Sjalusi - kontakt med gamle ekser

[Dr. Frankenstein]

Synes tigertrollet sier det bra i en annen sjalusitråd her, så jeg kopierer og limer:

"Jeg takler ikke et forhold der jeg ikke kan stole fullt og fast på partneren. Og når jeg gjør det er jeg ikke redd for å miste han."

Det er helt poenget. Hvis man ikke stoler fullt og fast på partneren sin er forholdet dødfødt i utgangspunktet, og stoler man fullt og fast på partneren sin er det ingen grunn til å være sjalu.

Sjalusi er en naturlig del av et forhold. Jeg vil oppfatte det som urovekkende dersom kjæresten min overhodet ikke var redd for at andre skulle kapre meg. Noe du ikke er redd for å miste har jo ikke verdi for deg.

Dessuten er det temmelig naivt å lalle seg inn i en fantasi om at det å stole på noen innebærer at denne personen er immun mot fristelser. Slike mennesker har et ganske forvrengt forhold til den menneskelige natur. Alternativt at de som Tigertrollet er avhengig av et fantasibildet for rett og slett å kunne forholde seg til den barbariske virkeligheten de lever i.

[Gjest Cityrella]

Hei!

Jeg forstår godt hvordan du har det, jeg har også vert sjalu. Men alikevel kan jeg ikke si meg enig i hvordan du ønsker å løse dette.

Selv er jeg bestevenn med min eks kjæreste, vi var sammen i 6 år og deler stortsett alle gode historier og nære venner.. Hvis min nåværende samboer ikke hadde funnet seg i dette hadde valget vert enkelt. Jeg hadde selvfølgelig tatt vare på min beste venn som ikke tvinger meg til å velge mellom to jeg er glad i.

Sjalusi er redsel. Redsel for å miste eller være dåligere enn andre. Eneste måten å få bukt med det er å innse at det er et proble, ditt problem også få hjelp av kjæresten din til å løse det. Det viktigste er imidlertid at han aldri blir offer for din sjalusi... for eksempel at han må be om unskyldning for noe som slettes ikke er galt. Jeg hørte en samlivspedagog si at man skal ikke akseptere sjalusi.

Det som har fungert for meg er å fortelle samboern min om hvordan det føles når jeg blir sjalu, også prøver vi å le litt av det å skape vår egen union. Jo tryggere jeg blir på at han elsker meg, jo mindre sjalusi. Men å nekte han å være sammen med sine nære jentevenner er som å ikke respektere hans dømmekraft når det kommer til å velge venner vs kjærester.

Trolig har kjæresten din vert venn med eksen lenge før dere ble sammen, uten at det har vært noe mer enn det.

lykke til

For meg høres det litt rart ut å være bestevenn med exen. For meg er kjæresten jeg har NÅ min bestevenn, og exen er fortid.

Selvsagt snakker vi sammen om vi treffes, exen og jeg, men vi gjør ikke noe for å holde kontakten. Når vi gjorde det slutt så gjorde vi jo alle forhold oss imellom slutt, både det sexuelle og det vennskapelige, for de to er jo nært knyttet sammen når man er kjærester. Og for meg veldig vanskelig å dele opp.

Pga mitt syn om dette ville ikke jeg likt at min nåværende skulle vært type; bestevenn med sin ex heller, ikke mest pga sjalusi, men fordi jeg ikke ser hvorfor en ex som man burde ha gjort seg ferdig med fortsatt må ha en plass i livet, og også en så speiell plass som en bestevenn.

[Gjest Cityrella]

Sjalusi er en naturlig del av et forhold. Jeg vil oppfatte det som urovekkende dersom kjæresten min overhodet ikke var redd for at andre skulle kapre meg. Noe du ikke er redd for å miste har jo ikke verdi for deg.

Dessuten er det temmelig naivt å lalle seg inn i en fantasi om at det å stole på noen innebærer at denne personen er immun mot fristelser. Slike mennesker har et ganske forvrengt forhold til den menneskelige natur. Alternativt at de som Tigertrollet er avhengig av et fantasibildet for rett og slett å kunne forholde seg til den barbariske virkeligheten de lever i.

Faktisk enig med deg. Når man ikke lenger er redd for å miste kjæresten sin, da har man gått over til å ta den andre for gitt. Det er ikke bra.

Et visst snev av sjalusi er sunt for forholdet, viser at man er redd for å miste den andre og at man har et realistisk syn på verden og hva som kan skje. Og da jobber man også hele tiden for at forholdet skal være bra, og det må man jo.

Når man stoler blindt på noen, så blir man akkurat det, blind for alt som kan skje. Utroskap og brudd kan jo skje de beste.

[ShitDiddelyDo]

Faktisk enig med deg. Når man ikke lenger er redd for å miste kjæresten sin, da har man gått over til å ta den andre for gitt. Det er ikke bra.

Et visst snev av sjalusi er sunt for forholdet, viser at man er redd for å miste den andre og at man har et realistisk syn på verden og hva som kan skje. Og da jobber man også hele tiden for at forholdet skal være bra, og det må man jo.

Når man stoler blindt på noen, så blir man akkurat det, blind for alt som kan skje. Utroskap og brudd kan jo skje de beste.

Ingen vil miste kjæresten sin.

Men det er forskjell på "et lite snev av sjalusi" og det å ikke stole på typen sin.

Ber du han droppe en venninne stoler du åpenbart ikke på han.

Jeg har vært sammen med noen som ikke stoler på meg. Det finnes ingenting som er mer slitsomt enn det.

[Gjest toomy22]

hei.

jeg tror de fleste har det litt slik som deg, tror bare at enkelte er flinkere til å skjule det enn andre.

jeg er selv slik... føler sjalusien komme sigende, men prøver å ikke la den ødelegge noe. jeg vet(ut av det han selv har sagt) at kjæresten min har kontakt med eksen sin gjennom mange år, og jeg kan ikke si dette er noe jeg liker sann kjempegodt. men samtidig har denne personen betydd mye for han før, og det kan jo ikke jeg forandre på. jeg har jo selv en eks som betydde mye for meg, men det var den gang. nå er han bare der liksom. men hadde han møtt eksen for å gå på kafe osv nå som vi har vært sammen lenge, hadde jeg reagert. det er ikke noe jeg synes er greit med mindre det er flere andre til stede.det er fordi jeg synes det ikke er rett, men folk tenker forskjellig de også. mange vil holde kontakten med ekser fordi de mener det går an å være venner. det er jo fint, men man bør ikke tåle hva som helst når det gjelder ekser.

men jeg synes ikke du har noen unormal reaksjon.