Trenger man egentlig noen andre personer enn sin kjære?

[Gjest Cityrella]

Nei, det har jeg ikke noe til overs for, så klart.

Men jeg ser for meg at det kan være personavhengig. Altså at man kan finne det helt ok at partneren pleier omgang med noen, med andre kan det oppleves som en trussel.

Det kan jo være at du ser falskheten og den skjulte agendaen til en person som kjæresten din ikke ser? Man burde stole på hverandre da også, men da skjønner jeg at det kan oppleves ubehagelig.

Hvis forholdet er i en bølgedal etter noen år f.eks, og kjæresten din tømmer sine sorger til, og får trøst av en du vet ikke liker deg, og som hele tiden har villet bli sammen med kjæresten din? Da tror jeg det er vanskelig å smile og si "ha det hyggelig sammen, da" og mene det :-) Og da er man jo også per def. sjalu.

Her inne virker det som folk er sjalue, i virkeligheten opplever jeg det som alt for mange stoler blindt på partneren sin. Herregud, hvis de bare hadde åpnet øynene og sett hva som foregikk?!!

Ja, jeg og synes det virker som mange etter noen år bare begynner å stole blindt på partneren. Dytter han til syden med gutta omtrent for å få litt tid alene, uten tanke på om han kanskje finner på noe. Det er liksom ikke aktuelt.

Sannheten er jo at halvparten av oss faktisk finner på noe tull, og det synes jeg man bør ha i bakhodet. Man skal ikke ta den andre for gitt, men heller ikke kontrollere og kvele.

[Goliath]

Det var, som du forsto, et relativt sarkastisk spørsmål.

Det forstod jeg ja:-)

Men desverre er det nok ikke alle som forstår det.

Jeg hadde en gang en svært sjalu kjæreste. Det var egentlig hennes eneste "lyte", men det var nok til at forholdet ikke var "liv laga".

Det drev meg nesten til vanvidd.....helt seriøst.

[ShitDiddelyDo]

Men flertallet av folk er vel ikke slik? Det er vel noen få som sliter veldig med sjalusi?

Å dra på ferietur med gutta hadde vel ikke jeg likt at han gjorde heller, men mest fordi jeg synes at ferien er det vi to som skal dele, evt vi og så sammen med en gjeng, ikke pga sjalusi.

Gutteturer synes jeg ikke behøver være lenger enn en lang-helg. Men her er det jo også et økonomisk spm da.

Å sjekke eller spørre om hvem som ringer/sms'er kunne ikke ramla meg inn pga mistanker om nos snusk, men av og til lurer man jo, av ren nysgjerrighet. Gjør meg ikke noe om jeg ikke får vite det.

Det med exer, det er vanskeligere, tror jeg hadde hatt vansker med å akseptere at han skulle hatt venne-kontakt med exen. Hvis de to feks skulle gått ut på kaffe hadde jeg nok blitt sjalu. I min verden har man ikke sånn kontakt med exer, jeg har ikke noe behov for å ha det med min ex, og da skjønner jeg heller ikke hvorfor andre har det (når det ikke er barn i bildet).

Er liksom det med at man må da ha andre venner enn akkurat de(n) man har elsket og elsket med. Kan ikke se at et slikt forhold kunne blitt ukomplisert jeg. Men det er jo mitt syn.

Jeg håper og tror du har rett i at det ikke er så veldig mange som er sjalusipsykopater. Og at de til tider viser seg er inne er vel rett og slett fordi de har problemer i forholdet, gjerne grunnet denne sjalusien, og spør om råd her.

Det jeg dog finner litt merkelig er at de ser ut til å søke støtte fra de som er enige, og nærmest skjeller ut de som ympter frampå om at de må forsøke å gjøre noe med sin sjalusi.

Som det gærne kvinnfolket under her som kom i forsvarsposisjon så fort jeg eller andre skrev at hun kanskje burde gå i seg selv.

Selv har jeg bare erfart to slike på kroppen, men jeg har jo sett dem. Hehe, har jo hatt kompiser som knapt har fått lov til å gå ut av døra. Han ene har jeg faen ikke sett på 7 år, annet enn de gangene jeg har møtt han tilfeldig. Han meldte seg helt ut av vennegjengen. Men det var første dama hans, og hun hadde med det en helvetes makt over han og det utnyttet hun maksimalt. Men det var det vel andre galskapssymptomer med i bildet også.

[ShitDiddelyDo]

Det forstod jeg ja:-)

Men desverre er det nok ikke alle som forstår det.

Jeg hadde en gang en svært sjalu kjæreste. Det var egentlig hennes eneste "lyte", men det var nok til at forholdet ikke var "liv laga".

Det drev meg nesten til vanvidd.....helt seriøst.

Har hatt et par sånne jeg også. Det er et helvete ut av en annen verden.

Til slutt blir man drittlei hele dama og stikker.

Selv mistet jeg i hvert fall alt som het følelser for begge to.

[Åsemor]

Hvorfor er det så viktig for dere å ikke gå ut sammen?

Jeg har ikke vært med ut fordi jeg har vært gravid og hatt et nyfødt barn, og hvis jeg skal ut nå, må han være hjemme med babyen. Jeg overlater ikke henne til andre enda.

Vi var ute sammen nesten hver eneste helg for noen år siden.

[Gjest Cityrella]

Jeg håper og tror du har rett i at det ikke er så veldig mange som er sjalusipsykopater. Og at de til tider viser seg er inne er vel rett og slett fordi de har problemer i forholdet, gjerne grunnet denne sjalusien, og spør om råd her.

Det jeg dog finner litt merkelig er at de ser ut til å søke støtte fra de som er enige, og nærmest skjeller ut de som ympter frampå om at de må forsøke å gjøre noe med sin sjalusi.

Som det gærne kvinnfolket under her som kom i forsvarsposisjon så fort jeg eller andre skrev at hun kanskje burde gå i seg selv.

Selv har jeg bare erfart to slike på kroppen, men jeg har jo sett dem. Hehe, har jo hatt kompiser som knapt har fått lov til å gå ut av døra. Han ene har jeg faen ikke sett på 7 år, annet enn de gangene jeg har møtt han tilfeldig. Han meldte seg helt ut av vennegjengen. Men det var første dama hans, og hun hadde med det en helvetes makt over han og det utnyttet hun maksimalt. Men det var det vel andre galskapssymptomer med i bildet også.

Men hvis noen sliter veldig, så synes jeg jo at partneren bør støtte og prøve å hjelpe da, om personen er interessert i å bevare forholdet.

Jeg synes ikke det er fullstendig uhørt å kanskje ikke være så mye med en venninne (som faktisk er en ex) hvis den nye kjæresten sliter med dette. Jeg heller skjønner ikke helt hvorfor man har behov for å være venn slik med en ex. Exer er for meg fortid, og holder man fast i dem, virker det liksom ikke som man er ferdig med dem..

For meg er det største problemet hva sjalusi angår at jeg ikke stoler på alle kompisene til kjæresten.

Og da er jeg redd at presset fra disse "ustabile" kanskje blir stort for min kjære, sånn at han gjør ting han normalt ikke ville gjort. (For noen av disse kompisene er damer ALT som betyr noe, koste hva det koste vil.. og da er det ikke så moro å slippe ham på guttetur til Amsterdam...)

[Gjest Cityrella]

Jeg har ikke vært med ut fordi jeg har vært gravid og hatt et nyfødt barn, og hvis jeg skal ut nå, må han være hjemme med babyen. Jeg overlater ikke henne til andre enda.

Vi var ute sammen nesten hver eneste helg for noen år siden.

Ok:) Virket bare som du gjorde et poeng ut av at dere helst ikke gikk ut sammen. Vet om noen par som er slik, selv uten barn, og det virker bare snålt...

[Åsemor]

Ok:) Virket bare som du gjorde et poeng ut av at dere helst ikke gikk ut sammen. Vet om noen par som er slik, selv uten barn, og det virker bare snålt...

Kanskje det er det som skal til for noen, for å ha det hyggelig? Kjenner noen som krangler noe voldsomt hver eneste gang de er ute sammen, så det hadde sikkert vært bedre for de å gå ut alene en gang iblant.

Men jeg er glad vi kan være venner og kjærester selv om vi er fulle og. OG at vi kan være gode kjærester blant andre pene folk som vi ser på.

[Gjest Cityrella]

Kanskje det er det som skal til for noen, for å ha det hyggelig? Kjenner noen som krangler noe voldsomt hver eneste gang de er ute sammen, så det hadde sikkert vært bedre for de å gå ut alene en gang iblant.

Men jeg er glad vi kan være venner og kjærester selv om vi er fulle og. OG at vi kan være gode kjærester blant andre pene folk som vi ser på.

Ja, krangler man bare så er det kanskje greit å gå ut alene.

Hvorfor skulle man ikke kunne være gode kjærester blant pene folk?

Synes det virker som mange blåser opp dette med å se på andre så veldig jeg. Klart det er pene folk rundt, klart man ser dem, om på andre folk som går forbi, men man får da vel ikke lyst på alle pene? Eller er det bare jeg som er sær?

Jeg kan jo se at en mann er pen, men det bryr meg midt på ryggen liksom, jeg ser ikke noe lenger på ham enn på andre. Om vi er ute på byen og folk har pynta seg å ser pene ut, så sitter man da ikke og ser slik på andre om man ikke er på sjekkern, eller?

[Åsemor]

Ja, krangler man bare så er det kanskje greit å gå ut alene.

Hvorfor skulle man ikke kunne være gode kjærester blant pene folk?

Synes det virker som mange blåser opp dette med å se på andre så veldig jeg. Klart det er pene folk rundt, klart man ser dem, om på andre folk som går forbi, men man får da vel ikke lyst på alle pene? Eller er det bare jeg som er sær?

Jeg kan jo se at en mann er pen, men det bryr meg midt på ryggen liksom, jeg ser ikke noe lenger på ham enn på andre. Om vi er ute på byen og folk har pynta seg å ser pene ut, så sitter man da ikke og ser slik på andre om man ikke er på sjekkern, eller?

Det er bare det at jeg har noen venninner som ikke takler å være i samme rom som pene damer, i tilfelle typen skulle se på henne.

[Gjest Cityrella]

Det er bare det at jeg har noen venninner som ikke takler å være i samme rom som pene damer, i tilfelle typen skulle se på henne.

Ah.. OK. Det er jo ganske uungåelig det ja, om de er i samme rom.

Men hvis han virkelig SER på andre damer skjønner jeg dem da, men ikke hvis det bare er fordi de jo er i synsfeltet nødvendigvis.

[Goliath]

Har hatt et par sånne jeg også. Det er et helvete ut av en annen verden.

Til slutt blir man drittlei hele dama og stikker.

Selv mistet jeg i hvert fall alt som het følelser for begge to.

Mine følelser svant også fort hen....

Veldig synd, for hun var en helt suveren jente på alle andre måter.

Men helt umulig for meg å leve sammen med - ene og alene av den grunn.

[mil1365380270]

Det er ikke innenfor rimelighetens grenser når noen sliter seg fordervet over at kjæresten stikker ut med jentegjengen, drar på en jentetur til syden, er livredde hver gang hun er på byen og ikke kommer hjem før klokka fem, begynner å sjekke tekstmeldingene til partneren, og vil få fyren til å droppe, som jenta under her er inne på, en venninne fordi han tidligere har vært sammen med henne men nå er en god venn.

Man skal ta hensyn, men det går, som skrevet i hovedinnlegget, begge veier.

Og en som krever noe sånt tar ikke hensyn.

Jeg ville dumpet en jente som ikke stolte på meg. Det går rett og slett ikke an å være sammen med en sånn jente. Det er for slitsomt. Jeg har nylig gjort det også. Ikke bare derfor, men det var en av hovedgrunnene.

Du aner ikke hvor slitsomt det er med alt det meningsløse gnålet om hvor jeg har vært, hvorfor jeg ikke svarte på sms før etter et par timer, hvorfor vi dro ut etter guttekvelden fordi hun foretrekker at par går ut sammen, hvem det var som sendte den sms-en, osv.

Jeg tviler ikke på at det er slitsomt å være veldig sjalu, men jeg er ikke i tvil om at det er minst like ille når noen ikke stoler på en.

Jeg har også vært i et sånt forhold. Alt jeg gjorde skulle kontrolleres, han derimot, elsket å flørte når jeg var til stede????! Sykt! Også var det anger og grining og sutring når det ble slutt, jeg ble helt kvalm! Det er 15 år siden, men jeg tåler ikke trynet på fyren den dag i dag. Null respekt igjen, kun forakt!

[Babette]

Ah.. OK. Det er jo ganske uungåelig det ja, om de er i samme rom.

Men hvis han virkelig SER på andre damer skjønner jeg dem da, men ikke hvis det bare er fordi de jo er i synsfeltet nødvendigvis.

Men husk at den som er sjalu ofte ser syner. Det som for andre mennesker ser ut som en hyggelig samtale, kan for en sjalu kjæreste fortone seg som intim flørt.

[Gjest Cityrella]

Men husk at den som er sjalu ofte ser syner. Det som for andre mennesker ser ut som en hyggelig samtale, kan for en sjalu kjæreste fortone seg som intim flørt.

Ja, det er sikkert sant. Vondt å ha det sånn da sikkert, for begge parter.

[Gjest Sinai]

Merkelig å våkne opp fra min drøm og lese denne tråden

Jeg drømte nemlig at samboeren ringte meg og sa at han heller ville være sammen med en god venninne (og ex)! Jeg ble helt fortvilet og ropte: -"hvis jeg ikke kan stole på deg, hvem skal jeg kunne stole på da?"

Jeg ble litt skremt av at jeg kunne finne på noe så tullete å drømme om. Er det noen han ikke ville finne på å være utro med, så er det hans gamle venninner!

Samboeren min går ofte ut med venninner, han har også flere venninner enn kompiser- helt uproblematisk. En natt ble han borte hele natta uten å si fra. Jeg var mest redd det hadde hendt noe med han. Stoler helt og fult på han. Ellers ser jeg ikke vitsen med å være sammen.

Men i begynnelsen av forholdet hadde han en dame han hadde møtt på nettet som han drev å skrev med, og da foreslo jeg at jeg kunne ta hennes plass :-)

Tror du har vært litt uheldig med damene du har vært sammen med, de fleste damer er vel ikke kontrollfrikere? eller?

[Gjest Cityrella]

Merkelig å våkne opp fra min drøm og lese denne tråden

Jeg drømte nemlig at samboeren ringte meg og sa at han heller ville være sammen med en god venninne (og ex)! Jeg ble helt fortvilet og ropte: -"hvis jeg ikke kan stole på deg, hvem skal jeg kunne stole på da?"

Jeg ble litt skremt av at jeg kunne finne på noe så tullete å drømme om. Er det noen han ikke ville finne på å være utro med, så er det hans gamle venninner!

Samboeren min går ofte ut med venninner, han har også flere venninner enn kompiser- helt uproblematisk. En natt ble han borte hele natta uten å si fra. Jeg var mest redd det hadde hendt noe med han. Stoler helt og fult på han. Ellers ser jeg ikke vitsen med å være sammen.

Men i begynnelsen av forholdet hadde han en dame han hadde møtt på nettet som han drev å skrev med, og da foreslo jeg at jeg kunne ta hennes plass :-)

Tror du har vært litt uheldig med damene du har vært sammen med, de fleste damer er vel ikke kontrollfrikere? eller?

Hvorfor tror du det er mindre sjans for at han er utro med en gammel venninne som han tross alt kjenner godt, har god tone og kjemi med og som han lett kan være det med, uten å bli oppdaget, enn en annen vilt fremmed dame?

Jeg tror ikke han er det altså, jeg bare lurer på hvorfor du er så sikker på dette:)

[Babette]

Jeg har også vært i et sånt forhold. Alt jeg gjorde skulle kontrolleres, han derimot, elsket å flørte når jeg var til stede????! Sykt! Også var det anger og grining og sutring når det ble slutt, jeg ble helt kvalm! Det er 15 år siden, men jeg tåler ikke trynet på fyren den dag i dag. Null respekt igjen, kun forakt!

Akkurat det der er et underlig fenomen. Jeg vet om flere menn som både flørter mye og tildels går lenger enn flørt. Disse er temmelig kontrollerende og sjalu overfor kona.

Kanskje et utslag av "På seg selv kjenner man andre?"

For øvrig mener jeg at det beste er om man setter grenser for seg selv i forholdet, ikke for partneren. Sånn har i alle fall vi det.

Av enkelte her inne har dette blitt tolket som at jeg tolererer hva som helst.

Det er rettere å si at jeg ikke nekter ham noe som helst, og at jeg ikke bryr meg om å kontrollere og sjekke og få full rapport om hva han gjør. Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro.

I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det.

Han må selv sette grensene, enten han er på utdrikningslag, på guttetur eller på konferanse med jobben.

Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv.

Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det.

Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen.

[morsan]

Akkurat det der er et underlig fenomen. Jeg vet om flere menn som både flørter mye og tildels går lenger enn flørt. Disse er temmelig kontrollerende og sjalu overfor kona.

Kanskje et utslag av "På seg selv kjenner man andre?"

For øvrig mener jeg at det beste er om man setter grenser for seg selv i forholdet, ikke for partneren. Sånn har i alle fall vi det.

Av enkelte her inne har dette blitt tolket som at jeg tolererer hva som helst.

Det er rettere å si at jeg ikke nekter ham noe som helst, og at jeg ikke bryr meg om å kontrollere og sjekke og få full rapport om hva han gjør. Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro.

I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det.

Han må selv sette grensene, enten han er på utdrikningslag, på guttetur eller på konferanse med jobben.

Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv.

Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det.

Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen.

Hvis han faktisk ender opp på nightcap med en kvinnelig kollega på hotellrommet, så ville han vel ha gjort det uansett om kona hadde lagt ned forbud mot det eller ikke! ;-(

Jeg er enig med deg - man må sette grenser for seg selv. Det er ikke ensbetydende med at man tolererer hva som helst fra den annen part.

[Gjest Sinai]

Hvorfor tror du det er mindre sjans for at han er utro med en gammel venninne som han tross alt kjenner godt, har god tone og kjemi med og som han lett kan være det med, uten å bli oppdaget, enn en annen vilt fremmed dame?

Jeg tror ikke han er det altså, jeg bare lurer på hvorfor du er så sikker på dette:)

Det var vel det som var tema for drømmen. I drømmen så jeg hvor enkelt det var for han å snike seg unna med venninnen uten at jeg oppdaget noe.

Virkeligheten er den at jeg kjenner begge, og kan ikke tenke meg at de ville finne på noe sånt! Jeg tror egentlig ikke han er typen til å bedra heller. Men hvem er vel det, eller hva?