vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå!!!!!!

[marthe25]

jeg er glad men innerst inne er jeg helt knust!! fikk nettopp en tlf fra bestevenninna mi,vi har vært bestevenner i 14 år,å hun har støttet meg i tykt å tynt!! men hun forsto ikke helt dette med at jeg ville bli mamma........å nå er det hun som er gravid!! vi lo å prata som aldri før men da jeg la på gråt jeg!er hun glad så er jeg glad,hun er jo min bestevenn!! men det er så utrolig urettferdig når alle som ikke vil ha får, men jeg som virkelig vil får det ikke til!!! er vel litt urimelig akkurat nå men jeg er så sint!!!!!!!!!!!! takk for alle svar tilbake,det er godt at noen forstår!!

[Pastella]

Dette er nok helt vanlig. Har hatt det veldig sånn sjøl og det var faktisk ikke før i helga som var at jeg skjønte at ikke jeg kan være lei meg for at andre får det til. Jeg har vært så ille at jeg orker ikke dra på besøk til spes ei venninne fordi hu har en nyfødt en.

Nå i helga var jeg jos ei gammel venninne jeg ikke har sett eller prata med på over 1 år. Og hadde jeg visst hu var gravid hadde jeg sikkert ikke dratt til henne, men hu er 3 mnd på vei og det var da jeg skjønte at hu er jo den samme som før selv om hu er gravid og ikke jeg!

Det er en helt normal følelse den du har, og det går sikkert over til slutt! Snakk med venninnen din om problemet ditt og hva du føler. Er hun ei god venninne da så forstår hun deg. Jeg forklarte min venninne problemet og hu skjønte meg godt!

Jeg syns også det er grådig urettferdig! Men prøv å få kontakt med andre i samme situsjon. Jeg selv har ei i familien som har problemer med å bli gravid og frustrasjonene prater vi mye om sammen og vi forstår hverandre godt. Jeg trur at hvis hu blir gravid kommer jeg faktisk til å bli glad på hennes veiene.

Vi andre må bare smøre oss med tolmodighet og kose oss masse i senga med partneren mens vi venter på at det skal klaffe for oss!

Lykke til!

Hvis du trenger å få forståelse fra noen kan du godt ta kontakt på [email protected] om du ønsker.

[Gjest skjønner ikke helt]

Skjønner ikke helt hvorfor din bestevenninne ikke skjønner at du vil bli mamma ..... ?

Vi var prøvere i mange mange år før vi lykkes. Våre omgangsvenner rundt oss ble gravide, men ikke vi.

Jeg var selvfølgelig glad på demmes vegne. Vi innfant oss i at vi ikke klarte det, og etterhvert søkte vi hjelp.

Da slappet vi nok mer av iforhold til dette med å bli gravide, for vi klarte det selv, og er idag foreldre til to flotte barn.

[jubalong70]

Akkurat slik hadde jeg det før jeg omsider ble gravid med storesøster.

Husker svigerinna mi ringte og fortalte hun var gravid - og det etter at mannen hennes som jobbet borte hadde vært hjemme i 1 helg!!!!!

Selvsagt gledet jeg meg på hennes vegne, men det føltes så urettferdig.

Du har lov til å være sint! Men prøv å ikke drukne helt i din egen sorg. Gråt, hyl, skrik og forbann verdens urettferdighet - og så kommer du deg videre.

Imens skal jeg skjenke deg noen gode og fruktbare tanker.

[marthe25]

Akkurat slik hadde jeg det før jeg omsider ble gravid med storesøster.

Husker svigerinna mi ringte og fortalte hun var gravid - og det etter at mannen hennes som jobbet borte hadde vært hjemme i 1 helg!!!!!

Selvsagt gledet jeg meg på hennes vegne, men det føltes så urettferdig.

Du har lov til å være sint! Men prøv å ikke drukne helt i din egen sorg. Gråt, hyl, skrik og forbann verdens urettferdighet - og så kommer du deg videre.

Imens skal jeg skjenke deg noen gode og fruktbare tanker.

tusen takk for tankene dine! de varmer godt akkurat nå!! idag går det bedre,er vel på "bedringens vei" for å si det sånn!!Gleder meg på hennes vegne,håper det blir min tur snart!! har time 25 juli og da skal jeg masemasemase!!! hvis hun ikke hører på meg så krever jeg en annen lege!!! nå skinner sola ute og jeg skal ut å blåse såpebobler med "ste-gutta mine"!!! go helg alle sammen!