.. det var du som mente du fikk ta til takke med det du hadde. Du som hinta om at du ikke var fornøyd. Er dere det så er jo alt bra, men da skjønte jeg ikke helt hvorfor du tok det opp. Var bare det.

"Ta til takke"? Det har jeg aldri skrevet.

Jeg er _fornøyd_, men likevel er det vel lov å lengte etter noe? Vis meg det forholdet som er 100% perfekt! Det vil alltid være noe som kunne vært bedre. Det er det sikkert til og med for deg også.

[Gjest jannikke]

"Ta til takke"? Det har jeg aldri skrevet.

Jeg er _fornøyd_, men likevel er det vel lov å lengte etter noe? Vis meg det forholdet som er 100% perfekt! Det vil alltid være noe som kunne vært bedre. Det er det sikkert til og med for deg også.

Nei. Hvis jeg hadde lengtet etter noe hadde jeg jo ikke vært fornøyd. Orker ikke være i et forhold hvor jeg ikke er fornøyd.

[Gjest rosa 73]

Nei. Hvis jeg hadde lengtet etter noe hadde jeg jo ikke vært fornøyd. Orker ikke være i et forhold hvor jeg ikke er fornøyd.

Så man kan bare være fornøyd når man ikke lengter etter _noe_? Med en slik innstilling vil du nok ikke kunne holde ut lenge i et forhold.

[Gjest jannikke]

Så man kan bare være fornøyd når man ikke lengter etter _noe_? Med en slik innstilling vil du nok ikke kunne holde ut lenge i et forhold.

Nei, det vet du selvsagt best. Særlig...

Hvis man har det bra lengter man ikke etter andre gutter og andre forhold, det sier seg selv.

[Gjest sol og regn]

"Det normale etter min erfaring er at du blir glad når du ser vedkommende, du vil være sammen med ham, og det er ikke et ork at han er der bestandig. Likevel kan det være sundt at man har hver sine interesser i tilegg til fellesinteressene. Men da må man ikke la de andre interessene ta overhånd og bli viktigere enn parforholdet."

Det er akkurat sånn vi har det ja, _men_ magefølelsen tuller med meg, og sier at jeg mangler noe. Men hva mer kan jeg ønske meg egentlig? Han er den beste kjæresten en jente kan ønske seg. Jeg er bare redd for at jeg forventer for mye og at dette (denne følelsen) kommer til å skje med andre kjærester også, hvis jeg evnt. gir slipp på ham. For jeg VET at jeg ikke kan være forelsket i alle evigheter, men savner den følelsen jeg hadde for ham før...den kommer vel aldri tilbake tenker jeg.

Uff...er ikke lett dette.

du har ikke sagt hvor gammel du er, nå sitter jeg igjen med det inntrykket etter som tråden har blitt til at du er ganske ung?

Det kan hende at du da bør bryte opp hvis du har denne magefølelsen. Fordi at det gjerne er kjærlighet som beskrevet for mange som kommer når man blir litt eldre og har utforsket ferdig.

Kanskje det er problemet her at du egentlig bør løpe litt rundt før du slår deg til ro?

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Krangling ødelegger, ja!

Da må dere finne ut hvorfor dere krangler, hva ligger bak?

Og er det store eller små ting dere krangler om?

Dessuten kommunisere, slik at dere ikke misforstår hverandre. "Hva mener du egentlig når du sier det der? Jeg oppfatter det sånn eller sånn" Altså komme til bunnen i problemet. Kanskje det viser seg at dere krangler fordi dere ønsker noe av den andre som dere ikke får, men som kan være enkelt å rette opp i.

Leveregel: behandle den andre slik du selv vil bli behandlet.

Vi krangler rett og slett fordi er veldig forskjellige. Opp igjennom disse årene har vi blitt veldig godt kjent med hverandre, og vet hverandres svakheter og sterke sider.. Og vi ofte uenige, netopp pga det at vi har ulike meninger om forskjellige ting. Vi har ikke funnet ut hvordan vi skal løse de, for de kan ikke forandre personligheter for at vi skal være sammen heller.

Vet man skal gi og ta, og ofte i et forhold, men når et par ting krasjer veldig mye, hva gjøre med det?

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Jeg tror det er vanlig at forelskelsen blekner etter noen år og erstattes av en jevnere og roligere kjærlighet. Men jeg tror også det er vanlig at man føler at noe mangler og at han ikke er perfekt, uansett hvor bra man har det sammen.

Hvis man er av den typen som har lett for å tvile, tror jeg man vil føle det slik i alle forhold.

Dermed er det neppe noen løsning å gjøre det slutt av denne grunn, men heller jobbe for å gjenopplive forelskelsen. For som oftest forsvinner den ikke for godt, den kommer og går.

Selv er jeg vilt forelsket på femte året, samtidig som jeg i korte glimt kan synes at han er verdens største dust.

Jeg ser at flere råder deg til å følge magefølelsen.

Hvis du er av den typen som har lett for å gå med en tviler inni deg, vil jeg råde deg til å bli. For tvileren blir man ikke kvitt selv om man skifter partner.

Tusen takk! tenkte å bli minnet på det.

JA; jeg tviler når det gjelder ALT. Alt fra sko keg skal kjøpe, til hvilken jobb jeg skal søke. Er ALLTID usikker, både på meg selv, og andre... Har dager der jeg tror at alt er fint, og jeg er sikker på meg selv, mens andre dager er jeg helt forvirret..

DERFOR tror jeg at denne usikkerheten når det gjelder ham vil komme med andre evnt. kjærester også...

Men som sagt, det er noe jeg bare _tror_...

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Jeg hadde det vel litt som deg i mitt forrige forhold, bortsett fra at det var ikke mye fysisk kontakt der. Det høres jo ut som dere fortsatt puser ganske mye...

Følelsene for han gikk over, han føltes som en bror, og dermed ble det slutt.

Med min nåværende (2 år) så er vel også forelskelsen over, men likevel føler jeg veldig sterkt for ham. Det har gått over i sterk kjærlighet. Ikke helt den samme lidenskapen hele tiden lenger, eller hjertebanken. Men når jeg ser på ham blir jeg varm inni meg, og er så glad for at vi har hverandre.

Ser på ham og tenker at han skal være far til mine barn, og vi skal bli gamle sammen. Ingen tvil altså.

ja, vi gjør det. Jeg er bare _nødt_ til å klemme og kysse på ham, når han er i nærheten. Men som jeg skrev til babette, jeg er i tvil når det gjelder alt, så kanskje hadde jeg vært i tvil hvis jeg hadde vært sammen med noen andre også? Men man vet aldri,før man tar sjansen...

Jaja, vi får se hva som skjer;)

[Gjest please, si at jeg gjør det]

Du trenger en elsker.

*trekke kølapp*

Hehe...

Takk,men nei takk )