Utroskap

[Gjest den bedratte]

Er det moralsk riktig å holde tett om utroskap når en er helt sikker på at det foregår?

Hvorfor skal andre ha rett til å sitte på slik viten, mens den bedratte er den siste som får vite?

Jeg bare spør.

[Gjest En annen]

Det er vel derfor det kalles utroskap?

Utrolig vondt å oppleve. Slik jeg ser det er ikke den fysiske aktiviteten detverste, men alle løgnene og sviket.

[Gjest Metherethe]

Hadde jeg vist at noen var utro mot noen jeg bryr meg om, ville jeg sagt ifra til den som var utro at enten fikk vedkommende fortelle det selv, eller så ville jeg gjøre det. Hadde ikek klart å leve med at noen jeg bryr meg om hadde blitt løyet for lenge, uten at jeg gjorde noe. Alle fortjener å vite sannheten. Så kan manselv bestemme om man vil tilgi eller ikke.

[Gjest den som er utro]

Det moralske ansvaret ligger hos den som er utro.

Jeg forstår at man kan blir sint på andre som visste og kunne fortalt, men det blir galt å legge skyld på andre, inkludert den som partneren var utro med.

Legg ansvaret helt og holdent der det hører hjemme.

[laguna1365380434]

Jeg ville ikke sagt det om jeg visste om slikt.

Jeg tror ikke alltid det er den beste løsningen for den bedratte å få vite om utroskap. Jeg tror man fort kan gjøre verre ved å prøve å være "snill" slik.

[Sør]

Du skriver: "når en er helt sikker på at det foregår?"

Hvordan kan andre være sikker på at det er utroskap, og ikke et åpent forhold, eller "akseptert utroskap"?

Med vennlig hilsen

[Lips1365380508]

Hadde jeg vist at noen var utro mot noen jeg bryr meg om, ville jeg sagt ifra til den som var utro at enten fikk vedkommende fortelle det selv, eller så ville jeg gjøre det. Hadde ikek klart å leve med at noen jeg bryr meg om hadde blitt løyet for lenge, uten at jeg gjorde noe. Alle fortjener å vite sannheten. Så kan manselv bestemme om man vil tilgi eller ikke.

Helt enig. Skulle akkurat til å skrive noe tilsvarende, men så innlegget ditt, så da skriver jeg bare under på det

[Mrs. Wallace]

Jeg ville ikke sagt det om jeg visste om slikt.

Jeg tror ikke alltid det er den beste løsningen for den bedratte å få vite om utroskap. Jeg tror man fort kan gjøre verre ved å prøve å være "snill" slik.

Jeg er enig i at man må være litt forsiktig med sånt. Men uansett kan det være en god idé å prate med den som er utro om saken - si at man vet det og høre hvordan det ligger an.

[Gjest den bedratte]

Jeg ville ikke sagt det om jeg visste om slikt.

Jeg tror ikke alltid det er den beste løsningen for den bedratte å få vite om utroskap. Jeg tror man fort kan gjøre verre ved å prøve å være "snill" slik.

Du vat at din venninne blir bedratt. Du sier ingenting. En dag vet hun. Hun spøør deg, visste du? Hva svarer du da?

[Sør]

Du vat at din venninne blir bedratt. Du sier ingenting. En dag vet hun. Hun spøør deg, visste du? Hva svarer du da?

Du forteller din venninne. Hun dør på seg av pinlighet, fordi hun vil ikke at andre skal vite om det de er enige om.

Jeg sier ikke at man aldri skal fortelle, men situasjonen kan være *langt* mer komplisert enn du tror.

Med vennlig hilsen

[Gjest for øgenblinken]

Jeg hadde ei venninne en gang som var sammen med min beste kamerat. Han var litt "dumsnill", kjøpte røyk, kontantkort, fylte bensin på mopeden hennes, kjørte henne steder med bilen sin når hun trengte det, osv osv... Hun tok imot, spurte om mer, og bak ryggen hans styra hun fortsatt på med eksen sin.

Jeg sa fra. Sa først til venninna mi at det var uakseptabelt å holde på sånn, så sa jeg til bestevennen min hva hun drev på med mens han ikke var i nærheten.

Hva det førte til? At jeg ble 2 venner fattigere. Han trodde ikke på meg og ble forbanna fordi han trodde jeg prøvde å ødelegge for dem. Hun ble forbanna fordi jeg la meg borti ting jeg ikke hadde noe med.

Om jeg ville gjort det om igjen? Ja, det tror jeg nok.

Jeg har selv hatt en kjæreste som var utro mot meg, og det visste "alle", og en fortalte meg det. Jeg ble veldig glad for det, gikk tvert til han og konfronterte han med det (for all del, vi var 16 år, var jo ikke verken samboerskap eller barn inni bildet), og gjorde det slutt. Hadde forholdet fortsatt og jeg hadde fått vite lenge etterpå at venninnene mine hadde visst om det hadde jeg blitt skuffet over dem.

Har faktisk selv vært utro og, (mot en annen av 16-års-kjærestene...) og fortalte han det dagen etter "katastrofen". Det ble slutt med det samme, noe jeg absolutt fortjente. Var knust en stund, men så gikk det opp for meg at hadde forholdet vårt vært bra i utgangspunktet hadde jeg ikke funnet på noe sånt tøys, så det var like greit at det endte først som sist.

[Gjest den bedratte]

Du forteller din venninne. Hun dør på seg av pinlighet, fordi hun vil ikke at andre skal vite om det de er enige om.

Jeg sier ikke at man aldri skal fortelle, men situasjonen kan være *langt* mer komplisert enn du tror.

Med vennlig hilsen

_Forsvarer_ du utroskap, Sør?

[Gjest Elextra]

Du vat at din venninne blir bedratt. Du sier ingenting. En dag vet hun. Hun spøør deg, visste du? Hva svarer du da?

Jeg kjenner faktisk til forhold der den ene har vært utro, angrer, og den andre aldri har fått vite det. Det sklir over. og ingen ville vært tjent med at den bedratte hadde fått vite.

[Sør]

_Forsvarer_ du utroskap, Sør?

Nei, hvor mener du jeg gjør det?

Jeg påpeker at det faktisk ikke behøver å være *utroskap*. For eksempel, kan de ha et åpent forhold, eller kanskje de er enige om å ha det slik (på en diskreet måte) eller 100 andre årsaker.

Det er ikke utroskap å ha sex med en annen når partneren vet om det. Utroskap er å bedra noen.

Med vennlig hilsen

[muriel]

Hadde jeg vist at noen var utro mot noen jeg bryr meg om, ville jeg sagt ifra til den som var utro at enten fikk vedkommende fortelle det selv, eller så ville jeg gjøre det. Hadde ikek klart å leve med at noen jeg bryr meg om hadde blitt løyet for lenge, uten at jeg gjorde noe. Alle fortjener å vite sannheten. Så kan manselv bestemme om man vil tilgi eller ikke.

Japp!

[Dorthe]

Det kommer helt an på hvem som var bedratt. Hvis det var den beste venninna mi hadde jeg nok sagt det men ellers så hadde jeg nok holdt munn.

Jeg hadde for 20 år siden en bekjent som ble bedratt og jeg traff henne for et halvt år siden. Hun var blitt bedratt alle disse årene og jeg fortalte henne det. Hun trodde meg ikke for 20 år siden og hun trodde meg ikke nå heller. Hun trodde jeg var sjalu fordi jeg var skilt og hun var gift fremdeles.

[Gjest Elextra]

Skal du si fra til noen må det være til den som er utro. Jeg synes ikke du skal blande deg inn i forholdet mellom de to.

Det forekommer faktisk at noen er utro, angrer, og at det beste for alle er at dette forbigås i stillhet.

Noe helt annet er selvfølgelig om du vet at din beste venninne blir bedratt over tid.

[Gjest Sinai]

Jeg kjenner faktisk til forhold der den ene har vært utro, angrer, og den andre aldri har fått vite det. Det sklir over. og ingen ville vært tjent med at den bedratte hadde fått vite.

Men hvordan kan noen klare å leve med den hemmeligheten? Helt ubegripelig for meg. Tror det hadde lyst igjennom meg hvis jeg hadde gjort noe sånt. Kunne ikke hatt det på samvittigheten.

[Gjest Elextra]

Men hvordan kan noen klare å leve med den hemmeligheten? Helt ubegripelig for meg. Tror det hadde lyst igjennom meg hvis jeg hadde gjort noe sånt. Kunne ikke hatt det på samvittigheten.

Om du forteller om den type utroskap jeg nevner er det kun for å lette din egen samvittighet, eller snarere, for å lempe dine tunge tanker over på partneren.

Den sterke holder slike tanker/erfaringer for seg selv.

[Gjest den bedratte]

Nei, hvor mener du jeg gjør det?

Jeg påpeker at det faktisk ikke behøver å være *utroskap*. For eksempel, kan de ha et åpent forhold, eller kanskje de er enige om å ha det slik (på en diskreet måte) eller 100 andre årsaker.

Det er ikke utroskap å ha sex med en annen når partneren vet om det. Utroskap er å bedra noen.

Med vennlig hilsen

Jeg snakker ikke om ting partneren allerede er informert om!

Jeg snakker om ting som partneren er helt uvitende om og som ikke ingår i noen avtale mellom dem!