Trenger man egentlig noen andre personer enn sin kjære?

[Gjest Cityrella]

Akkurat det der er et underlig fenomen. Jeg vet om flere menn som både flørter mye og tildels går lenger enn flørt. Disse er temmelig kontrollerende og sjalu overfor kona.

Kanskje et utslag av "På seg selv kjenner man andre?"

For øvrig mener jeg at det beste er om man setter grenser for seg selv i forholdet, ikke for partneren. Sånn har i alle fall vi det.

Av enkelte her inne har dette blitt tolket som at jeg tolererer hva som helst.

Det er rettere å si at jeg ikke nekter ham noe som helst, og at jeg ikke bryr meg om å kontrollere og sjekke og få full rapport om hva han gjør. Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro.

I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det.

Han må selv sette grensene, enten han er på utdrikningslag, på guttetur eller på konferanse med jobben.

Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv.

Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det.

Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen.

"Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro."

Nei, det er klart man vil tro det om sin kjæreste, det gjør jo jeg også det. Men problemet er jo bare at det gjorde sikkert A og B og det, men enda så var kjærestene deres utro, ikke sant? Du skjønner hva jeg mener?

Hvis du mener at min mann ikke vil være utro fordi jeg tror ikke han vil det, betyr jo det at alle damene til menn som har vært utro, måtte tro at mennene deres ville det da...

Men det er jo uansett ikke noen grunn til å holde noen i bånd, men litt sunt vett synes jeg man bør bruke, og det å vite hvor kjæresten var og hva han gjorde, det synes jeg faktisk man bør både få vite og lure på. Men ikke som et 3 grads forhør da selvsagt.

"I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det."

Lyst til å være utro mener du? Likevel er så mange det.. hvordan forklarer du det da?

"Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv."

Ja, men for meg ville det ikke vært ok om han syntes det var greit å danse tett. Da hadde vi ikke samme syn på hvor grensa går.

"Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det."

Selvsagt, hvem ellers?

"Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen."

Det kommer litt ann på hvor mye han respekterer deg da, og hvor mye han bryr seg om hva du føler og måtte ønske. Bryr han seg ikke gjør han jo som han vil uansett.

Jeg synes det er greit å ha klarlagt grensene jeg, snakket om det. Da vet man jo hvilket syn den andre har.

[Gjest Cityrella]

Det var vel det som var tema for drømmen. I drømmen så jeg hvor enkelt det var for han å snike seg unna med venninnen uten at jeg oppdaget noe.

Virkeligheten er den at jeg kjenner begge, og kan ikke tenke meg at de ville finne på noe sånt! Jeg tror egentlig ikke han er typen til å bedra heller. Men hvem er vel det, eller hva?

Nei, hadde man sett at noen var typen til å bedra hadde man neppe vært sammen med vedkommende.

Jeg vet om kun et tilfelle hvor en gutt med kjæreste var mye sammen med vennina si alene, som også var kjæresten til kompisen hans, og de to hadde sex, og ødela alle fire forholden. Begge kjæreste forholdene, og vennskapene.

Det han sa om det etterpå at det hadde måtte skjedd før eller senere så mye de to var sammen, så god tone de hadde, og når de også overnattet alene sammen etter en fest fesk (var i fylla det skjedde).

[morsan]

Ja, jeg og synes det virker som mange etter noen år bare begynner å stole blindt på partneren. Dytter han til syden med gutta omtrent for å få litt tid alene, uten tanke på om han kanskje finner på noe. Det er liksom ikke aktuelt.

Sannheten er jo at halvparten av oss faktisk finner på noe tull, og det synes jeg man bør ha i bakhodet. Man skal ikke ta den andre for gitt, men heller ikke kontrollere og kvele.

"Sannheten er jo at halvparten av oss faktisk finner på noe tull, "

Ja, men sier at 50% av oss alle er utro, så hvis det ikke er deg selv, ja da må det være partneren din! ;-)

[Gjest Cityrella]

"Sannheten er jo at halvparten av oss faktisk finner på noe tull, "

Ja, men sier at 50% av oss alle er utro, så hvis det ikke er deg selv, ja da må det være partneren din! ;-)

Ja, ikke sant;)

Det jeg lurer på når de regner ut hvor mange % av oss som er utro, mener de da hvor mange som er utro en eller annen gang i livet, eller per forhold?

[mil1365380270]

Akkurat det der er et underlig fenomen. Jeg vet om flere menn som både flørter mye og tildels går lenger enn flørt. Disse er temmelig kontrollerende og sjalu overfor kona.

Kanskje et utslag av "På seg selv kjenner man andre?"

For øvrig mener jeg at det beste er om man setter grenser for seg selv i forholdet, ikke for partneren. Sånn har i alle fall vi det.

Av enkelte her inne har dette blitt tolket som at jeg tolererer hva som helst.

Det er rettere å si at jeg ikke nekter ham noe som helst, og at jeg ikke bryr meg om å kontrollere og sjekke og få full rapport om hva han gjør. Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro.

I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det.

Han må selv sette grensene, enten han er på utdrikningslag, på guttetur eller på konferanse med jobben.

Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv.

Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det.

Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen.

Ja, det virker som noen tror dere lar alt flyte, og at du ikke bryr deg om noen ting ;-) Sier mer om de, spør du meg?!

Jeg kan godt la være ting hvis det plager kjæresten, det er null problem. Hvis man ikke kan si at noe plager en, da blir det ikke noe godt forhold, tror jeg. Dessuten kan man da avmystifisere og på den måten ufarliggjøre.

Jeg strekker meg langt, jeg, hvis det er MITT valg. Hvis jeg kan gjøre det for å være god, ikke fordi noen truer eller griner seg til ting. Da reagerer jeg helt motsatt. Rart sånne kontrollerende mennesker ikke skjønner det?

[morsan]

Ja, ikke sant;)

Det jeg lurer på når de regner ut hvor mange % av oss som er utro, mener de da hvor mange som er utro en eller annen gang i livet, eller per forhold?

Jeg nekter ihvertfall å tro at 50 % _til enhver tid_ er utro!

Uten å verken ha forsket på dette eller ha lest statistikk om dette, så skulle jeg tro at de aller fleste som har vært utro har hatt en eller flere engangsopplevelser, og ikke langvarige forhold bak den annens rygg.

Men man _hører_ kanskje vel så ofte om det siste, fordi det er vanskeligere å holde skjult i det uendelige.

[Gjest Sinai]

"Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro."

Nei, det er klart man vil tro det om sin kjæreste, det gjør jo jeg også det. Men problemet er jo bare at det gjorde sikkert A og B og det, men enda så var kjærestene deres utro, ikke sant? Du skjønner hva jeg mener?

Hvis du mener at min mann ikke vil være utro fordi jeg tror ikke han vil det, betyr jo det at alle damene til menn som har vært utro, måtte tro at mennene deres ville det da...

Men det er jo uansett ikke noen grunn til å holde noen i bånd, men litt sunt vett synes jeg man bør bruke, og det å vite hvor kjæresten var og hva han gjorde, det synes jeg faktisk man bør både få vite og lure på. Men ikke som et 3 grads forhør da selvsagt.

"I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det."

Lyst til å være utro mener du? Likevel er så mange det.. hvordan forklarer du det da?

"Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv."

Ja, men for meg ville det ikke vært ok om han syntes det var greit å danse tett. Da hadde vi ikke samme syn på hvor grensa går.

"Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det."

Selvsagt, hvem ellers?

"Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen."

Det kommer litt ann på hvor mye han respekterer deg da, og hvor mye han bryr seg om hva du føler og måtte ønske. Bryr han seg ikke gjør han jo som han vil uansett.

Jeg synes det er greit å ha klarlagt grensene jeg, snakket om det. Da vet man jo hvilket syn den andre har.

Jeg velger å stole på samboeren min, og føler ikke behov for å etterforske og kontrollere han.

Men de som har "stjålet" en mann fra en annen dame bør nok være på vakt! En gang utro, alltid utro. Det ligger i samvittigheten.

[Mrs. Wallace]

Da jeg traff mannen min, hadde vi begge kvittet oss med hver vår kontrollerende og sjalu kjæreste, og var dermed rørende enige om hvordan ting egentlig skulle være.

Det viste seg å holde stikk. Vi er rause begge to, og det fungerer stort sett helt utmerket. Vi har venner av begge kjønn, gjør ting hver for oss - og har alltid ting å prate om når vi er sammen.

Det eneste som måtte ha gjort historien vår bedre, var om vi hadde klart å spleise våre respektive ekser - for holdningsmessig var de en "match made in heaven". ;o)

Jeg kjenner mange som nesten ikke har behov for å ha noe sosialt samvær uten partner, og det er sikkert fint for dem - så lenge de er samstemte på det.

Jeg hadde blitt gæern.

[Gjest Cityrella]

Jeg velger å stole på samboeren min, og føler ikke behov for å etterforske og kontrollere han.

Men de som har "stjålet" en mann fra en annen dame bør nok være på vakt! En gang utro, alltid utro. Det ligger i samvittigheten.

Jeg tror ikke på det med en gang utro, alltid utro.

Det finnes mange som er i forhold de ikke egentlig trives i, men ikke får ut fingern til å bryte ut før de finner en ny, en som kan få gitt dem sparket bak de trenger.

Hvis de får det bra med den nye, ser jeg ikke det som mer sannsynlig at de er utro enn andre. Den som har vært utro er smertelig klar over konsekvensene for det da, og kan slik bli avskrekket fra å være det igjen.

[Babette]

Ja, det virker som noen tror dere lar alt flyte, og at du ikke bryr deg om noen ting ;-) Sier mer om de, spør du meg?!

Jeg kan godt la være ting hvis det plager kjæresten, det er null problem. Hvis man ikke kan si at noe plager en, da blir det ikke noe godt forhold, tror jeg. Dessuten kan man da avmystifisere og på den måten ufarliggjøre.

Jeg strekker meg langt, jeg, hvis det er MITT valg. Hvis jeg kan gjøre det for å være god, ikke fordi noen truer eller griner seg til ting. Da reagerer jeg helt motsatt. Rart sånne kontrollerende mennesker ikke skjønner det?

Jeg er enig i at man må kunne si fra hvis noe plager en.

Men selv om jeg hadde sagt at jeg misliker at han snakker så mye i telefonen med eksen, ville han ikke slutte med det.

Jeg må godta at han til en viss grad føler ansvar for henne, og bruker en del tid på å hjelpe henne. (Kan ike gå noe mer inn på dette her).

Men grunn til å være sjalu er det i alle fall ikke, det vet jeg.

Jeg kan heller ikke drive og lytte for å sjekke at de snakker kun om ungene.

Skjønner du hvor jeg vil? Nå har jeg ikke sagt noe om dette, men om jeg så hadde gjort, ville han ikke kunnet etterkomme mitt egoistiske ønske om å la hene seile sin egen sjø. Han har flere å ta hensyn til enn meg.

Bagasjen man har som skilt far kan man ikke bare legge fra seg. Den er som en ryggsekk som alltid er på.

[mil1365380270]

Jeg er enig i at man må kunne si fra hvis noe plager en.

Men selv om jeg hadde sagt at jeg misliker at han snakker så mye i telefonen med eksen, ville han ikke slutte med det.

Jeg må godta at han til en viss grad føler ansvar for henne, og bruker en del tid på å hjelpe henne. (Kan ike gå noe mer inn på dette her).

Men grunn til å være sjalu er det i alle fall ikke, det vet jeg.

Jeg kan heller ikke drive og lytte for å sjekke at de snakker kun om ungene.

Skjønner du hvor jeg vil? Nå har jeg ikke sagt noe om dette, men om jeg så hadde gjort, ville han ikke kunnet etterkomme mitt egoistiske ønske om å la hene seile sin egen sjø. Han har flere å ta hensyn til enn meg.

Bagasjen man har som skilt far kan man ikke bare legge fra seg. Den er som en ryggsekk som alltid er på.

Sånn er det når det har kommet barn til verden, de må gå først. Og du hadde ikke likt ham like godt om han ikke var ansvarsfull, man må se hele bildet.

[Gjest Sinai]

Jeg tror ikke på det med en gang utro, alltid utro.

Det finnes mange som er i forhold de ikke egentlig trives i, men ikke får ut fingern til å bryte ut før de finner en ny, en som kan få gitt dem sparket bak de trenger.

Hvis de får det bra med den nye, ser jeg ikke det som mer sannsynlig at de er utro enn andre. Den som har vært utro er smertelig klar over konsekvensene for det da, og kan slik bli avskrekket fra å være det igjen.

Alle kommer til et punkt i livet, der parforholdet blir vankelig. Det er ihvertfall jeg forberedt på. Klarer man å jobbe seg igjennom det sammen, eller finner man ut at man må gå hver sin vei? Synes ikke dårlig forhold er noen god unnskyldning, man må ta ansvar og gå ut av et dårlig forhold før man innleder et nytt.

Dessuten er jeg lei av folk som mener at sex er en menneskerett, og at det dermed er greit å ha seg med andre hvis man ikke får nok hjemme!

[Babette]

"Jeg stoler jo på ham.

Han ønsker jo ikke å være utro. Noen ser ut til å mene at hvis man ikke holder kjæresten i bånd, vil han ramle utfor. Men det er jo det samme som å si at alle har lyst til å være utro."

Nei, det er klart man vil tro det om sin kjæreste, det gjør jo jeg også det. Men problemet er jo bare at det gjorde sikkert A og B og det, men enda så var kjærestene deres utro, ikke sant? Du skjønner hva jeg mener?

Hvis du mener at min mann ikke vil være utro fordi jeg tror ikke han vil det, betyr jo det at alle damene til menn som har vært utro, måtte tro at mennene deres ville det da...

Men det er jo uansett ikke noen grunn til å holde noen i bånd, men litt sunt vett synes jeg man bør bruke, og det å vite hvor kjæresten var og hva han gjorde, det synes jeg faktisk man bør både få vite og lure på. Men ikke som et 3 grads forhør da selvsagt.

"I et godt og forpliktende forhold har man ikke lyst til det."

Lyst til å være utro mener du? Likevel er så mange det.. hvordan forklarer du det da?

"Det er helt søkt for meg å si at å danse vanlig er OK, å danse tett er ikke OK. Dette styrer han selv."

Ja, men for meg ville det ikke vært ok om han syntes det var greit å danse tett. Da hadde vi ikke samme syn på hvor grensa går.

"Skulle han likevel være utro, må han selv ta ansvaret for det."

Selvsagt, hvem ellers?

"Det er bra naivt å tro at det ville gjort noe fra eller til om jeg hadde "forbudt" ham å ta en nightcap med en kvinnelig kollega på rommet.

Eller å overnatte hos eksen."

Det kommer litt ann på hvor mye han respekterer deg da, og hvor mye han bryr seg om hva du føler og måtte ønske. Bryr han seg ikke gjør han jo som han vil uansett.

Jeg synes det er greit å ha klarlagt grensene jeg, snakket om det. Da vet man jo hvilket syn den andre har.

Du tror altså at det er større sjanse for at han skal være utro hvis jeg aldri ber om referat fra reiser og konferanser? Jeg er ikke enig.

Men nå med det jo sies at jeg ikke er det minste redd for at han skal være utro. Dette fordi:

1) Han har ikke sansen for engangsopplevelser og tilfeldig sex. Han er dessuten svært beskjeden, og langt fra noen flørt og "womanizer".

2) Om han likevel skulle være utro, ville det ikke være verdens undergang for meg. Jeg er redd for å miste ham, men kunne tilgitt et tilfeldig, lite krumspring.

Ikke uten smerte, men dog.

Nå vil du antakelig si at da kan han jo like godt være utro, når jeg ser sånn på det. Ja, værså god. hvis det er så dårlig stilt at min "straffereaksjon" er eneste grunn til at han holder seg i skinnet, er det ille stelt med oss.

Det er kjærligheten som holder oss trofast mot hverandre, ikke konsekvensene av utroskap.

[Gjest Cityrella]

Alle kommer til et punkt i livet, der parforholdet blir vankelig. Det er ihvertfall jeg forberedt på. Klarer man å jobbe seg igjennom det sammen, eller finner man ut at man må gå hver sin vei? Synes ikke dårlig forhold er noen god unnskyldning, man må ta ansvar og gå ut av et dårlig forhold før man innleder et nytt.

Dessuten er jeg lei av folk som mener at sex er en menneskerett, og at det dermed er greit å ha seg med andre hvis man ikke får nok hjemme!

Ikke alltid det er så enkelt å gjøre det slutt før man handler. Kan jo hende man er redd personen slipper unna, og et brudd tar tid, men jeg legimitiserer (det måtte bli feil stavet) det ikke for det altså.

Sex er en selvfølge i et forhold vil jeg si, men da med partner da selvsagt.

Men det er jo perioder hvor lysten er mindre, eller andre ting hindrer en i å ha sex så mye, da må en respektere det. Men hvis det er mangel på sex uten noen slik grunn, må man nesten vurdere forholdet. Det er IKKE greit å få seg noe utenom.

[morsan]

Jeg er enig i at man må kunne si fra hvis noe plager en.

Men selv om jeg hadde sagt at jeg misliker at han snakker så mye i telefonen med eksen, ville han ikke slutte med det.

Jeg må godta at han til en viss grad føler ansvar for henne, og bruker en del tid på å hjelpe henne. (Kan ike gå noe mer inn på dette her).

Men grunn til å være sjalu er det i alle fall ikke, det vet jeg.

Jeg kan heller ikke drive og lytte for å sjekke at de snakker kun om ungene.

Skjønner du hvor jeg vil? Nå har jeg ikke sagt noe om dette, men om jeg så hadde gjort, ville han ikke kunnet etterkomme mitt egoistiske ønske om å la hene seile sin egen sjø. Han har flere å ta hensyn til enn meg.

Bagasjen man har som skilt far kan man ikke bare legge fra seg. Den er som en ryggsekk som alltid er på.

Far eller ikke far er jo veldig viktig her, da.

For min del ville jeg ha følt det SVÆRT merkelig hvis mannen min til stadighet var på telefon med tidligere samboer! *he he*

[Gjest du traff et ømt punkt nå]

Da synes jeg du skal ta kontakt med kompisen igjen. Ekte venner er der fremdeles til tross for slike ting. Og jeg snakker av erfaring på sett og vis.

Da blir det bråk i heimen, vet du.

*fåret smil*

[Babette]

Far eller ikke far er jo veldig viktig her, da.

For min del ville jeg ha følt det SVÆRT merkelig hvis mannen min til stadighet var på telefon med tidligere samboer! *he he*

Men hvis han mot formodning skulle bli din eks en gang i framtida, ville du vel ikke like det om hans nye prøver å hindre dere i ha kontakt?

[Gjest Cityrella]

Du tror altså at det er større sjanse for at han skal være utro hvis jeg aldri ber om referat fra reiser og konferanser? Jeg er ikke enig.

Men nå med det jo sies at jeg ikke er det minste redd for at han skal være utro. Dette fordi:

1) Han har ikke sansen for engangsopplevelser og tilfeldig sex. Han er dessuten svært beskjeden, og langt fra noen flørt og "womanizer".

2) Om han likevel skulle være utro, ville det ikke være verdens undergang for meg. Jeg er redd for å miste ham, men kunne tilgitt et tilfeldig, lite krumspring.

Ikke uten smerte, men dog.

Nå vil du antakelig si at da kan han jo like godt være utro, når jeg ser sånn på det. Ja, værså god. hvis det er så dårlig stilt at min "straffereaksjon" er eneste grunn til at han holder seg i skinnet, er det ille stelt med oss.

Det er kjærligheten som holder oss trofast mot hverandre, ikke konsekvensene av utroskap.

"Du tror altså at det er større sjanse for at han skal være utro hvis jeg aldri ber om referat fra reiser og konferanser? Jeg er ikke enig."

Nei, er han utro så er han utro. Men du kommer jo ikke til å få rede på det om du aldri vet hva han gjør da, da er det lett å skjule det. Uansett er det da vel vanlig å snakke om hva en opplever?

"1) Han har ikke sansen for engangsopplevelser og tilfeldig sex. Han er dessuten svært beskjeden, og langt fra noen flørt og "womanizer"."

Tror du han ville sagt til deg som er kjæresten hans at han syntes ONS fristet og var spennende? Bare fordi han ikke har vært typen før hindrer da ikke lysten til å være der?

"2) Om han likevel skulle være utro, ville det ikke være verdens undergang for meg. Jeg er redd for å miste ham, men kunne tilgitt et tilfeldig, lite krumspring."

Hvis han vet det, har han jo ingenting å frykte da. Du tilgir han jo, så da er det bare å kjøre på OM han skulle få lyst.

Har sett en artikkel på det, kan se om jeg finner den, at den første og fremste grunne til at menn IKKE var utro, var for at de var redd for å bli oppdaget, og konsekvensen av dette.

De ville altså ikke hatt så skrupler om de visste det ikke kom ut. Betenkelig, men sikkert noe i det.

"Det er kjærligheten som holder oss trofast mot hverandre, ikke konsekvensene av utroskap."

Ja, men det virker som du tror at alle som er utro manlger kjærlighet, at alle som blir sveket vet at han ikke kommer til å være trofast, at alle som blir sveket ikke stolte på partneren.

Jeg tror ikke heller at min kjære vil være utro mot meg. Men jeg er faktisk ikke så dum og naiv at DET gjør at jeg tror at noe sånt aldri kan hende meg. Det kan hende med hvem som helst.

Jeg går likevel ikke rundt og tror han er det eller kommer til å være det, men jeg er klar over at det KAN skje, selv med meg oss, selv om jeg føler vi har et perfekt forhold.

[morsan]

Men hvis han mot formodning skulle bli din eks en gang i framtida, ville du vel ikke like det om hans nye prøver å hindre dere i ha kontakt?

Riktig!

Det er ikke sammenlignbart å ha en mann MED særkullsbarn og en mann UTEN.

Og når det gjelder de menn og damer som ikke har barn fra før, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal drive å ha så mye kontakt med eksen.

jeg har heldigvis aldri vært nødt til å sette noen grenser, for det er ikke naturlig for verken han eller for eksen at de opprettholder kontakt med hverandre. Tross alt var det en grunn til at det ble slutt.

[Babette]

"Du tror altså at det er større sjanse for at han skal være utro hvis jeg aldri ber om referat fra reiser og konferanser? Jeg er ikke enig."

Nei, er han utro så er han utro. Men du kommer jo ikke til å få rede på det om du aldri vet hva han gjør da, da er det lett å skjule det. Uansett er det da vel vanlig å snakke om hva en opplever?

"1) Han har ikke sansen for engangsopplevelser og tilfeldig sex. Han er dessuten svært beskjeden, og langt fra noen flørt og "womanizer"."

Tror du han ville sagt til deg som er kjæresten hans at han syntes ONS fristet og var spennende? Bare fordi han ikke har vært typen før hindrer da ikke lysten til å være der?

"2) Om han likevel skulle være utro, ville det ikke være verdens undergang for meg. Jeg er redd for å miste ham, men kunne tilgitt et tilfeldig, lite krumspring."

Hvis han vet det, har han jo ingenting å frykte da. Du tilgir han jo, så da er det bare å kjøre på OM han skulle få lyst.

Har sett en artikkel på det, kan se om jeg finner den, at den første og fremste grunne til at menn IKKE var utro, var for at de var redd for å bli oppdaget, og konsekvensen av dette.

De ville altså ikke hatt så skrupler om de visste det ikke kom ut. Betenkelig, men sikkert noe i det.

"Det er kjærligheten som holder oss trofast mot hverandre, ikke konsekvensene av utroskap."

Ja, men det virker som du tror at alle som er utro manlger kjærlighet, at alle som blir sveket vet at han ikke kommer til å være trofast, at alle som blir sveket ikke stolte på partneren.

Jeg tror ikke heller at min kjære vil være utro mot meg. Men jeg er faktisk ikke så dum og naiv at DET gjør at jeg tror at noe sånt aldri kan hende meg. Det kan hende med hvem som helst.

Jeg går likevel ikke rundt og tror han er det eller kommer til å være det, men jeg er klar over at det KAN skje, selv med meg oss, selv om jeg føler vi har et perfekt forhold.

Det er mange grunner til at folk er utro. De kan godt ha det godt i forholdet.

Men de har dårlige bremser.

Jeg hadde veldig dårlige bremser da jeg var gift. Nå fungerer de veldig godt.

Jeg har visst skiftet bremseklosser.