Trenger man egentlig noen andre personer enn sin kjære?

[ShitDiddelyDo]

Det er mange sjalusitråder her for tiden. Enten det er folk som mistrives med at den nye kjæresten skal på jente-/guttetur, uten ham eller henne, eller det er problemer vedrørende gamle kjærester som fortsatt er den nye kjærestens venn.

Jeg lurer på om dere som sliter med sjalusi i forhold til kjærestens gamle kjærester også sliter med kjærestens vanlige venninner? For mange av oss har barndomsvenner. Jenter som gutter. Noen av oss er i mindre eller større vennegjenger. Her er det ofte jenter og gutter. Enkelte av oss stikker ut og tar en kaffe med en venn i ny og ne, uten kjæresten. Enten kaffepartneren er en jentevenn eller en guttevenn.

Er dette også et problem? Hva om jentevennen er jævla pen? Er det et problem at deres nye kjæreste stikker og ser en film med sin 10 år gamle venninne på samme måte som han har gjort i de 10 årene han har kjent henne?

Eller bør dette vennskapet opphøre når han møter deg?

Og hva med dem man har hatt sex med. Ikke en kjæreste men et tilfeldig knull. Sånne finnes vel i en hver vennegjeng. Mange av oss har en eller annen gang feid over en i vennegjengen, for ikke å snakke om opptil flere blant noen i vennegjengens venner.

Er dette også folk man bør holde seg unna?

Trenger man egentlig venner når man har kjæreste? Det er vel egentlig spørsmålet.

Nei, her er det uhyre mange eiesyke mennesker. Spesielt kvinnfolk. Dere stoler overhodet ikke på partnerne deres, og det forklarer vel egentlig hvorfor dere må skrive her på samlivsforumet i utgangspunktet. Ikke rart ting går dårlig eller kommer til å gå dårlig en gang i framtiden. Hvorfor man er sammen med mennesker man ikke stoler på er ikke for meg til å fatte, men det er absurd å lese hvordan disse jentene, for det er stort sett jenter, gjør problemet til guttens. Det er ikke jentas sjalusi som er problemet. Det er guttens venninne som er problemet. Altså ligger problemet hos gutten og det er han som må løse det ved å kutte ut en venn.

Makan til selvsentrete kvinnfolk.

Heldigvis fungerer ikke verden i virkeligheten slik samlivsforumet her ser ut til å fungere. Jeg er 30 år gammel og har i hvert fall ikke sett mye til den slags oppførsel til nå. Jeg har god erfaring med å bli stolt på, og jeg stoler selv på dem jeg er sammen med. Hvis ikke hadde jeg ikke vært sammen med dem. Jeg ser det samme hos mine venner. Vil jeg ut og ta en kaffe eller en øl med en god venninne gjør jeg det. Ingen har problemet med det. De to som har hatt problemer med det var sykelige sjalue, og de dumpet jeg naturligvis. Det går ikke an å være sammen med den slags mennesker. Disse har problemer og trenger hjelp langt utover det noen på utsiden av gjerdet til et gærnehus kan gi.

Jeg forstår for øvrig heller ikke problemet med en persons fortid i form av en tidligere kjæreste. Ofte er vel mine tidligere kjærester de siste jeg vil til sengs med, uansett hvor gode venner de er. Det er fortid. Noe som er over.

Verre må det være med nye jenter. Så hvis ikke dere sjalusipsykopatene visste det før så vet dere det nå. Trusselbildet er langt større når typen er på byen og møter lettkledde berusede unge kvinner med former til å dø for, enn når han er ute og tar en kaffe med sin forhenværende kjærlighet.

Mitt tips til de som vil at kjæresten skal kutte ut gamle venninner som tilfeldigvis er veldig pene, tidligere kjærester eller et fylleknull en eller annen gang i fortiden, er at de konfronterer gutten eller jenta med sine tanker.

Så får vi se hvor lenge det varer.

For er det noe som sliter på et forhold er det sjalusi og mistillit. De som ikke ser dette har enten aldri vært i et forhold eller så er de veldig, veldig unge.

Trust no one! Med den innstillinga kommer det til å gå dere godt!

[Lillemus]

*Slengkyss*

[Gjest PerKristian]

Hvis man ikke kan opprettholde samkvem med sine venner etter at man går inn i et forhold, så bærer man usle menneskelige kvaliteter. Mange har smertelig fått erfare det.

[tonie]

Jeg er ganske så enig med deg, MEN jeg synes det er jeg synes også at det å ta hensyn til hverandre er et must i et forhold. Altså, si at kjæresten min ble bedratt av sin forrige kjæreste. At hun for eksempel hadde hatt et forhold med en av sine ekser bak hans rygg, og at angsten for å oppleve noe lignende fortsatt satt i ham. Da ville jeg _lett_ latt være å gå ut på byen md mine gamle elskere. Ekser er ekser, kjæresten er viktigere. Som sagt, for meg er det et lett valg:-)

[ShitDiddelyDo]

Jeg er ganske så enig med deg, MEN jeg synes det er jeg synes også at det å ta hensyn til hverandre er et must i et forhold. Altså, si at kjæresten min ble bedratt av sin forrige kjæreste. At hun for eksempel hadde hatt et forhold med en av sine ekser bak hans rygg, og at angsten for å oppleve noe lignende fortsatt satt i ham. Da ville jeg _lett_ latt være å gå ut på byen md mine gamle elskere. Ekser er ekser, kjæresten er viktigere. Som sagt, for meg er det et lett valg:-)

"Da ville jeg _lett_ latt være å gå ut på byen md mine gamle elskere. Ekser er ekser, kjæresten er viktigere. Som sagt, for meg er det et lett valg:-)"

Men ofte er det sånn at kjærester kommer og går, mens venner består. Eller noe i den duren.

Jeg tror at de som er utro er det uansett. Man møter alltid noen, og en eks, altså en det av en eller annen grunn er såpass over med at man kan ha et normalt vennskap, er det i hvert fall ikke for egen del nærliggende å tenne på seksuelt og risikere et nytt forhold for.

Jeg er naturligvis enig i at man må ta hensyn til sin partner, men det gjelder begge veier. Og en jente (eller gutt) som ber deg droppe et helt vanlig vennskap, tar overhodet ikke hensyn til andre enn seg selv.

Men med sånne jenter vil det før eller siden gå til helvete uansett.

Ingenting sliter mer på et forhold enn sjalsi og manglende tillit.

[ShitDiddelyDo]

Hvis man ikke kan opprettholde samkvem med sine venner etter at man går inn i et forhold, så bærer man usle menneskelige kvaliteter. Mange har smertelig fått erfare det.

Helt enig.

[ShitDiddelyDo]

*Slengkyss*

Flørta!

[Åsemor]

Jeg ser ikke poenget i å være sjalu. Hadde jeg vært det hadde jeg hatt et jævla stort problem, med en samboer som er ute gjennomsnitlig 2-3 ganger per mnd mens jeg sitter hjemme. Jeg har sagt at jeg heller vil høre av han at han har hatt en lang samtale med en eks enn at jeg hører det av henne, og det vet han og respekterer.

Minner meg om at jeg skulle prøve å finne noen å dra på byen med i morra... Mens han sitter hjemme selvfølgelig.

Jeg tror ikke folk er sjalu med vilje. Har ei venninne som er over-sjalu, og gjorde det slutt med kjæresten en gang fordi han ikke kunne redgjøre for alle minuttene han hadde ringt med kontantkortet sitt... Tror ikke hun VIL ha det sånn, men følelsene inni henne sier at da er det noe ALVORLIG galt når han ikke kan fortelle henne hvem hun har ringt til. For andre folk, som meg f.eks, ville det ikke falt inn å engang tenke på hvem og når kjæresten ringer.

Nei, hvem sambo prater med, ser på eller snakker om når han er på byen eller guttetur eller hva, det får bli hans business. Hadde han hatt lyst å ligge med ei dame han traff på byen hadde det vært noe alvorlig galt i forholdet vårt uansett, og jeg håper vi klarer å fikse det eller gjøre det slutt før det går så langt.

[ShitDiddelyDo]

Jeg ser ikke poenget i å være sjalu. Hadde jeg vært det hadde jeg hatt et jævla stort problem, med en samboer som er ute gjennomsnitlig 2-3 ganger per mnd mens jeg sitter hjemme. Jeg har sagt at jeg heller vil høre av han at han har hatt en lang samtale med en eks enn at jeg hører det av henne, og det vet han og respekterer.

Minner meg om at jeg skulle prøve å finne noen å dra på byen med i morra... Mens han sitter hjemme selvfølgelig.

Jeg tror ikke folk er sjalu med vilje. Har ei venninne som er over-sjalu, og gjorde det slutt med kjæresten en gang fordi han ikke kunne redgjøre for alle minuttene han hadde ringt med kontantkortet sitt... Tror ikke hun VIL ha det sånn, men følelsene inni henne sier at da er det noe ALVORLIG galt når han ikke kan fortelle henne hvem hun har ringt til. For andre folk, som meg f.eks, ville det ikke falt inn å engang tenke på hvem og når kjæresten ringer.

Nei, hvem sambo prater med, ser på eller snakker om når han er på byen eller guttetur eller hva, det får bli hans business. Hadde han hatt lyst å ligge med ei dame han traff på byen hadde det vært noe alvorlig galt i forholdet vårt uansett, og jeg håper vi klarer å fikse det eller gjøre det slutt før det går så langt.

Enig med deg i at de sannsynligvis ikke er rabiate med vilje.

Men det de i så fall trenger er hjelp med sin sjalusi. For det er i denne problemet ligger. Her ser de ut til å dytte problemet over på personen de ikke stoler på. Og det er feil og ikke minst egoistisk.

[Gjest du traff et ømt punkt nå]

Uff. Jeg ofret et kanonbra vennskap til en mann (som dog hadde hatt varme følelser for meg, og som jeg hadde tulleklina med i fylla) fordi kjæresten ikke taklet vennskapet.

Jeg gremmes over det, og jeg savner kompisen min enda, tre år etter.

Den gang var jeg nyforelska og lettere å "lure". I dag ser jeg at det var helt horribelt av kjæresten min å forlange vennskapsbrudd, og horribelt av meg å ofre vennskapet til fordel for kjæresten.

Usjameg.

[ShitDiddelyDo]

Uff. Jeg ofret et kanonbra vennskap til en mann (som dog hadde hatt varme følelser for meg, og som jeg hadde tulleklina med i fylla) fordi kjæresten ikke taklet vennskapet.

Jeg gremmes over det, og jeg savner kompisen min enda, tre år etter.

Den gang var jeg nyforelska og lettere å "lure". I dag ser jeg at det var helt horribelt av kjæresten min å forlange vennskapsbrudd, og horribelt av meg å ofre vennskapet til fordel for kjæresten.

Usjameg.

Sånt er kjipt. Og det er jo ingen grunn til at det skal bli sånn.

[Gjest Daisy]

Vet du hva? Dette må være noe av det bedre jeg har lest her inne. Leste ikke at det var du som skrev det først heller.

Bra!

[Gjest tjohooo]

Er ikke så sikkert på om du har rett angående det der med at trusselbildet er verre når han er på byen enn når han sitter med en eks.

[Clue1365380406]

Joda, mannen min har jentevenner, han. Men mest guttevenner, og det er de han tilbringer tid sammen med.

Men flere av hans venninner, og et par ekser har samme hobby som han, og de møtes ganske ofte.

Helt uproblematisk for meg. Det har vel litt å gjøre med det at han har et avklart forhold til disse, og at jeg også har møtt dem.

Tror det er viktig å bli introdusert for venninner og evt ekser som partneren har kontakt med. Mange sånne sjalusiproblemer unngås da.

Mannen min skal også på to turer i sommer i forbindelse med hobbyen sin, som han driver på høyt nivå. Helt greit! Men det hadde ikke vært så greit hvis han hadde holdt de venninnene og eksene "unna" meg, da hadde jeg nok vært litt usikker.

Enig med deg i at nye bekjentskaper er en mye større trussel, hvis en slaø si det sånn. De er jo nye og spennende.

Det med at kjærester kommer og går, men venner består, kan nok stemme. Men jeg føler det blir litt annerledes når det er den en er gift med det er snakk om. Det er jo den nærmeste, og det er jo meningen det skal vare livet ut (selv om det ikke gjør det for mange, er det den innstillingen en har).

Da bør partneren telle mer enn venner hvis det blir en slik konflikt, synes jeg. Selv om en ikke skal finne seg i alt da heller.

[laguna1365380434]

Veldig fint innlegg! :-)

Og jeg er helt enig.

Men det må være veldig ensomt når en føler det slik at en ikke kan stole på andre enn seg selv,og kanskje ikke det engang.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg ikke føler det sånn. Det må være et slit.

:-)

[Gjest Daisy]

Uff. Jeg ofret et kanonbra vennskap til en mann (som dog hadde hatt varme følelser for meg, og som jeg hadde tulleklina med i fylla) fordi kjæresten ikke taklet vennskapet.

Jeg gremmes over det, og jeg savner kompisen min enda, tre år etter.

Den gang var jeg nyforelska og lettere å "lure". I dag ser jeg at det var helt horribelt av kjæresten min å forlange vennskapsbrudd, og horribelt av meg å ofre vennskapet til fordel for kjæresten.

Usjameg.

Da synes jeg du skal ta kontakt med kompisen igjen. Ekte venner er der fremdeles til tross for slike ting. Og jeg snakker av erfaring på sett og vis.

[ShitDiddelyDo]

Veldig fint innlegg! :-)

Og jeg er helt enig.

Men det må være veldig ensomt når en føler det slik at en ikke kan stole på andre enn seg selv,og kanskje ikke det engang.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg ikke føler det sånn. Det må være et slit.

:-)

Det må uten noen som helst tvil være et helvete å ha det sånn. Men i dag går man jo til psykolog for de minste avvik, så disse sjalusifolka burde kanskje vurdere en tur til en eller annen terapeut av et eller annet slag de også.

Jeg er glad jeg ikke har det sånn jeg også, men jeg har vært på den andre siden et par ganger og det er et slit ut av en annen forbanna verden.

Man skal godta relativt mye for å takle en partner som ikke stoler på en.

[Gjest Daisy]

Veldig fint innlegg! :-)

Og jeg er helt enig.

Men det må være veldig ensomt når en føler det slik at en ikke kan stole på andre enn seg selv,og kanskje ikke det engang.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg ikke føler det sånn. Det må være et slit.

:-)

Min filosofi er at man ikke kan gjøre stort fra eller til uansett, så det beste er å satse og stole på den en skal stole på. Er ikke vedkommende til å stole på, finner man det ut før eller siden og da er ikke han/hun verdt det.

[ShitDiddelyDo]

Joda, mannen min har jentevenner, han. Men mest guttevenner, og det er de han tilbringer tid sammen med.

Men flere av hans venninner, og et par ekser har samme hobby som han, og de møtes ganske ofte.

Helt uproblematisk for meg. Det har vel litt å gjøre med det at han har et avklart forhold til disse, og at jeg også har møtt dem.

Tror det er viktig å bli introdusert for venninner og evt ekser som partneren har kontakt med. Mange sånne sjalusiproblemer unngås da.

Mannen min skal også på to turer i sommer i forbindelse med hobbyen sin, som han driver på høyt nivå. Helt greit! Men det hadde ikke vært så greit hvis han hadde holdt de venninnene og eksene "unna" meg, da hadde jeg nok vært litt usikker.

Enig med deg i at nye bekjentskaper er en mye større trussel, hvis en slaø si det sånn. De er jo nye og spennende.

Det med at kjærester kommer og går, men venner består, kan nok stemme. Men jeg føler det blir litt annerledes når det er den en er gift med det er snakk om. Det er jo den nærmeste, og det er jo meningen det skal vare livet ut (selv om det ikke gjør det for mange, er det den innstillingen en har).

Da bør partneren telle mer enn venner hvis det blir en slik konflikt, synes jeg. Selv om en ikke skal finne seg i alt da heller.

Men under normale forhold er det jo ingen grunn til at en konflikt hvor man må velge mellom kone eller venner skal oppstå. Da må det i så fall ha skjedd et eller annet.

[ShitDiddelyDo]

Min filosofi er at man ikke kan gjøre stort fra eller til uansett, så det beste er å satse og stole på den en skal stole på. Er ikke vedkommende til å stole på, finner man det ut før eller siden og da er ikke han/hun verdt det.

Så rett så rett!