Sliter litt nå ja

[Gjest Sliter litt nå]

Har hatt en uunngåelig diskusjon med min samboer ang unge/ikke unge. Saken er at jeg har veldig lyst på unge mens han har ikke. Han sier han er for gammel (er i slutten av 30 årene) + at han må få orden på livet/helsen før han kan ta vare på andre. Det siste skjønner jeg forsåvidt. Men samtidig sier han at kanskje vil han ha barn når alt kommer på stell. Men jeg vet ikke om jeg er villig til å ta sjansen å vente i flere år, til han kanskje er klar for barn. hva om det ikke skjer? har jo da bare "kastet" vekk flere år. Så nå sitter jeg her å må finne ut hva jeg vil, det er veldig skremmende å bryte ut av et forhold som har vart en del år. Er det noen som har vært i en lignende situasjon? råd mottas med kjempestor takk

[mil1365380270]

Jepp! Men så ble vi uplanlagt gravide og mistet. Da gikk det ett lys opp både for fattern og meg, alt kommer ikke nødvendigvis rekende på ei fjøl ;-) Vi er på "hold" enda, men vi har en plan eller to, vi er enige om :-)

[Gjest mij]

Jeg kan bare si at han har like stor rett til å _ikke_ ønske seg barn, som du har rett til å ønske deg barn..

Er det uoverkommelig for deg å ikke få barn, tror jeg du kommer til å bli svært bitter på mannen din etterhvert.

Du må nesten veie dette opp mot hverandre - sannsynligheten for å leve i bitterhet med denne mannen, mot det å risikere å gå fra ham - uten at det garanterer deg noe som helst...

Føler med deg, det må være en fryktelig vond situasjon å være oppi!

[Gjest Forstår du sliter!]

Huff, det der høres ikke lett ut. Hvor gammel er du da? Har du hastverk?

Hadde jeg vært deg så hadde jeg satt meg selv en grense på måneder eller 1/2 år eller 1 år (spørs hvor gammel du er). Hvis han ikke da blir klar for barn hadde jeg tenkt på meg selv og stukket.. Høres kanskje egoistisk ut, men hvis barn er viktig så synes jeg ikke det er riktig å bli værende i et barnløst forhold.

[Gjest Elextra]

Om det er veldig viktig for deg, synes jeg du bør gi ham en frist. Fortell ham at dersom han ikke har lyst til å prøve å få barn innen da og da, vil du forlate ham.

Alternativt kan du si at da og da vil du slutte med prevensjon og at etter dette blir det hans ansvar. Om du benytter denne metoden må du selvfølgelig være klinkende klar, slik at han vet hva han evt. går til.

[Gjest Vekten73]

Om det er veldig viktig for deg, synes jeg du bør gi ham en frist. Fortell ham at dersom han ikke har lyst til å prøve å få barn innen da og da, vil du forlate ham.

Alternativt kan du si at da og da vil du slutte med prevensjon og at etter dette blir det hans ansvar. Om du benytter denne metoden må du selvfølgelig være klinkende klar, slik at han vet hva han evt. går til.

Det har jeg også sagt, men han kan ikke garantere at vil ha barn. Og den sjanssen vet jeg ikke om jeg vil ta. Slutter jeg med prev, vil han tro jeg prøver å lure han

[Gjest Sliter litt nå]

Huff, det der høres ikke lett ut. Hvor gammel er du da? Har du hastverk?

Hadde jeg vært deg så hadde jeg satt meg selv en grense på måneder eller 1/2 år eller 1 år (spørs hvor gammel du er). Hvis han ikke da blir klar for barn hadde jeg tenkt på meg selv og stukket.. Høres kanskje egoistisk ut, men hvis barn er viktig så synes jeg ikke det er riktig å bli værende i et barnløst forhold.

Er 32 og han kan ikke garantere han vil ha unger om 1/2 år eller 1 år.

[Gjest Sliter litt nå]

Jeg kan bare si at han har like stor rett til å _ikke_ ønske seg barn, som du har rett til å ønske deg barn..

Er det uoverkommelig for deg å ikke få barn, tror jeg du kommer til å bli svært bitter på mannen din etterhvert.

Du må nesten veie dette opp mot hverandre - sannsynligheten for å leve i bitterhet med denne mannen, mot det å risikere å gå fra ham - uten at det garanterer deg noe som helst...

Føler med deg, det må være en fryktelig vond situasjon å være oppi!

Joda, det har han. Jeg har et sterkt ønske om barn og derfor er jeg redd jeg vil bli bitter på han viss han evt "holder meg på gress" for så å si at han ikke vil ha barn (han kan ikke garantere han vil ha barn i fremtiden). Men jeg er jo glad i kjæresten min, vi har det bra på alle plan ellers

[Gjest sol etter regn]

Det har jeg også sagt, men han kan ikke garantere at vil ha barn. Og den sjanssen vet jeg ikke om jeg vil ta. Slutter jeg med prev, vil han tro jeg prøver å lure han

...Hvis du er _klinkende klar_ på at du faktisk SLUTTER med prevensjonen, gir tydelig beskjed om at det fra nå av er HANS ansvar hva som skjer - og at du vil bli LYKKELIG om du blir gravid, så er betingelsene greit listet opp.. Da har han et reelt valg.. Jeg ville uansett ikke sjansa på at det ville "gå seg til" om du (mot forventning) skulle bli gravid - siden han sier han ikke vet hva han vil.

Ta deg en virkelig seriøs alvorsprat med han, og legg frem argumentene dine som du har gjort her. Jeg forstår deg godt, jeg forstår også han. Ingen av dere kan garantere for hvordan dere vil tilpasse dere en tilværelse "mot deres vilje" i fremtiden, og da er det kanskje best å gjøre det slutt nå, dersom det ser uoverkommelig ut?

- Er kanskje "minst" smertefullt(?) sånn, og gir deg en sjanse til å finne lykken sammen med noen andre.

Det vil nok ikke akkurat ta KORT tid å komme over noen du er glad i, ei heller finne en ny som er interessert i å få barn kjapt...

Du må nok regne med minst 2-3 år på denne prosessen... Og den biologiske klokka går fort.. særlig om du er rundet 30.. :|

Uansett hva du velger; Lykke til!!

klem fra

[Gjest Sliter litt nå]

...Hvis du er _klinkende klar_ på at du faktisk SLUTTER med prevensjonen, gir tydelig beskjed om at det fra nå av er HANS ansvar hva som skjer - og at du vil bli LYKKELIG om du blir gravid, så er betingelsene greit listet opp.. Da har han et reelt valg.. Jeg ville uansett ikke sjansa på at det ville "gå seg til" om du (mot forventning) skulle bli gravid - siden han sier han ikke vet hva han vil.

Ta deg en virkelig seriøs alvorsprat med han, og legg frem argumentene dine som du har gjort her. Jeg forstår deg godt, jeg forstår også han. Ingen av dere kan garantere for hvordan dere vil tilpasse dere en tilværelse "mot deres vilje" i fremtiden, og da er det kanskje best å gjøre det slutt nå, dersom det ser uoverkommelig ut?

- Er kanskje "minst" smertefullt(?) sånn, og gir deg en sjanse til å finne lykken sammen med noen andre.

Det vil nok ikke akkurat ta KORT tid å komme over noen du er glad i, ei heller finne en ny som er interessert i å få barn kjapt...

Du må nok regne med minst 2-3 år på denne prosessen... Og den biologiske klokka går fort.. særlig om du er rundet 30.. :|

Uansett hva du velger; Lykke til!!

klem fra

Det med alder tenker jeg også på, jeg blir jo ikke yngre heller og sjansene minker for hvert år som går. Vi har hatt både en og to alvorsprater om dette. Snakket mye sammen i går faktisk, der jeg nevnte akkurat det med prev. Men han mente fremdeles det var feil av meg å ligge alt ansvaret på han (hvorfor kan ikke de ta ansvar for en gang skyld?) Er veldig klar over at det vil bli jævlig fremover hvis jeg går. Vi har tross alt vært sammen ganske lenge og er glad i han. Er usikker på hvordan forholdet mellom oss vil bli etterpå. Jeg klarer nok å være venner men han mener det vil bli for vanskelig pga følelsene