Kjæresten har kreft?

[Gjest Q9A- trenger svar]

Dette er kanskje ikke noe fornuftig spørsmål å stille, men jeg gjør det likevel.

For ca to år sida blei jeg kjent med en aller tiders gutt, vi hadde et supert forhold, han var perfekt på alle måter. (har aldri hatt et så bra forhold til noen før) men vi slo opp \hadde pause pga et utenlandsopphold fra min side. Kom tilbake for ikke lenge sida og fant ut at han har fått tilbakeslag av kreft (hadde selvfølgelig ikke sagt det til meg!) Så hvordan takler jeg dette?

Vi har som sagt ikke snakka med hverandre på lenge, veit ikke om det vil fungere og hvis det ikke gjør det er det ekstra dumt siden han er SYK og nedfor fra før av. Vet nemlig at han fortsatt har følelser for meg og jeg vil ikke gjøre han mer vondt enn jeg må hvis det ikke skulle bli noe av. (Grunnen til at jeg tviler litt på et forhold er meg - jeg har litt sykehusangtst, blir helt satt ut av og være der (helt irrasjonelt) og har opplevd at mange rundt meg har vært alvorlig syke og dødd. Er redd for å se hvordan han blir når behandlinga slutter å virke, at jeg skal bli redd å skåne meg selv)

dette ble kanskje litt mye og litt rart, og jeg forventer ikke noen løsning, vet at det er meg og bare meg som må ta avgjørelsen, ,men jeg er veldg åpen for råd og at noen med erfaring med kreftsyke mennesker forteller meg hvordan det kanskje kommer til å bli.....

[Gjest yodo]

Hei!

Vanskelige spørsmål du stiller. Jeg vet ikke hva slags kreft han har, og hvilken prognose. Hva vil du selv oppi dette her da? Å takle en svært syk kjæreste krever alt du har og litt til. Du må være forberedt på å sette deg selv 100% til side og følge ham i ups and downs. Alvorlig syke mennesker i behandling (ofte blir de også veldig syke av selve behandlingen) kan si og gjøre mye rart de ikke mener. De blir dessuten ekstremt selvopptatte, naturlig nok. Og du har selvsagt ingen garanti for at det du yter vil gi noe tilbake når han er over sykdommen. Folk kan forandre seg, sykdom gjør noe med en.

Men hvis du elsker denne mannen og er villig til å ofre "alt" en periode vil du være en utrolig god støtte for ham gjennom dette. Begynn iallefall med å snakke med ham igjen...

[skorpionfisken]

Jeg forstår deg sånn at det er egentlig slutt mellom dere fordi du dro utenlands, men at du nå vurderer om dere skal bli sammen igjen.

Hadde dere blitt sammen igjen hvis han hadde vært helt frisk? Eller vurderer du dette av medlidenhet fordi du vet at han har følelser for deg, og at det er synd i ham som er syk?

Hvis du går inn i et forhold til ham bør det være bare fordi du elsker ham. Ikke av medlidenhet eller plikt. Og hvis du elsker ham så er du heller ikke i tvil. Da går du inn i det med alt du har, sykdom eller ikke. Går du inn i det så må du være forberedt på å kjøre løpet ut, enten til han dør, eller til han er helt frisk. Det innebærer at du nærmest må bo på sykehuset i perioder og sette dine egne behov helt til side.

Sånn som du formulerer deg så har du ikke de rette følelsene, du elsker ham ikke men du synes synd i ham og vurderer å stille opp likevel for å støtte ham.

[Gjest Q9A]

Jeg forstår deg sånn at det er egentlig slutt mellom dere fordi du dro utenlands, men at du nå vurderer om dere skal bli sammen igjen.

Hadde dere blitt sammen igjen hvis han hadde vært helt frisk? Eller vurderer du dette av medlidenhet fordi du vet at han har følelser for deg, og at det er synd i ham som er syk?

Hvis du går inn i et forhold til ham bør det være bare fordi du elsker ham. Ikke av medlidenhet eller plikt. Og hvis du elsker ham så er du heller ikke i tvil. Da går du inn i det med alt du har, sykdom eller ikke. Går du inn i det så må du være forberedt på å kjøre løpet ut, enten til han dør, eller til han er helt frisk. Det innebærer at du nærmest må bo på sykehuset i perioder og sette dine egne behov helt til side.

Sånn som du formulerer deg så har du ikke de rette følelsene, du elsker ham ikke men du synes synd i ham og vurderer å stille opp likevel for å støtte ham.

Hvis han ikke hadde hatt kreft, da hadde jeg helt sikkert gått inn i et forhold med han, for det vi hadde sammen var så bra og spesielt. Men det er jo ingen garanti for at det kommer til å bli det igjen, regner med at vi har forandra oss en del i løpet av denne tida. Det jeg egentlig vurderer er om jeg skal prøve å gå inn i et forhold med han som kanskje ikke kommer til å fungere likevel. For det jeg tenker på er at han kommer til å ta et brudd mye tyngre nå når han er syk en han ellers ville gjort. Jeg syns ikke jeg kan forplikte meg til helt sikkert å være der for han, når jeg ikke vet om dette vil fungere. vet ikke om jeg kommer til å klarer å være den kjæresten han ønsker og fortjener. Og når (hvis) han blir frisk, ville jeg kunne tenke meg å bli sammen med ham igjen!

Og om jeg elsker ham? Jeg vet ikke, syns det er vanskelig å vite når man elsker noen og når man bare er veldig glad i dem;) Det er mulig jeg har gjort det, men det er i så fall lenge siden. Kan hende jeg kommer til å gjøre det igjen hvis vi blir sammen.. men jeg har iallfall følelser for han fortsatt, merka det da jeg snakka med han i tlf;) bare det å høre stemmen hans....!!

[Gjest Q9A]

Hei!

Vanskelige spørsmål du stiller. Jeg vet ikke hva slags kreft han har, og hvilken prognose. Hva vil du selv oppi dette her da? Å takle en svært syk kjæreste krever alt du har og litt til. Du må være forberedt på å sette deg selv 100% til side og følge ham i ups and downs. Alvorlig syke mennesker i behandling (ofte blir de også veldig syke av selve behandlingen) kan si og gjøre mye rart de ikke mener. De blir dessuten ekstremt selvopptatte, naturlig nok. Og du har selvsagt ingen garanti for at det du yter vil gi noe tilbake når han er over sykdommen. Folk kan forandre seg, sykdom gjør noe med en.

Men hvis du elsker denne mannen og er villig til å ofre "alt" en periode vil du være en utrolig god støtte for ham gjennom dette. Begynn iallefall med å snakke med ham igjen...

Takk for svar!

Det var det jeg fant ut jeg også, at hvis jeg går inn i et forhold med han nå, så MÅ jeg "ofre" meg for han mens han er syk uten å tenke på å få noe tilbake. Hvis jeg hadde hatt en garanti for at forholdet kommer til å bli like bra som det var, ville jeg ikke nølt. Men det vet jeg jo ikke, og hvis jeg har gått inn i et forhold og finner ut at jeg vil avslutte det, er det veldig vanskelig å gjøre når han er syk, han vil ta det ekstra tungt da og det vet jeg ikke om jeg klarer.. Så jeg burde bestemme meg nå, før både han og jeg får mer følelser, slik at det er vanskelig å gå tilbake på det

[cec5]

Takk for svar!

Det var det jeg fant ut jeg også, at hvis jeg går inn i et forhold med han nå, så MÅ jeg "ofre" meg for han mens han er syk uten å tenke på å få noe tilbake. Hvis jeg hadde hatt en garanti for at forholdet kommer til å bli like bra som det var, ville jeg ikke nølt. Men det vet jeg jo ikke, og hvis jeg har gått inn i et forhold og finner ut at jeg vil avslutte det, er det veldig vanskelig å gjøre når han er syk, han vil ta det ekstra tungt da og det vet jeg ikke om jeg klarer.. Så jeg burde bestemme meg nå, før både han og jeg får mer følelser, slik at det er vanskelig å gå tilbake på det

Hvis du virkelig var glad i han ville du ikke nølt med å "ofre" deg for han nå som han er syk.

Siden du vurderer det slik at "du ikke kan regne med å få noe tilbake", så burde du nok la han være i fred.

Jeg vet at hvis min samboer hadde blitt alvorlig syk, så ville jeg gjort alt for han.